Anmeldelse

Fallout: New Vegas

Selv etter at bombene sprengte verden i lufta, er Las Vegas litt av et sted.

1: Side 1
2: Side 2

Velskrevet og interessant

En annen ting Obsidian generelt er dyktige på, er dialoger. New Vegas har tonnevis av samtaler, og de er generelt svært velskrevne og interessante, selv om folk kanskje er litt i overkant interesserte i å fortelle livshistorien sin til tilfeldige forbipasserende. De mange samtalene er med på å gi et nyansert bilde av verden, og det å for eksempel snakke med spillets store «slemming» (som du forøvrig kan velge å slå deg sammen med) røper for eksempel en mann med et tydelig og velbegrunnet livssyn som til en viss grad har gode intensjoner med det han gjør. Her er ingen ting svart/hvitt.

Jeg liker også spillets stemning og verden. På den ene siden er verden litt mindre «fantastisk» enn i Fallout 3 – vi får for eksempel ingen svar på den fantasifulle byen Megaton her. Men på den andre virker den hakket mer troverdig, og jeg synes også de postapokalyptiske ødelandene har en sjarm som jeg savnet i Fallout 3. Det virker som utviklerne har latt seg inspirere litt av STALKER-spillene, som i mine øyne leverer de aller beste postapokalyptiske spillmiljøene vi har fått til nå.

Jeg må imidlertid dele en liten irritasjon med Fallout-spillene, og det handler om den manglende logikken bak spillenes verden. Fallout 3 og New Vegas foregår som nevnt to hundre år etter at verden ble ødelagt i en atomkrig. Likevel kan du finne spiselig mat fra før krigen, datamaskiner som fortsatt fungerer, blader og tegneserier som ikke har råtnet bort og hus som fortsatt har strøm. På tross av at verden er full av banditter og plyndrere, er de fleste stedene akkurat slik de ble forlatt da bombene falt. Og hvorfor bor alle fortsatt i ruinene, i stedet for å bygge noe nytt?

Dette er ikke et stort poeng, det er egentlig bare noe jeg må få ut av systemet uten at det påvirker karakteren. Jeg aksepterer at spillets verden er som den er, men jeg tror den kunne vært enda mer interessant hvis utviklerne hadde satt seg ned og jobbet seriøst med spørsmålet om hvordan to hundre år med forfall og påfølgende gjenoppbygging faktisk hadde påvirket verden. Kanskje de gjør det til neste gang.

Folketomt kasino.

Problemer i Vegas?

Verken Bethesda eller Obsidian har spesielt godt omdømme når det kommer til å lansere feilfrie og blankpolerte spill, og leser man på spillets forum er det åpenbart at New Vegas også har sine problemer. For min egen del har det imidlertid gått rimelig knirkefritt. Jeg har ikke opplevd noen alvorlige feil, og de småtingene som har dukket opp under spillingen er for ubetydelige til å nevnes. Det eneste jeg stadig legger merke til er at verden føles litt for mekanisk, og den kunstige intelligensen til både fiender og venner er generelt svak. De evner ikke å tenke taktisk, og setter seg i tillegg lett fast i små hindringer.

Spillet har også en «hardcore»-modus, hvor du må spise, drikke og sove regelmessig, hvor ammunisjon har reell vekt og hvor det tar lenger tid for helsebringende gjenstander å helbrede deg. Jeg startet selvsagt med denne aktivert, men ble litt skuffet over mekanismene. Av en eller annen grunn klarte jeg tydeligvis aldri å drikke nok væske, samtidig som jeg praktisk talt aldri behøvde å spise eller sove. Til slutt valgte jeg bare å skru den av, og synes egentlig opplevelsen ble bedre av det. Synd, fordi jeg har spilt mange eldre rollespill hvor behov for mat og drikke har tilført opplevelsen mye.

Ellers er det jo tydelig at teknologien bak spillet begynner å dra på årene. Dette er i praksis samme motor som kjørte Oblivion for hundre år siden. Den har fått noen oppdateringer, selvsagt, og noen ganger ser spillet rett og slett slående bra ut, men andre ganger blir det tydelig at den trenger å skiftes ut. Folk ser for eksempel fortsatt rimelig stygge ut, og det samme gjør vanlige bygninger. Måten Vegas-stripen er oppdelt på vitner også om en motor som sliter med innholdsrike områder, og spillet er generelt litt mer krevende enn en hadde forventet med dagens maskinvare.

VATS-systemet.

Jeg testet primært spillet på PC, men tok en titt på PS3-versjonen også. Innholdsmessig er spillet identisk med PC-utgaven, og kontrollsystemet fungerer svært godt på konsoll (det er nok ikke helt uten grunn at visse kretser anklager Bethesdas rollespill for å være konsollifiserte). Jeg er ikke noen kløpper på å se grafiske forskjeller mellom forskjellige plattformer, men jeg synes nok PC-versjonen virker hakket bedre visuelt sett.

Konklusjon

Fallout: New Vegas er et stort og åpent rollespill med mange muligheter og mange valg, lagt til en spennende verden som har mye dybde og mange velskrevne figurer. Det tok meg litt tid før jeg virkelig ble hektet på dette spillet, men etter hvert som handlingen kom i gang for fullt og jeg stiftet bekjentskap med flere av de mange fraksjonene i og rundt New Vegas, ble det vanskeligere å vanskeligere å rive seg løs fra den postapokalyptiske Mojave-ørkenen. Spillet er ikke uten skjønnhetsfeil, men jeg har heldigvis ikke opplevd genuint store problemer med det, og de småtingene det sliter med klarer jeg glatt og overse takket være de gode rollespillmekanismene og den herlige og frie handlingen.

1: Side 1
2: Side 2

Les også

Siste fra forsiden