Anmeldelse

Rayman Legends

Skal du kjøpe ett plattformspill i år, la det for all del være dette.

I 2011 fikk Ubisofts spillhelt Rayman endelig komme tilbake til sjangeren som skapte ham. Rayman Origins skulle opprinnelig være en episodebasert opprinnelsesfortelling, men ble etter hvert utvidet til et fullstendig butikkprodukt. Borte var de iltre Rabbids-kaninene og deres besettelse med minispill, og godt var det. Det vi satt igjen med var en sabla god todimensjonal plattformer som høstet gode lovord fra en samlet presse.

Til tross for en urolig og problematisk utviklingstid er Rayman Legends nå til salgs. Spillet ble utsatt hele to ganger, og det som opprinnelig skulle være en lanseringstittel til Wii U er nå å kjøpe til alle de store konsollene. Det ser heldigvis ikke ut til at den utvidede utviklingen har vært negativ for sluttproduktet. Rayman Legends er nemlig et av årets beste spillopplevelser.

En audiovisuell fryd

Det første som slo meg da jeg kjørte i gang spillet på Xbox-en min var hvor umåtelig lekkert alt sammen så ut. Ubisoft har bygget videre på den håndtegnede todimensjonale animasjonsstilen fra forgjengeren og oppgradert den betraktelig. Det som før så ut som enkel Flash-animasjon har nå blitt et kunstverk i bevegelse. Fargene spraker og detaljnivået er såpass høyt at du får lyst til å sitte så nærme skjermen som overhodet mulig for å få med deg alt Rayman Legends har å by på.

Denne vil jeg ha på veggen min.
Denne vil jeg ha på veggen min.

Ting skjer i både forgrunn, bakgrunn og mellomgrunn, og opptil opptil flere ganger måtte jeg stoppe opp og gå tilbake for å få med meg bakgrunnshendelser jeg hadde gått glipp av. Disse små hendelsene er heldigvis ikke distraherende fra helhetsopplevelsen, men det gir verdenene mer kjøtt på beina og brukes ofte til å skape små humorladde øyeblikk.

Den nydelige visuelle stilen underbygges ytterligere av et av de råeste og morsomste lydsporene jeg har hørt på lenge. Fast Ubisoft-komponist Christophe Heral er igjen mesterhjernen bak instrumenttrakteringen, og har tydeligvis vært i storform når han har komponert musikken til Rayman Legends. Temalåtene består nok en gang av instrumenter som kazoo, didgeridoo, mandolin og klarinett, som gir spillet en utrolig vimsete og humoristisk sjarm det er vanskelig å motstå.

Hver verden du besøker har sitt sentrale tema og sine hovedinstrumenter. Den Mariachi-inspirerte verdenen «Fiesta del los Muertos» består for det meste av kassegitar og menn som roper «Olé!», mens James Bond-aktige «20.000 Lums beneath the sea» er mer dunkel og slu i sin musikalske fremtoning. Rent lydmessig er alt gjennomført tilfredsstillende. Alt du gjør blir forsterket av meget godt lyddesign, enten det er et velplassert «pling» når du plukker opp noe eller et forventningsfullt «Ooooh!» når du finner en skjult hemmelighet.

«Arriba!»
«Arriba!»

Løp! Hopp! Slå! Spark!

Pen grafikk til side er ikke et plattformspill særlig givende hvis det ikke er moro å spille. Også her leverer Rayman Legends i bøtter og spann. Hvis Origins var oppvarmingen, er dette hovedarrangementet. Vår lemmeløse plattformhelt løper, hopper, svømmer og slår som om han aldri skulle ha gjort annet. Kontrollene sitter som støpt og du får aldri følelsen av at ting jobber mot deg når du forsøker å forsere neste hindring. Dette er et stort pluss i denne sjangeren.

Fra et sentralt knutepunkt velger du neste nivå ved å hoppe inn i forskjellige malerier. Nivåene fordeler seg på fem forskjellige hovedverdener basert på forskjellige temaer, med tilhørende visuelt uttrykk og musikk. I løpet av spillets gang vil du utforske skoger, slott, ørkener, undervannsbaser, en gresk himmelverden og et demonisk kjøkken. Alle verdener har sine egne underlige påfunn som krever god konsentrasjon og kjappe reaksjoner.

