ANMELDELSE: Wolcen: Lords of Mayhem
(Foto: Wolcen Studio)

Rotete og uferdig

Wolcen er god på bunnen, men det hjelper lite.

Wolcen: Lords of Mayhem er ute av Early Access, men det kjennes ikke sånn ut. Actionrollespillet, som plasserer seg midt i samme sjanger som storspillene Path of Exile og Diablo 3, har vært i Early Access i en god stund, før det ferdige spillet ble sluppet for et par uker siden. Etter en ganske røff start, med store problemer med serverkapasitet og masse feil har det stabilisert seg ganske greit på akkurat denne fronten.

Jeg leverte et førsteinntrykk av spillet etter drøyt 15 timer med spilling. Nå, etter adskillig flere timer, sitter jeg igjen med ganske likt inntrykk av spillet.

Mye feil

Et av de aller største problemene til Wolcen, og et punkt der utviklerne fortsatt har en lang vei å gå, er mengden bugs og feil som oppstår. I stort sett alle fasene av spillet er det feil å finne. Noen er temmelig banale, som at figuren din blir stående i en «T-pose» under videosekvenser, men det finner også mer graverende feil som gjør at du ikke har andre valg enn å starte spillet på nytt.

Masse loot Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Det kan være at figuren din setter seg fast i vegger eller gulv, detter gjennom verdenen og dør. Det kan være fiender som fryser, fiender som ikke dukker opp i det hele tatt, eller at et brett ikke får nok fiender til å fylle opp progresjonsmåleren, slik at du ikke får gjort ferdig det du skal.

En og annen feil her og der er ingen krise, og noe jeg greier å se igjennom fingerene på, men mengden feil som oppstår i Wolcen er noe av det verste jeg har opplevd på lenge. Det er sjelden jeg kan gjøre mer enn to eller tre ekspedisjoner på rad uten at det skjer noe feil, enten den ene eller andre veien. Da forsvinner mye av oppturene med spillet.

For når det funker, når kampene går som de skal og ingenting feiler, er kampsystemet og kampfølelsen god i Wolcen. Det er metodisk og tungt, animasjonene til angrep og magi tar tid, og mye kan ikke avbrytes slik de kan i lignende spill. Det er en deilig tyngde i slagene du gir, jeg liker mange av evnene, og jeg synes fiendene og sjefskampene er både bra og utfordrende. 

Wolcen har ingen klasser. Du bestemmer hvilke våpen du vil bruke, og angrep og magi kan brukes av ulike våpen. De fleste magiske angrep krever en stav eller katalyst, mens våpenangrep krever et sverd eller lignende. Du kan også kombinere en katalyst med et sverd, noe som kan gi noen skikkelig morsomme kombinasjoner mellom nærkamp og magi.

Mye av gleden i denne typen spill, noe som også stemmer bra for Wolcen, er å finne egne «builds». Og det er en ganske artig prosess i Wolcen, med tanke på hvordan du står fritt til å kombinere våpentyper og ikke er låst til spesifikke klasser. Det store talenttreeet kalt «Gate of Fates» ser kanskje overveldende ut til å begynne med, men etter litt tid er det ganske greit å se hva du bygger når du plasserer poeng der. Men det er veldig åpent, og du kan være kreativ i prosessen.

Nydelig grafikk. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Totalt sett så liker jeg denne delen av Wolcen veldig godt, men også her dempes gleden av en rekke ting. Det er blant annet en veldig ubalanse i styrkeforholdet mellom flere av evnene og angrepene. Noen er rett og slett veldig mye sterkere, og du kan komme deg lenger i «endgame» sammenlignet med andre evner, uavhengig av om du bygger figuren og utstyret ditt riktig eller ikke. Det finnes også noder på talenttreet som ikke fungerer i det hele tatt, eller som ikke fungerer som de skal. Dermed blir det litt prøving og feiling for å se om det fungerer som det skal eller ikke.

Heldigvis har smartinger på Internett kjapt greid å finne ut av dette, så det er ikke så mye jobb å vite hvilke noder du burde unngå og ikke. Allikevel synd, da dette systemet er noe jeg liker veldig godt. Det er en forenkling sammenlignet med Path of Exile, men samtidig stort og komplisert nok til at det er masse ulike veier man kan gå her. Utviklerne er i gang med feilretting og oppdateringer, og de har sagt at retting av feil og bugs er førsteprioritet før andre oppdateringer i spillet, så jeg håper de retter opp mye av dette fort.

