Anmeldelse

Cities in Motion 2

Da SimCity og Transport Tycoon fikk barn.

Hakk i hæl på SimCity har vi nå fått nok et strategispill der den moderne storbyen er i fokus. Cities in Motion 2 er imidlertid ikke noe rent bybyggerspill. I stedet fokuserer spillet på den moderne byens kanskje viktigste enkeltelement: trafikken. Folk er stadig i farta, og din jobb er å sikre at det er så lett som mulig for dem å komme dit de skal. Dette gjør du primært ved å bygge ut et godt kollektivsystem, med alt fra busser til ferjer, men du får også muligheten til å brette opp ermene og bygge egne veier og jernbaner.

Effektiv folketransport

Den eldre garde vil utvilsomt gjenkjenne mange elementer fra klassiske Transport Tycoon. Du analyserer miljøene for å finne potensielt profitable ruter, plopper ned depoter for de ulike kjøretøyene dine, lager busstopp, trikkeskinner og jernbanelinjer, kjøper inn ulike typer kjøretøyer og setter opp kjørerutene deres. Så lener du deg tilbake, og ser om tilbudet ditt klarer å friste byens innbyggere til å la bilen stå.

Toto, jeg har på følelsen at vi ikke er i SimCity lenger.
Toto, jeg har på følelsen at vi ikke er i SimCity lenger.

Nøkkelen til suksess ligger i å lage et helhetlig tilbud som dekker så mye som mulig av byen. Det er én ting å lage en undergrunnsbane som kobler sammen to av byens viktigste områder, men skal du virkelig tjene penger må du gjøre mer. Ved å strekke bussruter og trikkelinjer ut til områdene rundt, kan du sørge for at folk kan reise store avstander i flere etapper. De kan begynne med å ta bussen fra sitt eget nabolag til den nærmeste metrostasjonen. Så kan de ta toget til sentrum, hvor de hopper på en trikk for å komme til arbeidsplassen i en kontorbygning.

Alt henger med andre ord sammen, og hvis du ser på de individuelle rutene som uavhengige systemer kommer du neppe langt. Dette betyr også at alle transportmidlene i spillet har sine bruksområder. Det er ikke praktisk eller kostnadseffektivt å dekke hele byen med en overkomplisert togbane. Men ved hjelp av billigere og mer fleksible alternativer kan du fore passasjerer til togbanen, som igjen forer dem til andre transportruter i andre deler av byen.

Cities in Motion 2 tilbyr massevis av dybde, og hvis du kjøper spillet i den tro at det er like enkelt å komme inn i som nye SimCity blir du nok skuffet. Dette er ikke spillet for deg som ser etter en overfladisk og enkel byggeopplevelse. Ønsker du derimot å fordype deg i spennende og intelligente systemer, og investere flere titalls timer i å perfeksjonere nettverket ditt, bør Cities in Motion 2 være langt mer interessant.

Trøbbel i trafikken.
Trøbbel i trafikken.

Tidvis frustrerende

Det er likevel ikke til å komme unna at Cities in Motion 2 kunne vært en hel del mer brukervennlig. Det hele starter med en håpløs øvingsdel som bare gir deg en brøkdel av den informasjonen du trenger til å spille. Du blir for eksempel aldri fortalt noe så essensielt som hvordan du skal endre høyde eller dybde når du bygger – helt essensielt når du skal bygge undergrunnsbaner, for eksempel.

Brukergrensesnittet er heller ikke særlig intuitivt. Spillet byr på mengder av informasjon og muligheter, men mye skjules i undermenyer og små sjekkbokser. Utviklerne har også gjort noen rare valg; hvorfor må du bruke WASD-knappene for å flytte kameraet, og hvorfor forsvinner byggemenyen når du velger å bygge noe? Hadde det ikke vært lurere å gi spilleren en indikasjon på hva han har valgt?

Det tar også lang tid å venne seg til å bygge veier og jernbaner, spesielt når du prøver deg på undergrunnsbaner. Det å koble eksisterende veier og jernbaner på hverandre kan være et stort frustrasjonselement, og når spillet involverer høydeforskjeller blir det enda verre. Dermed blir det utrolig lett å gjøre kostbare feil, og siden spillet ikke har noen angrefunksjon må du pent leve med feilene eller laste inn et tidligere lagret spill. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger lang tids arbeid har gått rett i dass på grunn av en liten, men svært kostbar feil. Når man blåser en tiendedel av startbudsjettet på ett enkelt feilklikk, har man lite annet valg enn å begynne på nytt.

