Anmeldelse Halo Infinite (kampanjedel)
Sjefen er tilbake
Halo prøvar seg på ei diger og opa verd, med varierande hell.
Halo prøvar seg på ei diger og opa verd, med varierande hell.
Mye tyder på at 343 har truffet blink med flerspillerdelen av Halo Infinite, men noen elementer savner vi fortsatt.
Det blir søt musikk når tradisjonelle rollespel gjer det dei kan best.
Det blir ett steg fram og to steg tilbake for nyutgaven av den fjerde pokémon-generasjonen.
Det nyeste Sherlock Holmes-spillet byr på knallsterkt detektivarbeid, men resten er så som så.
League of Legends-serien er et visuelt mesterverk som for det meste også er veldig godt skrevet.
Uferdig, uimponerende og et skall av det Battlefield-serien vanligvis er god på.
Mario Party Superstars er eit nostalgisk gjensyn med seriens start.
Dette spelet hadde hatt godt av 65 millionar år til med evolusjon.
Call of Duty: Vanguard tilbyr herlig skyting og filmatiske sekvenser, men klarer ikke å gi meg andre verdenskrig-følelsen.
Forza Horizon 5 har en fantastisk god kjørefølelse og seriens beste setting.
Nier-skaparan byr på eit uvanleg jordnært eventyr der kort og terningar står i fokus.
Nyutgaven av Flåklypa gjør nesten alt riktig, men mangler overraskende nok en del innhold.
Final Fantasy-veteran returnerer med minimalisme på høgt nivå.
Guardians of the Galaxy er langt bedre enn fryktet.
New World har lyspunkter, men er nok ikke nettrollespillet du vil forelske deg i.
Flerspilleren redder en ellers uinspirert og gammeldags strategiopplevelse.
Det nyeste spillet i To The Moon-serien leverer følelser på løpende bånd.
Back 4 Blood er Left 4 Dead-serien opp av dage, og det er ikke nødvendigvis negativt.
Metroid Dread er helt fantastisk.