Rayman Legends markerer returen til den grønne feen Murfy som bistår Rayman på ulike måter. Han kan påvirke nivået rundt deg på ulike måter, blant annet ved å flytte plattformer, kutte rep eller distrahere fiender. Nivåene sentrert rundt Murfys hjelp sprøyter inn en del ekstra utfordringer, for plutselig har du enda et element å konsentrere på. Her gjelder det å ha tunga rett i munnen og full fokus på det du gjør.

«Hjelp!»
«Hjelp!»

På slutten av hver verden finner du et spesielt musikalsk nivå der musikk, lydeffekter og velfungerende gameplay kommer sammen i fantastisk harmoni. Disse nivåene innebærer at du så fort du kan gjennom hele brettet til merkelige covervarianter av mer eller mindre kjente låter. Her har Ubisoft klart å forene en plattformer med rytmespill, og resultatet er ren og skjer moro. Ikke bare er det en fryd å oppleve, men nivåene er også et godt eksempel på herlig bruk av interaktiv «Mickey Mousing».

Hvert nivå har et bestemt antall fangede teensyer du kan redde. Disse brukes til å låse opp nye verdener. I tillegg må du samle de magiske gule lummene, som lar deg låse opp nye helter og spesielle skrapelodd. Skrapeloddene kan blant annet låse opp nivåer fra Rayman Origins. Det er altså mye å samle, finne og låse opp i Rayman Legends. Dette synes jeg er en god ting da det gir spillet lengre levetid, og sørger for at du stadig får servert nye utfordringer.

Leve slapstick-en!

Apropos utfordringer så har Ubisoft lagt til spesielle utfordringsbrett som du kan bryne deg på. Disse hentes via nettet, og du kan delta i både daglige og ukentlige utfordringer. Jo bedre du gjør det, jo høyere klatrer du opp på rangeringslisten. I tillegg til alt dette finnes det også vanskeligere varianter av nivåene du allerede har spilt gjennom som låses opp gradvis.

Et udødt mariachi-band er ingen hindring.
Et udødt mariachi-band er ingen hindring.

Hvis du vil kan du også få med deg opptil tre venner å spille sammen med. Legends støtter den samme type samarbeid som forgjengeren, og her er det om å gjøre å samle mest og komme først i mål. Alternativt kan dere samle dere i en klynge og bare dundre løs på hverandre med slag og spark. Den samme slapstick-humoren som var å finne i forgjengeren er selvsagt tilbake, og det er utrolig tilfredsstillende å gi en medspiller et realt dask når de har gjort noe feil.

Ubisoft har truffet spikeren på hodet når det gjelder humoristisk tone for Rayman Legends. Jeg tror aldri jeg har ledd så mye og så høyt under en anmeldelsesprosess før. Den fysiske humoren er som tatt rett ut av en Tom og Jerry-episode, og forsterkes av det stilige lyddesignet. Det er enkel moro, men det er en moro som er universal og kan treffe alle. Spillet kommer også med norsk tekst og tale, så det passer perfekt for både barn og voksne.

Se så pent det er!
Se så pent det er!

Konklusjon

I første omgang vurderte jeg å gjøre denne anmeldelsen om til en serie bilder av meg som sikler over anmelderutgaven min av Rayman Legends. For å spare meg selv og Gamer.no for mye offentlig sjenanse ble det derimot ikke slik. Da hadde det nok også vært vanskeligere å overbevise deg om å kjøpe spillet, noe du absolutt burde gjøre.

Det er lenge siden jeg har vært borte i et produkt som i så stor grad fortjener toppkarakter. Rayman Legends er fra start til slutt en fryd å oppleve, og jeg gliste fra øre til øre hver gang noe nytt og spennende ble servert. Alt fra nivådesign, figuranimasjon, lyddesign og gameplay er plukket fra øverste hylle og jeg kunne ikke vært mer fornøyd med resultatet.

Skal du kun kjøpe ett plattformspill i år, la det for all del være dette.

Vurdering


Rayman Legends X360 X360 10/10 Wii U PS3 Vita Windows PS4 XOne

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 30. august 2013
  • Plattform: Xbox 360
  • Utgiver: Ubisoft
  • Utvikler: Ubisoft Montpellier

Beste priser

På lager 99,- Til butikk
På leverandørlager 165,- Til butikk

Kommentarer (20)

Forsiden akkurat nå

Til toppen