Anmeldelse

Helldivers 2

Totalt kaos

Helldivers 2 leverer utfordrende samarbeidsskyting som nytes best med venner.

Helldivers 2.
Arrowhead Game Studios

Jeg må innrømme at jeg ikke engang hadde hørt om det første Helldivers-spillet før oppfølgeren ble annonsert i fjor. Likevel, med den overveldende suksessen spillet har hatt i sin første uke er det mye som kan tyde på at Arrowhead Games har landet på en formel som fungerer for mange.

Etter å ha tilbrakt et solid antall timer med skytespillet selv er det ikke vanskelig å se hvorfor spillet får oppmerksomhet. Det viser seg nemlig at Helldivers 2 er et ordentlig artig samarbeidsskytespill.

Latteren sitter løst

Det første som møter deg når du åpner Helldivers 2 er en rekrutteringsvideo som setter tonen. Den Starship Troopers-aktige krigspropagandaen snakker om hvordan du kan bidra til å spre demokrati og frihet i galaksen med hjelp av skytevåpen. Det er patriotisk orkestermusikk, oppstilte heltebilder og glimt i øyet for alle penga, og hvis man hadde noen forestillinger om dette skulle være et selvhøytidelig militærskytespill kan de trygt settes til side.

Helldivers 2.
Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

I Helldivers 2 spiller du som en spesialsoldat som kan minne litt om ODST-soldatene fra Halo-spillene. Med et overordnet mål om å redde menneskenes verden, Super Earth, kjemper du mot insektaktige romvesener og roboter som invaderer galaksen på to fronter. Gjennom en rekke forskjellige oppdrag må du, og opp til 3 andre spillere overleve store bølger av fiender mens dere jobber sammen om å løse oppgavene som kreves for å redde planetene.

Det er hektisk og til tider overveldende, men i bunn og grunn ganske enkelt lagt opp. Utfordringen ligger i å holde fiendegruppene i sjakk mens dere tenker på stående fot. Dere har veldig begrenset med ammunisjon, så det gjelder å holde litt styring på hvordan laget ligger an, og hjelpe hverandre med forsyninger når det trengs. Du kan kalle inn luftangrep fra romskipet ditt, og finne kraftige våpen underveis i oppdragene som gir en fordel.

Helldivers 2.
Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

Målet er som regel å finne et eller annet å skyte på, låse opp eller beskytte, samtidig som store horder av fiender samler seg rundt dere. Tilfeldige plasseringer av fiender og bygninger hjelper med å holde spillet friskt, og siden du kan velge mellom flere planeter å gjøre oppdrag på er det også ganske god variasjon i omgivelsene.

Mellom oppdrag låser du opp nye våpen og annet utstyr som du kan sette på figuren din, og her ligger det mye rom for å eksperimentere med sammensetninger med resten av laget. Progresjonen i spillet er lagt opp som en ganske typisk Battle Pass. Du har muligheten til å bruke penger på å låse opp ting hvis du ønsker det, men så vidt jeg har merket gjør du ganske god fremgang gjennom vanlig spilling.

Fiendene gjør ekstremt mye skade hvis de kommer nærme nok til å få inn et angrep, og til sammenligning har du veldig lite helse å være av med. Kombinasjonen gjør oppdragene utfordrende, og til tider ganske stressende. Et lite feiltrinn kan fort gjøre at dere blir sittende fast, eller i verste fall feiler hele oppdraget. Til å begynne med kunne det være litt frustrerende når laget mitt døde mye, men som i samarbeidsspill flest ligger nøkkelen i å samarbeide og kommunisere.

Helldivers 2.
Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

Jeg endte opp med å sette pris på den overdrevne humoren, og syns egentlig det ga spillet overraskende mye personlighet. Helldiverne hyler ut helteaktige replikker på løpende bånd, med stemmeskuespillere som virkelig gir alt de har. Enda bedre er det når replikkene blir avbrutt av at noen får en feilplassert eksplosjon i fleisen.

Det du gjør i spillet er hektisk nok til at det ofte dukker opp morsomme situasjoner av seg selv, så hvis man har noen venner å spille sammen med er det mye moro å hente her. Som enspilleropplevelse tror jeg kanskje oppdragsstrukturen gjør at spillet fort vil føles veldig tomt og repeterende, men man må jo vurdere spillet for hva det er.

Mot et felles mål

Et stilig element i spillopplevelsen er hvordan oppdragene rammes inn som en del av den overordnede militære kampanjen om å redde Super Earth. Du får en følelse av at du, og alle andre Helldivers i galaksen jobber sammen for å frigjøre universet, planet for planet. Fra romskipet ditt kan du se i sanntid at andre spillere kaller inn luftangrep og forsyninger nede på bakkenivå, og i galaksekartet kan du se prosentvis hvor mye av planeten som er «frigjort» der og da.

Det er med på å selge inn illusjonen av at krigen foregår som en levende greie i bakgrunnen, og jeg syns egentlig det er ganske stilig. Jeg er spent på å se hvordan innholdet i spillet fortsetter å rulles ut i tiden etter lansering, for dette er et spill som kler «games as a service»-modellen bedre enn mange andre spill som har prøvd seg på lignende ting.

Helldivers 2.
Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

I spill som Back 4 Blood og Halo Infinite føles det mer som at utviklerne har brukt samme type rammeverk for å levere innhold, men prøvd å få det til å passe med spill som i utgangspunktet ikke var laget for det. Sånn sett er Helldivers 2 egentlig ganske smart integrert. Vi har etter hvert fått en del feilslåtte forsøk på spill som skal leve over tid, at da er det lett å få litt dårlig magefølelse når nye tjenestespill blir annonsert, men akkurat dette spillet har jeg en god følelse for. Tiden vil selvfølgelig vise hvordan spillopplevelsen utvikler seg videre, men for meg virker det i alle fall som at det er et godt utgangspunkt å bygge videre på her.

Ikke minst er det bra at fremgangen i spillet ikke føles hemmet av forsøk på å selge deg ting, selv om muligheten til å bruke litt ekstra penger selvfølgelig er der.

Konklusjon

Når jeg tenker tilbake på mine timer med Helldivers 2 savner jeg kanskje litt mer variasjon i oppdragene, og generelt litt mer innhold å bite i. I kampens hete var jeg derimot alt for opptatt med å le av de teite tingene som skjedde med laget mitt til å bry meg noe særlig om det som mangler.

Helldivers 2.
Jørgen Bordal Andersen/Gamer.no

Arrowhead har satt sammen en leken og kaotisk skytespillopplevelse, som ikke tar seg selv for høytidelig. Det er akkurat litt for hektisk til at du klarer å holde oversikt over kampene, men jeg føler det en del av poenget. Noen ganger skal dere slite dere gjennom horder av insekter frem til oppdraget nesten er i boks, for så å feile fordi noen tabbet seg ut med et missilangrep. Det kan være frustrerende, men for det meste er det bare en del av sjarmen.

Vennegjenger som har savnet et utfordrende samarbeids-skytespill burde definitivt sjekke ut Helldivers 2, og det blir spennende å se hvordan spillet fortsetter å utvikle seg i tiden fremover.

Helldivers 2 er ute nå til Windows og PlayStation 5 (testet).

7
/10
Helldivers II
Solid og hektisk samarbeidsskyting med glimt i øyet

Siste fra forsiden