Anmeldelse

Sam & Max: The Penal Zone

Hund og kanin på nye eventyr

En gal ape vil ta over verden, men stoppes av en hund og en kanin-ting.

Radarparet Sam og Max er tilbake i en ny sesong episodebaserte eventyrspill fra skaperne av Tales of Monkey Island. Sam er en snakkende hund med dress, mens Max er et kaninaktig vesen med skarpe tenner og en forkjærlighet for vold. Sammen utgjør de Frilanspolitiet, som eksisterer for å ta knekken på kriminelle, terrorister og andre trusler mot verdensfreden. Dette er den tredje sesongen med Sam & Max, og handlingen fortsetter sånn omtrent der den forrige sesongen sluttet. Det betyr for eksempel at Max fortsatt jobber som USAs president på si.

Politiet tar seg visse friheter i New York.

Hva kalte du det?!

Den første av sesongens fem episoder heter The Penal Zone, og her har jordkloden fått besøk av en gorillalignende general fra det ytre rom. Han sier han kommer i fredens ærend, men Sam og Max er ikke overbevist. De har nemlig sett fremtiden. Og det har, for så vidt, du også. The Penal Zone starter nemlig midt i deres fremtidige forsøk på å hindre den åpenbart ganske onde generalen i å ødelegge New York, og først etter at de har lykkes i dette vender vi tilbake til «nåtiden», og romgeneralens tilsynelatende fredelige ankomst.

Har Sam og Max plutselig blitt synske, spør du kanskje – og svaret er ja. I alle fall Max. Greia er nemlig at hans mildt sagt unike hjerne gjør ham til den ideelle brukeren av eldgamle, magiske leketøy som tilbyr en rekke overnaturlige egenskaper. Et av dem gir ham evnen til å se fremtiden, et annet gir ham evnen til å teleportere seg, og et tredje gir ham den litt skremmende egenskapen til å forvandle seg til hva som helst – så lenge han ser et bilde av det.

I starten er han imidlertid kun synsk. Dette får likevel store følger for både spillet og historien. Max kan nemlig titte på utvalgte ting, og få en liten visjon fra fremtiden. Det burde være unødvendig å påpeke hvor nyttig en slik funksjon kan være i et eventyrspill. Tenk deg for eksempel at du ser en visjon av Sam og Max som finner en fil i en kake. Da vet du at det kan lønne seg å prøve å få tak i den kaken, og at det faktisk er en fil i den. I tillegg indikeres det selvsagt at du på et eller annet tidspunkt kommer til å trenge en slik fil, for som vi alle vet er det sjeldent man finner unyttige ting i denne sjangeren.

Max er synsk.

Nå tenker du gjerne at muligheten til å se fremtiden gjør spillet alt for lett, ved at løsningene røpes før du i det hele tatt får mulighet til å tenke dem ut selv. Slik er det heldigvis ikke. Visjonene er ekstremt nyttige, men hovedfunksjonen deres er ikke å røpe hvordan du skal løse spillets mange nøtter. I stedet gir de viktige hint om hva som faktisk er målene dine. Vanligvis er fremtidsvisjonen integrert i selve løsningen; uten å ha sett at de finner en fil i en kake, er det slett ikke sikkert verken Sam eller Max gidder å forsøke å få tak i den nevnte kaken.

Ja, det er litt rart at kunnskapen om at du kommer til å gjøre noe i fremtiden er den eneste grunnen til at du velger å gjøre akkurat den tingen i utgangspunktet, og at det på den måten er hendelser i fremtiden som bestemmer hva man gjør i nåtiden, men det er best å ikke tenke for nøye over slike ting.

Max' finurlige evne til å se fremtiden blir raskt en integrert del av spillet, og det tar ikke lang tid før du lurer på hvordan du i det hele tatt har klart deg uten den. Senere blir også egenskapen til å teleportere seg (og alle som eventuelt berører ham) fra ett sted til et annet et sentralt element, og resultatet er mange fantasifulle og artige nøtter.

Spøkelseshus?

Fantasifulle nøtter

Telltale Games skal ha skryt for måten de har brukt de nye egenskapene til å lage spennende situasjoner utenom det vanlige, og The Penal Zone føles rett og slett langt friskere enn jeg hadde forventet. Hovedgrunnen er nettopp disse nye egenskapene. Eventyrspill av denne typen har lett for å bli litt forutsigbare, med nøtter som stort sett fokuserer på å plukke opp alt du kommer over og så kombinere tingene du har fått med deg på mer eller mindre fantasifulle måter. Max' overnaturlige egenskaper har gitt Telltale et bredere spekter med muligheter å spille på, og det merkes.

Ellers er den nye Sam & Max-episoden omtrent som forventet. Her får vi massevis av humor og absurde situasjoner, og gjensyn med en rekke figurer fra de tidligere spillene. Akkurat dette kan være en ulempe for nye spillere (dette er den første sesongen som kommer til PS3), da det er en god del referanser til ting som har skjedd i de to forrige sesongene. Vi hopper rett inn i en eksisterende verden, og jeg kan godt tenke meg at nykommere vil føle seg litt forkomne til tider. Et kritisk problem tror jeg nok likevel ikke det er; figurene er såpass overfladiske at man raskt lærer dem å kjenne uansett.

