Sniktitt

GTA IV: The Ballad of Gay Tony

Ingen trist ballade

Liberty City er tilbake og kulere enn på lenge.

KÖLN (Gamer.no): Få spillserier har skapt så mye oppstyr i media som Grand Theft Auto-serien, men til gjengjeld er det også få spillserier av denne størrelsen som har høstet jevnt like gode kritikker. Fireren ble fjorårets kanskje største kritikervinner, og Microsoft gjorde lurt i å sikre seg rettighetene til to eksklusive utvidelsespakker til Xbox 360.

Ordspillene er selvsagt med videre.

Det har nå gått ni måneder siden den første kom, det motorsykkelklubborienterte The Lost and Damned, og mange har nok klødd etter mer. Nå er det ikke lenge til den kaotiske metropolen Liberty City vender tilbake. Vi har kikket på The Ballad of Gay Tony, og alt tyder på at noen av de mest episke øyeblikkene i serien ligger og venter på oss.

– Byen har hovedrollen

Det var en eksklusiv ansamling mennesker jeg slo følge med inn til Rockstars lille presserom på Gamescom i august. Dette var nemlig en av de første pressevisningene av The Ballad of Gay Tony i verden, og det var en tydelig spenning å spore blant deltakerne da skjermen ble skrudd på og spretne disco-toner runget gjennom rommet. Med et halvmorsomt bakteppe av disse fruktige, lekne tonene satte Rockstars utsendte PR-mann i gang, og det hele ble nesten som en poesifremføring med bakgrunnsmusikk.

– Mange har spurt oss om de vil få se Niko Bellic igjen, og hvem som egentlig er hovedpersonen i GTA IV. Svaret er rett og slett at det er byen selv som har hovedrollen. Liberty City er en veldig levende by med mange ulike sider, og de ulike hovedfigurene har bare vært verktøy for å vise de frem. I hovedspillet fikk man se den tradisjonelle underverdenen fra flyktningen Niko Bellics perspektiv, i The Lost and Damned fikk man et innblikk i gjenglivet og motorsykkelmiljøet gjennom Johnny Klebitz' øyne og nå er det altså kriminaliteten som omfatter utelivet vi har tatt en titt på.

The Ballad of Gay Tony tar alt et steg lenger.

I dette spillet er det altså igjen på tide med en perspektivendring, og denne gangen er det den dominikanske bølla Luis Fernando Lopez man styrer. Luis er den personlige livvakten til nattklubbmogulen Anthony Price, bedre kjent som «Gay Tony» på folkemunne. Gay Tony har greid å hisse på seg en mengde fiender, blant annet kreditorer som er ute etter å slå klørne rundt de surt ervervede grunkene hans. Det er din jobb både å passe på at sjefen forblir rik og at han ikke får et hjerteinfarkt. Det er litt vanskeligere enn å stjele sukkertøy fra unger, men minst like moro!

Hopp i fallskjerm

Det første vi ble vist av spillet, utover de herlige neonmenyene ved oppstart, var et oppdrag hvor man skal hjelpe Gay Tony med å ta over hockeylaget Liberty City Rampage. Sjefen sjøl mener at aksjene er verdt litt for mye, og den letteste måten å gjøre noe med det på er ved å redusere eieren til hakkemat. Du slår deg sammen med en av de andre lømlene, Timur, og farter mot hovedkontoret til hockeysjefen i helikopter. Her fikk vi se den fantastiske horisonten som ligger som et tapet i bakgrunnen av det skjønne skyskraperdominerte spillområdet.

Da vi hadde kommet halvveis, eller i hvert fall det jeg trodde var halvveis, mistet helikopteret fart. Før vi visste ordet av det var Luis på vei ut av helikopteret i en diger fallskjerm, hvorpå han fikk instruksjoner om å sikte seg inn mot helikopterplassen på toppen av kontorbygget hvor oppdraget utspiller seg. Instruksjoner i lufta, sier du? Ja, her er du utstyrt med en øreplugg som lar deg få nyttige instrukser, syrlige kommentarer og kjeft av den breiflabbkjeften av en sjef du har, uansett hvor du befinner deg.

Er du en adrenalinjunkie? Luis også.

Etter at vi jobbet oss ned en takinngang kom vi inn i en labyrint av korridorer. Her fikk vi se noen av de nye våpnene i dette spillet. Et av disse er en hissig P90-maskinpistol med en skuddtakt som en symaskin. Det singlet av glass, føyk kropper overalt og la seg en tåke av blod der vi fikk en demonstrasjon av dette sinte lille håndvåpenet. Det bleknet likevel i forhold til noe av det sprekeste GTA-serien har hatt å by på hittil – klistergranater. Som navnet tilsier er disse granatene dekt med noe slimete gørr som gjør at de klistrer seg fast der du kaster de, før du detonerer de med en fjernkontroll når det måtte passe best.

