Skrevet av: Ingrid Wetlesen Davanger, advokat og partner i Acapo Onsagers.
Barnas spill er blitt markedsplasser der ekstra liv, bedre utstyr og mer styrke bare er et tastetrykk unna. Mot ekte penger.
For barna fremstår det som en naturlig del av spillet. For foreldrene kan det komme som en overraskelse når regningen kommer.
For spillselskaper betyr det at deres produkter opererer i et rettslig grenseland, der markedsføringsloven setter tydelige, og etter hvert, strengere rammer.
Bak disse kjøpene står det gjennomtenkte strategier, der enkelte selskaper bevisst spiller på barns konkurranseinstinkt og ønske om å vinne. Det handler ofte om en kynisk utnyttelse av sårbare grupper – der vitenskapelig innsikt brukes til å gjøre barn avhengige og få dem til å bruke penger. Dette er ikke tilfeldige effekter, men selve forretningsmodellen bak enkelte spill.
Risikerer millionbøter
Regjeringen har foreslått en ny bestemmelse i markedsføringsloven, som forbyr markedsføring av produkter og tjenester som er uegnet for barn i sosiale medier og spill.
Fra 1. juli fikk Forbrukertilsynet hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på god markedsføringsskikk overfor barn.
Overtredelsesgebyr etter markedsføringsloven kan settes til inntil 4 prosent av selskapets omsetning, eller opptil 25 millioner kroner.
Gebyret kan også ilegges annonsører, påvirkere eller andre som er ansvarlig for eller medvirker til brudd på god markedsføringsskikk overfor barn. Slike sanksjoner kan blant annet inntre når spill anses å legge et urimelig kjøpepress på barn.
I Sverige ble nettspillet Stardoll, som går ut på å sminke og kle opp virtuelle dukker, dømt for å ha kommet med direkte kjøpsoppfordringer mot barn og unge. Spillets målgruppe, barn mellom 7 og 17 år, ble eksponert gjennom formuleringer som blant annet «kjøp», «kjøp flere» og «kjøp her».
Marknadsdomstolen slo også fast at spillets markedsføring, som ga inntrykk av at spilleren var under tidspress, utgjorde et brudd på forbudet mot aggressiv markedsføring.
Kjøpepress mot barn er alltid ulovlig
I Norge setter markedsføringsloven strenge grenser for hvordan man kan henvende seg til barn. Det heter seg at når en handelspraksis enten er rettet mot barn, eller kan ses og høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlig godtroenhet.
Markedsføringsloven legger vekt på funksjon og virkning, og det sentrale er at barn ikke har samme evne som voksne til å vurdere reklame kritisk. Det betyr at markedsføring som er lovlig rettet mot voksne, kan være ulovlig når den treffer barn.
Direkte kjøpsoppfordringer til barn er alltid ulovlig. Når et spill legger opp til at man må kjøpe flere liv for å fortsette, eller man må kjøpe ekstra fart for å komme i mål - er det en direkte kjøpsoppfordring?
De største synderne
«Loot boxes» og skjulte kostnader. Virtuelle mysteriebokser med tilfeldig innhold, som ofte kan åpnes mot betaling med ekte penger. For barn er disse boksene spennende overraskelser. Pakkene minner om lotteri eller pengespill, fordi utfallet er usikkert og fristelsen til å prøve igjen er stor. Forbrukerrådet har uttalt at såkalte «loot boxes» utnytter forbrukerne ved å skape avhengighet, benytter manipulerende mekanismer og at de profitterer på sårbare forbrukergrupper. Flere europeiske land har allerede innført strenge reguleringer, og det er forventet at dette vil skje i Norge også.
«Pay-to-win»-mekanismer. Kjøp som gir direkte konkurransefordeler, som ekstra styrke, fart eller liv. Slike mekanismer kan lokke spillere til å bruke penger for å holde følge med de andre, og kan derfor oppfattes som utilbørlig press på barn.
Visuell utforming og språk. Fargerike figurer, fengende musikk og uttrykk som appellerer til barn kan fort gjøre at et spill oppfattes som barnerettet – selv når produsenten egentlig har ment å nå et bredere publikum.
Spillselskapene må velge: ansvar eller risiko?
Digitale spill skal kunne være både underholdende og lønnsomme. Men i et marked med stadig strengere reguleringer er det viktig å finne balansen.
Bør det for eksempel bli tydeligere i spill at magiske sko og superkrefter ikke bare koster fire gullbarrer, men ekte penger. Bør grensen for hva som anses som en kjøpsoppfordring tydeliggjøres? Dette er spørsmål som ikke bare angår myndighetene, men også spillprodusentene selv.
For de som utvikler spill som når barn, er det avgjørende å bygge inn ansvarlige løsninger i design og markedsføring. Ikke bare for å unngå bøter, men også for å bidra til en bransje som kan vokse med tillit fra foreldre, myndigheter – og ikke minst barna selv.
Sjekkliste for spillselskaper
- Har spillet mekanismer som kan oppfattes som direkte kjøpsoppfordringer til barn?
- Fremgår det klart at kjøp gjøres med ekte penger?
- Fremstår det for spilleren som om det foreligger et tidspress til å foreta kjøp?
- Dersom spillet inneholder «loot boxes», hvor ofte og hvordan kan de åpnes?
- Kan språk, grafikk eller design tolkes som spesielt rettet mot barn?
- Har selskapet rutiner for å sikre samsvar med markedsføringsloven for å unngå overtredelsesgebyr?
En enkel gjennomgang av disse punktene kan hjelpe spillselskaper å identifisere risikoområder og tilpasse seg før reguleringsmyndighetene banker på døren.
Spill som engasjerer – og tåler fremtiden
Digitale spill gir barn en arena der de ikke bare underholdes, men også lærer, mestrer og opplever fellesskap med andre. Dataspill er derfor viktige. Men de er også en del av et marked som står ovenfor en vesentlig strengere regulering og overtredelsessanksjoner. For spillutviklere vil det derfor handle om å balansere kreativitet med ansvar.
Klarer man det, kan man bygge spill som både begeistrer og tåler møtet med regelverket.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer til [email protected], merket «Gjestekommentar».
