LOS ANGELES (Gamer.no): Denne uken markerte ett år siden EA opprinnelig dro sløret av Anthem. Spillet ble avduket med brask og bram i forbindelse med E3 2017, men en mangel på nyheter og oppdateringer i månedene etter førte til at spillet gikk litt i glemmeboka.
På årets EA Play-arrangement i Los Angeles var BioWare-spillet nok en gang hedersgjest, og bak lukkede dører fikk vi ta en nærmere kikk på hva det er Mass Effect-skaperen pusler med. Etter å ha opplevd mer av spillets smellvakre verden er jeg imidlertid utrolig skuffet over å meddele at jeg ikke er noe klokere på hva Anthem egentlig dreier seg om.
En falleferdig verden
Anthem finner sted i en falleferdig, men like fullt pittoresk verden, som ble forlatt før universets mystiske guder kunne fullføre den. En voldsom kaosstorm herjer over store deler av landet, og monstre og andre farer truer tilværelsen. Den litt postapokalyptiske stemningen er ikke akkurat noe å hoppe i taket for, men bakgrunnshistorien er jeg absolutt interessert i. Skuffende nok hadde utvikleren svært lite nytt å dele om akkurat denne biten av spillet på årets EA Play.
Det eneste som lar mennesker takle verdenens ubarmhjertige omgivelser er spesielle rustninger, kalt Javelins. Disse går i arv fra generasjon til generasjon, og lar utvalgte figurer – ved navn Freelancers – navigere verdenen og bekjempe dens monstre.
Spillere trer inn i hver sin Javelin, og får innledningsvis velge mellom fire forskjellige klasser: Colossus, Ranger, Storm og Interceptor. Alle stiller med offensiv slagkraft av varierende grad, samt personlige jetpacks som lar spillere lekent sveve gjennom verdenen.
Med sine egne styrker og svakheter utfyller de fire klassene hverandre, og danner selve kjernekonseptet i spillet. Anthem er nemlig det BioWare så flott kaller et sosialt samarbeidsspill, og selv om man kan spille alene fungerer det best når man jobber sammen for å bekjempe hva enn verdenen slenger i trynet ditt.
Fargerik skytefest
I Anthem blir spillere utdelt diverse oppdrag, som må løses før man igjen kan gå løs på nye oppdrag. Disse varierer fra gang til gang, men går i det store og hele ut på å skyte på alt av små og store monstre før de klarer å skyte deg.
Til hjelp har hver spiller opptil to våpen og ulike spesialegenskaper, basert på hvilken Javelin man bruker. På slagmarken finner man stadig nye våpen, slik at man kan prøve seg frem med et variert arsenal som virker å smelle godt fra seg.
I likhet med verdenen er de ulike våpeneffektene lekre å se på. Anthem benytter seg av et minimalistisk brukergrensesnitt, som lar deg til enhver tid ta inn både omgivelsene og informasjon relatert til fiender og oppdrag. Dette er spesielt hjelpsomt når kampene står i som verst, og poengsummer – som indikerer skaden du gjør – dekker skjermen i en sky av gult og hvitt.
I tillegg til egne våpen kan man slå sammen angrep med andre spillere for å dele ut ekstra mye skade. Dette åpner for mer spennende kampsituasjoner som belønner strategisk samarbeid, og bygger opp om BioWares ønske om å skape en verden full av variasjon. Utvikleren vil nemlig at verdenen skal føles ny og spennende hver gang man ferdes gjennom den, både i form av ulike fiender, våpen og verdenens utseende.
Et område kan være solfylt og fredelig én dag, for så å være mørkt og stappfult av edderkopplignende vesener den neste. Mange har forsøkt seg på slike «levende verdener» uten hell, og jeg må innrømme at jeg ikke fikk se noe som overbeviste meg om at dette forsøket vil lykkes. Og det er her jeg er mest skuffet over Anthem så langt.
Hva er Anthem?
Når jeg forsøker å svare på hva Anthem faktisk er, sliter jeg med å komme med en god forklaring. Det vil si, jeg kan godt fortelle at det er et samarbeidsfokusert skytespill satt til en diger verden i stadig forandring. Jeg kan beskrive den nydelige verdenen og befrielsen av å fly rundt med rakettmotor på ryggen.
Spørsmålet jeg egentlig har trøbbel med er «hvorfor er Anthem?».
I alt jeg har sett av spillet så langt er jeg ikke i stand til å se BioWares visjon for spillet, eller hvorfor studioet har bestemt seg for å lage nettopp dette. Den røde tråden som binder opplevelsen sammen er liksom ikke der, og etter nok et EA Play-arrangement er det veldig vanskelig å forstå at fortsatt vet så lite om opplevelsen.
Fra scenen skrøt BioWare stort om et spill som kombinerer enspiller og flerspiller. Ute i verdenen får man oppleve alt sammen med medspillere, mens det er i spillerens egen base at historien skal fortelles.
– Når du vender tilbake til basen din får du se konsekvensene av valgene du har tatt underveis, sa en av utviklerne for spillet.
Hvilke konsekvenser? Hvilke valg? Hvordan skiller det seg ut fra spillets næreste konkurrent, Destiny? Hvorfor har vi enda ikke fått vite mer om historien? Hva går spillet egentlig ut på? Skal vi redde verdenen, eller er målet bare å overleve? Dette er spørsmål som burde vært besvart for lenge siden, men som jeg ikke har sett snurten av.
For alt jeg vet kan Anthem bli et uhyre morsomt spill, som vennegjenger verden over vil samle seg for å spille i lang tid fremover. Markedsføringen er riktignok i ferd med å spolere spillets sjanser før det i det hele tatt er lansert.
Konklusjon
Anthem er utrolig vakkert, og skytefølelsen virker velutviklet og spennende. Mer enn det er det imidlertid vanskelig å si om den neste storsatsingen fra EAs kritikerroste BioWare-studio.
Ett år og nok en EA Play-presentasjon etter at vi fikk se spillet for første gang er det enda så utrolig mye vi ikke vet om spillet, noe som for meg er bekymringsverdig. Tidligere i år gikk det rykter om at utviklingen hadde støtt på problemer, og at spillet ville utsettes til 2019. Utsettelsessnakket skulle vise seg å stemme, men hva med problemene?
I en verden der spillselskaper ofte låner ideer fra hverandre og pynter på med sin egen vri, er det nærmest utrolig at vi enda ikke har fått vite hva som skiller Anthem fra for eksempel Destiny. Åtte måneder unna lansering kan EA og BioWare fortsatt dra dette i land, men akkurat nå minner spillet mest om sin egen setting – en uferdig verden som holder på å falle fra hverandre.