Pent på utsiden

Evner har også egne spesialiseringer. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Kampsystemet blir du godt kjent med gjennom tre ulike historiekapitler. Det er metodisk og litt tregere enn spill som Diablo 3 og Path of Exile, også når du kommer deg høyt opp i nivå. Animasjonene tar tid, de kan ikke avbrytes og kampsystemet har en god tyngde i seg. Du kan ha seks ulike angrep tilgjengelig til enhver tid, der angrep og magi er knyttet til våpentypen du bruker. Evnene dine går opp i nivå når du bruker de, og har sitt eget talenttre, slik at du ytterligere kan tilpasse slik du vil.

Historien som fortelles er helt grei, den fungerer godt for å drive deg videre gjennom verdenen og gjøre deg kjent med alle systemenet i spillet. Det er stemmeskuespill på alle figurer, gode videosekvenser og mye action underveis, men det er ikke den mest originale eller spennende historien som fortelles. Områdene du beveger deg igjennom er adskillig mer spennende, både i variasjon og detaljrikdom.

Et sted utviklerne imidlertid fortjener mye skryt er den visuelle stilen og presentasjonen i spillet. Alle områdene er detaljerte og vellagde, og måten de bruker bakgrunnsbilder og dybde på visse steder i spillet er imponerende bra. Wolcen er uten tvil det peneste spillet i denne sjangeren, både når det gjelder detaljnivå, effekter og animasjoner.

Når du så har spilt deg igjennom historien, som tar rundt 15 timer tenker jeg, kommer du til «endgame». Det som skal holde på spillerne, det som skal utfordre deg til å bygge den perfekte figuren, med det beste utstyret og den beste «builden». Grunnlaget her er at du tar ove som styrer for hovedbyen i spillet, og du må bygge opp igjen alle funksjonene den har. Dette gjør du i et oversiktsbilde, der du velger hvilke prosjekter som skal jobbes på til enhver tid.

Endgame foregår mye her. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Dette kan være oppdrag der noen skal samle inn penger eller utstyr. Det kan være at du bygger opp igjen infrastrukturen i byen, som gjør at du genererer mer ressurser for hvert oppdrag du gjør. Det er tregt i starten, men du kommer til et punkt etter hvert der du har mye av nesten alt. Da kan du begynne å oppgradere utstyr, duplikere evner og masse annet. Det er mye å sette seg inn i, og mye å lære her.

Men den eneste måten du får progresjon her er ved å gjøre en av to ulike typer oppdrag, der det ene er nesten så lite effektivt at det ikke teller. Dermed ender du opp med å gjøre ekspedisjoner, som er Wolcens svar på kart fra Path of Exile eller Greater Rifts i Diablo 3. Det er tre «etasjer» til hver ekspedisjon, og greier du den siste sjefskampen låser du opp neste vanskelighetsgrad. Så fortsetter du med dette, igjen og igjen.

Det er veldig lite variasjon å finne her etter hvert, og det blir fort ganske kjedelig. Jeg skulle ønske at det var mer variasjon å finne, enten med andre spillere, eller andre aktiviteter man også kunne gjort. Ja, det er utfordrende og til og med vanskelig etter hvert, og det liker jeg, men det er den samme aktiviteten igjen og igjen.

 Konklusjon

Jeg har ikke utelukkende irritert meg når jeg har spilt Wolcen. Selve historiedelen og de tre kapitlene er langt ifra det værste jeg har opplevd i denne sjangeren. Spillet ser pent ut, områdene er detaljerte og animasjoner og angrep er akkurat passe flashy og kule. 

Koselig sted. Foto: Gøran Solbakken/Gamer.no

Måten du bygger figuren din i spillet, med det store talenttreet, evner som er knyttet til våpen, som også har eget talenttre, samt friheten til å gjøre mer eller mindre akkurat det du vil er veldig bra. Du kan lage en figur som gjør nesten akkurat det du selv vil, uten de store begrensningene. 

Men, og det kommer et stort men her, alt dette er med forbehold om at det hadde fungert som det skulle. Og det gjør ikke Wolcen per i dag. Evner er ubalanserte eller gjør ikke det de skal. Masse valg i talenttreet fungerer ikke, eller fungerer på feil måte. Det er tidvis stor forsinkelse på kommandoer til server, spillet sliter med ytelse over hele fjøla, det er haugevis med bugs som dreper gleden. 

Jeg spiller sjelden mer enn to eller tre ekspedisjoner på rad uten at det skjer en feil som gjør at jeg i de fleste tilfellene må starte spillet på nytt. Da blir det ikke moro. Og det er skikkelig synd, for det er mye med Wolcen jeg kjenner at jeg liker veldig godt. Det er bare gjemt under altfor mye annet som dreper gleden.

Vurdering

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen