ANMELDELSE: Outriders
(Foto: Square Enix)

Rett og slett dritgøy

Ikke akkurat smertefri release, men Outriders imponerer uansett.

Det har ikke vært så mye snakk om utviklerstudioet People Can Fly før Outriders. Litt rart kanskje, med tanke på at de har spill som klassikeren Bulletstorm bak seg, samt andre relativt sett store spill.

Spesielt Bulletstorm var en forfriskende og morsom spillopplevelse da det kom, med kul action og masse bra skyting. Dette har utviklerne tatt med seg inn i Outriders, blandet sammen Gears of War, Diablo og Destiny og lagd et spill som sparker godt fra seg – når det funker.

For joda, den første helgen etter slipp har vært tøff for selskapet. De har slitt enormt med serverene, feil på flere plattformer og problemer med at krysspilling og spilling sammen med andre ikke fungerer optimalt. De har jobbet og forbedret masse i løpet av påskehelgen, og de siste dagene har jeg opplevd det som mer eller mindre problemfritt. Krysspilling mellom PC og konsoll er fortsatt skakkjørt, men utviklerne er på ballen.

Mørkt og dystert

Jordkloden er i ferd med å gå under, og du er en av de heldige utvalgte som får være med på en romreise til Enoch, planeten som skal bli menneskehetens neste hjem. Ting går ad undas ganske fort etter landing, og hovedpersonen havner i cryo-søvn i 30 år. 

 

Enoch blir herjet av krig og elendighet, i tillegg til noen fæle elektromagnetiske stormer som tar livet av nesten alt, men gir noen få utvalgte supernaturlige krefter. Du er en av disse, og må sammen med en brokete samling mennesker prøve å etablere et liv bortenfor de fæle stormene.

Historien i spillet er ikke fantastisk på noen som helst måte, men den er mer enn god nok. Dette er teit actionfilm-moro som underholder godt uten å stikke veldig dypt. Allikevel tas det opp tematikk som kolonisering, slaveri og rasesegregering i spillet uten å gjøre seg bort. Stemmeskuespillet og dialogene er ujevne, noen ganger er det skikkelig bra, andre ganger ikke helt der. Jeg setter pris på at utviklerne lar figurene gi litt beng, være akkurat så røffe og brutale som de trenger for å få gjort det de skal. 

Det er forfriskende å ikke spille en helt som uansett hvem eller hva det måtte være skal gjøre «den rette tingen». Protagonisten i Outriders har en plan som skal gjennomføres, og den skal gjøres uansett hvem eller hva som står i veien av fiender eller hinder. I tillegg til vil jeg gi et lite nikk til Jakub, spilt av Dmitry Chepovetsky, som kanskje er spillets kuleste figur og som leverer meget godt stemmeskuespill hele veien.

Hele kampanjen i spillet er stor og full av innhold. Jeg vil anslå at du runder rundt 25 timer hvis du bare skal skyte deg i gjennom hovedhistorien på egen hånd. Slenger du på alt av sideoppdrag og muligheter som åpner seg mut slutten, ender du fort på det dobbelte. Selv om noen deler av kampanjen og noen av områdene kjennes litt lite utarbeidet ut sammenlignet med andre, likte jeg veldig godt progresjonen og driven hele veien gjennom.

Heftige kamper

En god historie og områder er en ting, men til syvende og sist er det kampsystemet som gjør at jeg synes det er helt greit å «grinde» utstyr i timesvis etter kampanjedelen er over. For selv etter rundt 50 timer med spillet er jeg på ingen som helst måte lei. Kampene er veldig gode, og måten utviklerne har balansert evner med skytefølelse i spillet føles helt konge. 

 

Helt i starten av spillet velger du en av fire klasser: Trickster, Pyromancer, Devastator eller Technomancer. Alle har sin spillestil og sine evner, og tre ulike retninger på talenttreet sitt. Samtlige kan bruke alle slags våpen – der er det ingen restriksjoner. Jeg valgte Technomancer, som får tilgang til en rekke ulike verktøy og gadgets, og kan mane fram en rakettskyter eller minigun. I tillegg fikk jeg mye annet moro i arsenalet, blant annet et skytetårn. Begrensningen ligger i at du kun kan ha tre aktive evner samtidig. De har ulike nedkjølingstid, og det er opp til deg å balansere offensive og defensive evner slik at det fungerer for deg og din spillestil.

En annen ting som skiller klassene fra hverandre, og som skiller Outriders fra andre skytespill, er måten du leger skade på. Techomancer-klassen får tilbake helse basert på mengden med skade den gjør. Den har for så vidt også en evne som leger (som eneste klasse i spillet), men hovedparten kommer fra skade.