Men kanskje er handlingen litt for absurd. Jeg vet at å si noe slikt om et Sam & Max-spill er litt som å banne i kirken, men tingen er at alt er så fjernt og urealistisk at handlingen ikke klarer å engasjere meg. Det blir rett og slett bare en vanlig dag på jobben til Sam og Max. Heldigvis er de individuelle situasjonene morsomme nok til at jeg likevel koste meg med spillet – og spennende historier er vel noe verken Telltale eller Sam & Max er kjent for.

Max og Sam.

Kontroller til besvær

De to forrige Sam & Max-sesongene brukte det tradisjonelle pek-og-klikk-grensesnittet vi kjenner fra LucasArts' klassikere, og det fungerte glimrende. Det var enkelt å bruke, lett å lære og ekstremt effektivt. Problemet er at dette systemet er avhengig av en mus, og det er en luksus man ikke kan anta at PS3-eiere har. Derfor har Telltale nå valgt å gå bort fra det klassiske grensesnittet, også på PC. I stedet kontrollerer du Sam direkte, enten ved hjelp av piltastene, håndkontroller eller å «dra» musen i den retningen du vil han skal bevege seg. Det er med andre ord omtrent samme system som Telltale brukte i Tales of Monkey Island og Wallace & Gromit.

For PS3-versjonens del er dette selvsagt helt greit. Eventyrspill av denne typen kommer nok aldri til å fungere helt perfekt med håndkontroller, men Telltales system er omtrent så godt man kan forvente på konsoll. På PC er det imidlertid en annen situasjon – der har man et bedre alternativ, som Telltale bevisst ignorerer. De er rett og slett for late til å skreddersy de ulike versjonene av spillet til plattformene de kommer til, og som resultat får PC-eiere et dårligere spill rett og slett fordi spillet også kommer til konsoll. Og med tanke på at vi snakker om en PC-sentrert pek-og-klikk-serie i utgangspunktet, er dette ekstremt skuffende av den amerikanske utvikleren.

Det er ikke det at systemet ikke fungerer; man venner seg til det, og så lenge kameraet holder følge er det ikke direkte problematisk på noen som helst måte. Men det føles som et gigantisk steg tilbake.

Listen over ting i ryggsekken (på PS3).

Utenom det «moderniserte» kontrollsystemet er det meste som før i Sam & Max-land. Grafikken har en overdreven, tegnefilmaktig stil, med fine animasjoner og omgivelser. I forhold til tidligere sesonger får vi skarpere teksturer og filtereffekter, som gir verden et litt mer «voksent» utseende, men endringene er ikke veldig store. Det litt merkelige Telltale-syndromet hvor noen figurer virker veldig forseggjorte mens andre er direkte stygge er imidlertid også til stede – den onde apegeneralen faller for eksempel inn under siste kategori. Lyden er akkurat som før, med kul musikk og solide skuespillerprestasjoner. Sam og Max er selvsagt showets stjerner, og man merker at de solide skuespillerne har to sesongers erfaring med rollene.

Konklusjon

Telltale Games lager solide eventyrspill, og The Penal Zone er ikke noe unntak. Her får vi massevis av kreativ humor, fantasifulle og underholdende nøtter og morsomme situasjoner. De nye egenskapene til Max har gitt utviklerne mengder av nye muligheter til å lage spennende nøtter som ikke er basert på den tradisjonelle «plukk opp ditt og bruk det på datt»-formelen, og resultatet er et eventyrspill som føles overraskende friskt. Hvis nøttene og de individuelle situasjonene holder samme nivå i resten av sesongen, har vi noe å glede oss til.

Ond ape.

Samtidig skulle jeg nok ønske historien var litt mer spennende. Det blir litt usammenhengende, og kanskje også litt for absurd til tider, og jeg klarer ikke helt å bry meg om det som skjer. I tillegg er jeg misfornøyd med brukergrensesnittet på PC. Telltale burde ha brukt det klassiske pek-og-klikk-grensesnittet på datamaskinplattformen; det er mye mer effektivt i bruk enn det eksisterende systemet, og jeg klarer ikke helt å se for meg hva som egentlig hindrer Telltale i å legge inn en mulighet for standard pek-og-klikk her. Spillet utnytter seg tross alt aldri av mulighetene direkte kontroll over Sam faktisk gir.

Men samme kan det være. The Penal Zone leverer en god dose herlig underholdning i god, gammeldags LucasArts-stil, og enten du kjenner serien fra før eller er ute etter å le litt foran skjermen eller TV-en, bør du ta en titt.

For å få tilgang til Sam & Max 301: The Penal Zone så må du kjøpe hele sesongen (fem episoder totalt). PC-utgaven fås i Telltale Games-butikken (ca. 205 kroner). PS3-utgaven kjøpes gjennom PlayStation Network (ca. 176 kroner). Første episode er også i salg for iPad. Karakteren spillet får her på Gamer.no tar ikke hensyn til den lave prisen.

Siste fra forsiden