Jeg synes byen trengte en vei opp på fjellet.
Jeg synes byen trengte en vei opp på fjellet.

Bygging og planlegging av undergrunnsbaner og trikkeskinner blir litt ekstra komplisert av at trikker og tog kun kan kjøre i én retning. Dermed må linjene dine enten gå i ring, eller inkludere små sløyfer hvor trikker og tog kan snu. I tillegg krever spillet at alle linjer tar utgangspunkt i et depot, og ved jevne mellomrom må kjøretøyene innom for vedlikehold.

Rike muligheter

Samtidig er systemet for vei- og jernbanebygging svært kraftig. Hvis noe går an å bygge i virkeligheten, er det ganske sannsynlig at det går an å bygge i Cities in Motion 2 også. Alt fra avanserte trafikkmaskiner i flere plan til tunneler som går over og under hverandre er mulig å sette sammen. Og ja, du kan selvsagt ha både veikryss og avkjøringsfelt i tunnelene dine. Om du ser deg selv mer som en byplanlegger enn veibygger kan du leke med enveiskjørte gater i alle former og fasonger, med egne kollektivfelt om du vil – du kan til og med lage gågater.

Systemet er faktisk så kraftig og åpent at jeg i starten opplevde det som langt mer fristende å bygge veier enn å drive med kollektivtrafikk. Det er skikkelig artig å studere veinettet, analysere trafikkbildet, og komme opp med små eller store endringer for å reparere flaskehalser og sørge for bedre trafikkflyt. Det er vanskelig å spille Cities in Motion 2 uten å ønske seg i alle fall noen av disse mulighetene i SimCity. Veier og trafikk spiller jo tross alt en svært viktig rolle i Maxis' bybygger.

Kollektivtrafikken går på skinner.
Kollektivtrafikken går på skinner.

Apropos SimCity – byens innbyggere simuleres på en langt bedre måte i Cities in Motion 2 enn i SimCity. For det første har de faktisk egne jobber og hjem, og mulighet til å benytte seg av fritidstilbud. De oppfører seg også rimelig fornuftig i trafikken, enten de bruker kollektivtrafikk eller egen bil. Det er selvsagt ikke vanskelig å finne unntak – folk som finner ut at de skal gå på labbetur langs motorveien, for eksempel – men simuleringen av de enkelte innbyggerne gjør det mulig å analysere trafikkbildet og komme opp med fornuftige løsninger.

På den andre siden kunne jeg godt ønske meg en eller annen form for erkjennelse av at byene i spillet ikke er uavhengige, avstengte verdener. Jeg vet ikke om et regionssystem ala SimCity er veien å gå, men en eller annen form for trafikk utenfra burde det vært. I originalspillet fikk vi i det minste jernbanestasjoner og flyplasser som kunne brukes som utgangspunkt for ruter, men slik er det ikke her.

Selv om Cities in Motion 2 ikke er et bybyggerspill, vil du oppleve at byene utvikler seg underveis. De vokser litt av seg selv, og litt avhengig av hva du gjør. Om du skaper et veldig godt tilbud et sted, vil du gjøre stedet mer attraktivt, og kanskje se skyskraperne sprette opp. Om du lager en vei, vil det kanskje dukke opp bygninger langs veien. Dermed kan du selv være med å skape fremtidige forretningsmuligheter.

For en gangs skyld noe enkelt og intuitivt.
For en gangs skyld noe enkelt og intuitivt.

Flere nyheter

Om du har spilt det første Cities in Motion-spillet vil du finne flere fine nyheter i oppfølgeren. I tillegg til de nye byggemulighetene jeg har nevnt tidligere, kan du for eksempel sette opp rutetabeller for å sikre at kjøretøyene dine kjører ved jevne mellomrom i stedet for å «klumpe seg sammen». Dessuten kan du nå dele byen inn i ulike soner, slik at de reisende må betale mer om de skal reise langt. Her fungerer for en gangs skyld brukergrensesnittet helt briljant. Du «maler» rett og slett sonene på bykartet, og kan dermed lage dem akkurat slik du vil ha dem. Køproblemerer er forresten heller ikke like vanlige som før.

