Det nærmer seg tre år siden Mimimi Games stengte dørene sine for godt. Grunnleggerne av studioet bak spill som Desperados III og Shadow Gambit orket ikke mer – et stort tap for fans av sjangeren sanntidstaktikk.
Da Mimimi-logoen så dukket opp igjen under en Nintendo Direct-sending tidligere i år, var det både et gledelig og overraskende gjensyn. Teamet hadde riktignok ikke planer om comeback, men avduket en Switch 2-versjon av Shadow Tactics: Blades of the Shogun.
Til tross for min forkjærlighet for Mimimi, har spillet fra 2016 av ulike grunner gått uspilt. Med nylanseringen som unnskyldning, fikk jeg omsider rettet på det, men jeg skulle egentlig ønske jeg hadde spilt på en annen plattform.
Som å komme hjem
Fra første stund er det lett å se sporene av det som etter hvert skulle bli Desperados III og Shadow Gambit – to spill jeg er svært glad i. Har du erfaring med Mimimis senere lanseringer, eller kanskje går lenger tilbake i tid til Commandos-serien, er det mye å dra kjensel på her.
Kort forklart handler opplevelsen om å snike seg inn og ut av områder stappfulle av fiender. For å klare det, må man planlegge, bruke ulike egenskaper fra spillets varierte figurgalleri og ikke minst: prøve og feile til man lykkes.
Opplevelsen blir et puslespill der brikkene kan legges på utallige måter. At det ikke er noen «korrekt» løsning, gjør spillverdenen til en stor sandkasse som det er kjempeartig å eksperimentere i.
Eksperimentene krever imidlertid at du til enhver tid har tilgang på nok informasjon og kan reagere på det som skjer fra øyeblikk til øyeblikk. Akkurat her strekker ikke Switch 2-utgaven helt til.
Knotete
Versjonen på Nintendos nyeste konsoll markedsføres som den beste konsollopplevelsen. Det er delvis drevet av bedre ytelse og kortere lastetider. Shadow Tactics ser flott ut i TV-modus, med støtte for 4K-oppløsning, men blir litt mindre oversiktlig når man spiller håndholdt.
Påstanden om «beste konsollversjon» handler riktignok i hovedsak om støtten for musepekerstyring.
Med høyre eller venstre Joy-Con-kontroller på bordet, kan du i teorien spille som om du var på PC. I realiteten trøkker utvikleren altfor mange knapper inn på en bitteliten overflate, som rett og slett gjør det ubehagelig å spille.
Jeg er ikke i tvil om at folk med forskjellige hender vil ha forskjellige opplevelser her. For meg ble det imidlertid vanskelig å skulle veive musen frem og tilbake, trykke høyre- og venstreklikk med pekefingeren og samtidig bruke tommelen for kameraføring, sette figuren min på huk, sjekke oppdrag og åpne menyen.
Til det er Joy-Con-kontrolleren for liten, eller jeg tilsynelatende for gammel.
Til tross for gjentatte forsøk, vente jeg derfor stadig vekk tilbake til det vanlige håndkontrolleroppsettet. Det funker for all del veldig bra, men gir ikke den samme presisjonen som å spille med mus.
Det blir nesten så jeg skulle ønske det ikke var musepekerstøtte her, så slapp jeg å ergre meg over at jeg ikke får brukt den skikkelig.
Uvitenhet er lykke
Å oppleve spill fra samme utvikler i «feil» rekkefølge, gjør det lett å se hvor teamet tok lærdom og ble flinkere. I Shadow Tactics savner jeg for eksempel muligheten til å sette opp hastigheten på spillet, noe som kom til i Desperados III. Det er så deilig å kunne jekke opp tempoet litt, mens jeg venter på at han vakten kommer tilbake til det perfekte stedet hvor jeg kan knerte ham uten å bli oppdaget.
Mimimi ble også tydelig bedre på nivådesign med årene. Verdenen i Shadow Tactics er overraskende full av tilnærmet usynlige greier på bakken, som figurene ikke er i stand til å gå over.
Dette er ikke et problem når man sender figuren dit man trykker, ettersom de selv velger beste rute. Med håndkontroller styrer man riktignok figurene selv, og jeg opplevde gjentatte ganger å bli oppdaget fordi jeg trodde jeg hadde fri passasje til et trygt område, men hektet meg fast i en gresstust.
Det er kanskje for mye forlangt å forvente forbedringer til et ti år gammelt spill fra en utvikler som ikke eksisterer lenger. Samtidig var ingen av nyvinningene på plass i Aiko's Choice-utvidelsen som ble lansert hele fem år senere – og etter at Desperados III kom ut.
Jeg hadde sikkert ikke savnet disse funksjonene dersom jeg aldri hadde fått bruke dem i de andre spillene. Akkurat det kan jeg imidlertid ikke gjøre noe med, og jeg sitter igjen med et ønske om at Daedalic – som gir ut Switch 2-versjonen – hadde funnet en løsning her.
Likevel blir jeg hekta
Mens jeg sitter her og skriver på denne anmeldelsen, er jeg fullt klar over at det har blitt mye negativitet. Det handler imidlertid mest om at jeg kritiserer fordi jeg bryr meg. Jeg bryr meg om sjangeren. Jeg bryr meg om Mimimi. Og jeg bryr meg om Shadow Tactics.
Dette er tross alt et veldig godt sanntidstaktikkspill, som jeg faktisk har hatt det mye moro med.
Planleggingsmodusen, som heter Shadow Mode her, forblir Mimimis store styrke. Modusen lar deg gi instrukser til hvert medlem av laget ditt, som de utfører i skjønn harmoni når du gir signalet. Det er så deilig å se når ting går nøyaktig etter planen, noe som riktignok tilhører sjeldenhetene.
At spillet ellers byr på en litt enklere opplevelse er dessuten ikke alltid så dumt. Shadow Gambit gikk seg for eksempel fullstendig vill i et virvar av ideer og repetisjon. Det var greit å slippe her.
Konklusjon
Shadow Tactics: Blades of the Shogun serverer rundt 20–30 timer – mer om du teller med Aiko's Choice, som inkluderes i Ultimate-utgaven eller kan kjøpes separat – med ypperlig hjernetrim.
Settingen er flott, figurene er gode og oppdragene gir akkurat nok variasjon til at opplevelsen holder seg god hele veien til mål. Det er fortsatt ikke noe som slår følelsen av å se en plan utføres nøyaktig slik du så for deg på tegnebrettet.
Spillet bærer likevel preg av å være ti år gammelt. Har du spilt noen av Mimimis nyere spill, er det lett å se hvor utvikleren lærte og gjorde forbedringer. Spesielt har jeg frustrert meg over nivådesignet, og at figurer setter seg fast litt for ofte.
Dersom du var som meg, og enda ikke har sjekket ut denne sjangerperlen, vil jeg likevel anbefale at du gjør nettopp det. Om du kommer fra PC, er det imidlertid verdt å være obs på at musestyringen til Switch 2 ikke leverer i nærheten av like godt.
Da er håndkontrollervarianten, som er lik den du finner på PlayStation og Xbox, et bedre alternativ. Selv om sanntidstaktikk uten tvil er best med mus og tastatur.
Shadow Tactics: Blades of the Shogun lanseres 18. mars for Switch 2. Spillet er allerede tilgjengelig på PC, PlayStation 4, PlayStation 5 og Xbox One.