Etter mye hysterisk voldsbruk og kreativ interiørdekorering med et spekter av våpen fant vi endelig målet vårt, som beleilig nok hadde plassert seg foran vinduet i en av toppetasjene. Det stilles enkelte krav til en hensynsløs voldsmann, og å gjøre noe annet enn å sende ham flyvende gjennom ruta med et velplassert hodeskudd hadde blitt for dumt. Derfor tok vi ansvar og gjorde asfaltkebab av den stakkars sportsklubbeieren før vi hoppet etter ham kort tid etterpå. Deretter gjenstod en forfriskende svevetur i fallskjerm ned mot en forbipasserende lastebil som beleilig nok hadde en madrass på lasteplanet. Fantastisk!

Les også
Anmeldelse: GTA IV: The Ballad of Gay Tony

Durabelig moro

Det er ikke bare arsenalet som er utvidet i dette spillet, Rockstar-gutta har også funnet plass til annet snacks. En av tingene i godteposen er muligheten til å gjøre oppdrag på nytt. Du får nå poeng basert på hvor stilfullt og i henhold til instruksene du greier å utføre oppdrag, og med tanke på hvor mange faktorer som er i spill er det ikke søkt å tro at det vil kreve en drøss med frustrerende forsøk å perfeksjonere de mest kompliserte oppdragene. I tillegg til dette kan du også bruke fallskjermen utenfor oppdrag, både til forlystelse og en ny sideoppdragsmodus basert på å basehoppe fra hustak ned på bevegende biler.

Dette er grisedyrt.

Kjøretøyutvalget har også fått mer kjøtt på beina (eller kanskje flesk?). Vi fikk se et nytt tilskudd til både bilparken, havna og flyplassen. I tillegg har vi blitt lovt at stridsvognen vender tilbake til serien, men vi så dessverre ikke snurten av den under visningen vår. En ny bil, derimot, det så vi.

Det var nok ingen tilfeldighet at vi på vei til neste oppdrag kjørte til havna i en rålekker luksusbil kun håndlangerne til de mest ekstravagante nattklubbeierne har råd til. Der stod en ny og hissig speedbåt som vi tok på en leketur ut mot et gigantisk yacht i midten av fjorden. En annen oppdragsgiver, den styrtrike eiendomsmagnaten Yusuf Amir, ønsker seg et nytt helikopter. Han har hørt rykter om at det finnes en snerten prototype av det mest sexy på markedet på den gigantiske yachten, og vi er selvsagt ikke vonde å be når det skal stjeles litt.

Vel fremme på yachten møtte vi en bande med håndlangere for den griserike araberen som eier skuta, og vi måtte atter en gang dra frem håndkanonen og gjøre vei i vellinga. Den nye maskinpistolen gjorde kort prosess av stakkarene som hadde samlet seg i den trange stua på båten, og vi kunne traske opp på helikopterdekket og ta det som nå er rettmessig vårt. Helikopteret var dog ikke av den dekadente luksusvarianten man skulle tro, men et fullverdig krigshelikopter som får Airwolf til å se ut som en liten plastleke. Doble miniguns og et digert rakettbatteri er stikkord her.

Stort dyrere får du det ikke.

Med en sånn kraftplugg av et luftfartøy til disposisjon sier det seg selv at vi ikke skal leies ut til sightseeingturer over Hudson, og vi fikk kjapt beskjed om å senke hele skuta kort tid etter at vi hadde lettet. Det mandige arsenalet om bord gjorde det lekende lett å punktere den digre yachten, og da det gjenværende uheldige mannskapet forsøkte å stikke av i småbåter som rotter fra et synkende skip fikk man også sjansen til å ta med de dobbelmonterte maskingeværene på en sjarmøretappe. Fantastisk kult, og vi håper på å få se mer av dette!

Konklusjon

Det er litt vemodig dersom vi ikke får mer Grand Theft Auto etter The Ballad of Gay Tony, for det vi har blitt vist er definitivt noe av det meste spennende serien har hatt å by på. Episke oppdrag, en uhøytidelig stemning og massevis av gladvold er ikke mer mer enn en stakkars trønder kan kreve, og mye kan tyde på at dette blir en perfekt avslutning på GTA IV-eposet.

Mest spennende er nok hvordan den veldig oppstemte og lyse atmosfæren står som en befriende kontrast til dysterheten vi har sett i originalspillet og den første utvidelsen. Jeg vet ikke med dere, men jeg har lenge trengt et avbrekk fra den nærmest film noir-aktige stemningen vi har sett senere.

Jeg har i alle fall ryddet plass i lommeboka for enda et spill i høst, og jeg tror de fleste andre gjør lurt i å utvide innkjøpslista også.

The Ballad of Gay Tony lanseres som nedlastbart innhold 29. oktober, kun for Xbox 360-eiere av Grand Theft Auto IV. Samme dag slippes også en fysisk pakke med forrige episode (The Lost and Damned) og denne nye episoden, som vil fungere uavhengig av originalspillet.

Siste fra forsiden