I motsetning til de gamle Transport Tycoon-spillene har ikke Cities in Motion 2 noen form for datastyrte motspillere. Det er ærlig talt ikke noe jeg savner i særlig stor grad, og kollektivtrafikk er ikke akkurat et område hvor det er fritt frem for lokal konkurranse, men det betyr at du enten må sette dine egne mål i sandkassemodus eller spille i den litt tamme karrieremodusen.

Alternativet er flerspiller. Spillet har både samarbeidsmodus, hvor du og en kamerat kan styre samme selskap, og konkurransemodus. I konkurransemodus er det enkelt og greit om å gjøre å være det første selskapet til å nå en viss verdi, valgt i starten av spillet. Spillet har også en lagbasert modus, hvor to grupper spillere kan samarbeide på hvert sitt selskap. Flerspiller fungerer helt greit, men jeg synes det er for vanskelig å se motspillerens ruter, kjøretøyer og bygninger. Det er ingen god grunn til at slikt skal holdes hemmelig, og det gjør det bare vanskeligere å planlegge.

Redigeringsverktøyet.
Redigeringsverktøyet.

Jeg la også merke til at hvis du spiller med en person som har spillets første DLC-pakke, som tilbyr ekstra kjøretøyer, får bare han bruke dem. Det gjelder også om det er han som er vert for spillet. Jeg synes det er urettferdig, i flerspiller bør alle stille likt.

Cities in Motion 2 kunne godt vært litt mer omfangsrikt. Hvis du ikke har DLC-pakken er det ganske få kjøretøyer i spillet, og jeg synes godt utviklerne kunne kostet på seg et par alternativer til i hver kategori. Det er heller ikke spesielt mange byer å velge mellom, og jeg kunne for eksempel godt tenke meg noen kart med flere separate småbyer.

Spillet selges heldigvis med et svært kraftig redigeringsverktøy som lar deg skape nye byer fra bunnen av. Jeg synes dette var artig å leke med, men det er ganske komplisert å bruke. En svakhet er at selv om Cities in Motion 2 er avhengig av Steam har det ikke integrert støtte for Steam Workshop. Når du laster ned ekstra byer fra nettet må du manuelt legge dem inn i en egen mappe skjult i Windows-systemet – den fullstendige adressen på min Windows 7-maskin er «C:/brukere/bruker02/appdata/locallow/colossal order/cities in motion 2/maps». Ikke akkurat noen strømlinjeformet prosess.

God morgen.
God morgen.

Konklusjon

Det tar tid å komme inn i Cities in Motion 2, men når du lærer spillet å kjenne vil du oppleve et vanedannende og intelligent strategispill hvor du må ta mange hensyn og stadig planlegge fremover. Du får leke deg med en omfattende verktøykasse full av varierte hjelpemidler, som blant annet inkluderer svært rike byggemuligheter. Om du likte originalspillet kan du se frem til en rekke nye muligheter, som kommer godt med når du skal planlegge ditt nye kollektivtransportimperium. I tillegg til de nye konstruksjonsmulighetene inkluderer disse rutetabeller og muligheten til å dele byen inn i soner.

Men det er ikke til å komme unna at Cities in Motion 2 har et kronglete grensesnitt som ofte skaper trøbbel. Dette blir spesielt kritisk siden det ikke er noen måter å «ta tilbake» feil du har gjort – og selv små feil kan være svært kostbare. Dette kombineres med en elendig øvingsdel. Resultatet kan ofte være frustrerende. Jeg synes også spillet burde hatt mer innhold. Spesielt burde vi fått tilgang på flere kjøretøyer, men noen ekstra spillområder hadde heller ikke vært å forakte.

Jeg liker godt å spille Cities in Motion 2, og det er viktig å understreke at vi har å gjøre med et solid, underholdende og intelligent spill. Men det er også et spill som roter bort litt av potensialet sitt på klabb og babb, og selv om jeg setter stor pris på dybden skulle jeg ønske meg en litt mer strømlinjeformet opplevelse.

Spillet er testet på følgende PC-oppsett:

Vurdering


Cities in Motion 2 Windows Windows 7/10 Mac

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 2. april 2013
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Paradox Entertainment
  • Utvikler: Paradox Interactive

Beste priser

Ikke på lager 109,- Til butikk
Ikke på lager 109,- Til butikk
Ikke på lager 159,- Til butikk

Kommentarer (15)

Forsiden akkurat nå

Til toppen