Det originale Metal Gear Solid 3: Snake Eater kom ut på PlayStation 2 i 2004, først tilgjengelig for oss i Europa i 2005. Jeg måtte låne maskinen av en kompis da det kom, som til mitt hell overhodet ikke var interessert i denne spillserien.
For en fantastisk opplevelse det var. Det er ikke lett å rangere Metal Gear-spillene opp mot hverandre, men jeg er trygg på at Snake Eater er en av mine absolutte favoritter. Da var det faktisk litt skummelt å skulle begynne på en remake, i frykt for at de har endret og mekket med altfor mye av det som gjorde originalen så bra.
En gjennomtenkt polering
Snake Eater tar plass 31 år før det første Metal Gear-spillet, og er i så måte en prolog til hele serien. Du tar rollen som Naked Snake, og i motsetning til de urbane områdene fra de to første spillene foregår mesteparten av dette i en fiktiv, russisk jungel.
Du er en agent for FOX-organisasjonen, og oppdraget ditt består både av å redde nøkkelpersonell som er fanget, sabotere et masseødeleggelsesvåpen og ta livet av din tidligere sjef og mentor The Boss. Det er ikke småtteri Snake må levere dypt inne i fiendens territorie.
Metal Gear-spillene handler alltid om snike seg usett rundt, lure fiendene og lage så lite bråk som mulig. Men det var i Snake Eater at Konami virkelig fant den rette balansen, og på den tiden var det uten tvil det optimale snikespillet. Og med denne fabelaktige nyversjonen er det igjen, 21 år etter, et av de beste snikespillene du kan spille.
Så hva er det egentlig som er nytt og forandret i denne versjonen?
Først og fremst er selvsagt at det nå kjører i Unreal 5, og med kommer også en heftig visuell oppgradering. Jungelen og alt annet har fått en suveren visuell oppgradering, figurmodellene er detaljrike og animasjonene sitter som et skudd. Men viktigst her er at animasjoner, tempo og flyten i spillet føles likt ut som originalspillet, noe som er uhyre viktig. Animasjonene er riktige sammenlignet med 2004-spillet, måten du sniker deg rundt på er riktig, og akkurat her har Konami truffet midt i blinken.
Hva er nytt?
De har beholdt sjarmen og, i mangel på et bedre ord, følelsen fra originalspillet samtidig som alt er modernisert. Mest merkbart her er selvsagt den nye synsvinkelen du kan velge å spille, der du ser i tredjeperson over skulderen til Snake. Du kan snu på kameravinkelen, og du kan skyte mens du beveger deg. Jeg er ærlig talt litt ambivalent til akkurat denne. Jeg liker veldig godt moderniseringen av kontrollene og synsvinkelen på denne måten, og synes det er den beste måten å spille spillet på.
Men samtidig blir spillet mye lettere når du spiller på den måten. Du har heldigvis valget mellom både klassisk og moderne, og er i så måte ikke låst til noe du ikke liker.
Grafikken og lyssettingen er naturlig nok kraftig oppgradert, og har en gjennomgående høy kvalitet. Måten lyset spiller og skinner gjennom trær og jungelfloraen er nydelig. Stemmeskuespill er forbedret, og det er også lagt til noe nytt sammen med det gamle. Her må det også nevnes at skuespillerprestasjonene holder seg meget bra, og det er ingen dissonans mellom gammelt og nytt. Tonen og atmosfæren i spillet er akkurat der den skal være.
Mange av de gammeldagse, klønete menyene er heldigvis forbedret og strømlinjeformet. Dette er ikke en revolusjon på noen som helst måte, men det å bytte kamuflasje krever ikke haugevis av trykking, alt er smidigere og enklere enn originalen.
Det de ikke har gjort noe med er historien, samtalene og alle de typiske Kojima-øyeblikkene.
Og det er nettopp dette som gjorde Metal Gear Solid 3 så minneverdig. Selv med alle over-toppen teite øyeblikk, kommentarer og hendelser er det en velskrevet, intens historie vi får oppleve som Naked Snake. Konflikten med The Boss, alle de ulike sjefskampene og alle samtalene over radioen er fortsatt underholdende, 21 år senere.
Underholdning er det også i bøtter når det kommer til selve spillet. Snikingen, det å finne veiene rundt for å få lurt vaktene, lete opp alle hemmelighetene som er strødd rundt i spillet er fortsatt uhyre morsomt. Og det er ekstremt imponerende å se hvordan handlingene du gjør, eller ikke gjør, påvirker spillet uten at du blir fortalt en eneste ting.
Et velkjent eksempel på dette er at du tidlig i spillet befinner deg i en vaktpost, der det er flere fiender og en helikopter parkert. Du får ikke noen beskjeder eller hint, men hvis du leter opp en eske med TNT og sprenger helikopter før du går videre har det en helt konkret og stor effekt på et parti senere i spillet. Fantastisk stilig, veldig smart og en tilfredsstillende premiering for nysgjerrige, kreative spillere.
Konklusjon
Metal Gear Solid Delta: Snake Eater er et prima eksempel på hvordan man kan og bør gjøre en nyversjon. Kildematerialet er på ingen måte ødelagt, alt er slik som det var, bare pusset opp, forbedret og gitt en ny drakt uten å fjerne noe av sjarmen, atmosfæren eller det som gjorde opplevelsen unik for over 20 år siden.
Kampsystemet er kanskje hakket lettere med det nye kameraet, men her velger du selv hva du vil gjøre. Den visuelle stilen er oppgradert med kjærlighet for stilen i originalen, snikingen er upåklagelig og den russiske jungelen er slående vakker. Menyene er forbedret, lydsporet er modernisert men beholdt slik det skal være, og de nye tilleggene smelter sammen med det gamle som smør på rista brød.
Et riktig og meget vellykket steg for «nye» Metal Gear-serien, som gir meg et positivt håp om kommende spill.
Metal Gear Solid Delta: Snake EAter er ute på PlayStation 5, Xbox Series X/S og Windows (testet).