Det som gjør dette systemet så kult er at det tvinger deg til å komme deg ut av dekning, spille aggresivt og søke etter fiendene for å holde deg i livet. Ut og fram, ta livet av fiendene og hold deg aktiv så holder du deg også i livet. Det er skikkelig gøy, og selv om kamparenaene i spillet er vel tydelige og du vet at det kommer en kamp rett rundt hjørnet, er det like fordømt gøy hver eneste gang.

Ta med et smart skaleringssystem der ikke bare ditt nivå teller, men også noe som kalles World Tier, så blir det bare enda mer gøy. Jo høyere World Tier, jo vanskeligere blir det. Men samtidig får du bedre utstyr som dukker opp på et høyere nivå, og du kan bruke gjenstander som er høyere nivå enn det du selv er. 

 

For Outriders er ikke bare et skytespill, det er også et loot-spill. Sammenligningen med spill som Destiny 2, The Division 2 og andre er legitim, men jeg vil også si at Outriders henter mye inspirasjon fra spill som Diablo-serien. Du får så mange gjenstander, med så mange forskjellige egenskaper og modifikasjoner her at det blir nesten litt vel mye. Her kan alt tilpasses og mekkes slik at figuren din mer eller mindre oser over av synergier mellom evner, våpen og modifikasjoner. Det er skikkelig gøy å mekke sammen et sett med utstyr som meier ned fiender, gir deg masse defensive lag og samtidig gir deg masse helse og ammunisjon tilbake hele tiden.

Det er mye rom for å gjøre figuren helt din egen, og det vedvarer så å si gjennom hele spillets gang. Variasjonen i utstyret er stor, og du må regne med å bruke en god del tid på å rydde og sortere gjennom utstyret ditt. Menysystemet er relativt likt Destiny 2, og det fungerer helt greit. Litt flere sorteringsvalg hadde kanskje vært fint, men alt i alt så fungerer det.

Mye å mekke

I tillegg kan du lage, oppgradere og modifisere på utstyret ditt i et velfungerende craftingsystem. Når du bryter ned gjenstander eller våpen som har modifikasjoner, lagres disse i en bank. Når du da senere får et våpen som er nesten perfekt, men der en modifikasjon ikke passer helt inn, så kan du bare bytte den ut med den du vil ha (så fremt du har lagret den fra før av). Dermed blir det litt lettere å få de perfekte gjenstandene til den «builden» du jobber mot, selv om det kan ta tid å få det akkurat slik du vil.

 

Og her ligger mye av det som gjør spillet verdt å fortsette med etter kampanjedelen: å prøve å få figuren din til å meste de høyeste World Tier og Challenge Tier, å få det beste utstyret med de beste egenskapene slik at du gjør de raskest mulig. Mye av gjenspillbarheten og «loopen» kan minne mye om Diablo 3, i at du gjør forskjellige utfordringer for å få bedre utstyr slik at figuren blir mye sterkere og bedre. Eller kanskje du vil prøve en annen spillestil med helt annet utstyr og andre valg på talentreet.

Outriders er nok ikke en helt utømmelig spillopplevelse. Du blir etter hvert ferdig med alt spillet har å gi deg, men det er så mye og så bra frem til det punktet, med alle sideoppdragene, jakt på ulike beist og lignende som krydrer og gir variasjon i spillet. Alt kan også spilles på nytt, både historieoppdrag og sideoppdrag, så ingenting blir låst.

Konklusjon

Outriders er rett og slett dritgøy. Jeg har ikke kjedet meg et eneste sekund i en kamp, jeg har aldri snodd meg unna å kjempe mot fiender, og alle episke og legendariske gjenstander jeg får møtes med samme euforiske glede selv etter 50 timer. Alt dette er i all hovedsak takket være et kampsystem som fungerer innmari bra.

Skytefølelsen og variasjonen mellom våpentypene er solid. Evnene du får er kule, og de fire klassene har sin unike spillestil og spillefølelse, og hver og en er unike og bra på sine måter. Historien er bedre enn alle andre lignende «looter-shooter»-spill, og stemmeskuespill holder mål.

Ja, du burde gi Outriders en sjanse, rett og slett fordi det er kult. People Can Fly har satt en ny standard, og jeg tipper flere utviklere vil la seg inspirere av flere av designvalgene de har gjort. 

Outriders kan kjøpes til Xbox Series X/S, Xbox One, PC, PlayStation 4 og PlayStation 5 (testet). Spillet er også tilgjengelig på abonnementstjenesten Xbox Game Pass til konsoll. Alle skjermblidene i artikkelen, bortsett fra toppbildet, er tatt av anmelder. 

Vurdering

"Outriders er rett og slett dritgøy."

Kommentarer (24)

Forsiden akkurat nå

Til toppen