Om du dirrer av utålmodighet etter et nytt Paper Mario-spill, kan nok Escape From Ever After døyve på abstinensene. Kanadiske Sleepy Castle Studio har laget et spill som oser så mye av Paper Mario, at det nesten grenser på plagiat.
Og det er positivt ment. Det er fargerikt, sjarmerende, morsomt og stappfullt av snakkeglade, papirtynne figurer.
Penga rår
Escape From Ever After handler om Flynt Buckler. Han er en eventyrer og – i sine egne øyne – en helt. Spillet starter idet Flynt er på vei inn i slottet til erkefienden, den ildsprutende dragen Tinder, for å bekjempe henne en gang for alle.
Men når han kommer fram møter han noe langt skumlere enn en sinna drage; kommersielle krefter har tatt over slottet!
Det hyperkapitalistiske selskapet Ever After Inc., fra den virkelige verden, har nemlig flyttet inn, tatt Tinder til fange og gjort om borgen til et åpent kontorlandskap.
Avdelingslederen forteller at Ever After Inc. har brukt banebrytende teknologi for å invadere eventyrbøker og hente ut fantasifigurer som billig arbeidskraft, og en måte å utvide merkevaren sin. På samme måte har de tatt over eventyrboken Flynt lever i, og han får klar beskjed om at valget han har er å snu og gå hjem, eller søke jobb i selskapet.
Flynt bestemmer seg for å slå seg sammen med Tinder, jobbe seg oppover karrierestigen i Ever After Inc. og rive ned selskapet fra innsiden.
Det var en gang
Jobben sender Flynt inn i ulike eventyr og fortellinger for å løse problemer med selskapets investeringer. Man er innom kjente historier, men med en vri, hvor man treffer gode, gamle figurer som de tre små grisene, Rødhette og Sherlock Holmes.
Paper Mario-veteraner vil kjenne seg igjen umiddelbart. Ettersom kapitlene skrider frem, treffer man på nye kumpaner som blir med på eventyret. Alle med hver sine egenskaper og triks som hjelper på veien.
Det blir selvsagt et og annet håndgemeng i løpet av oppdraget. Flynt og gjengen må bekjempe mang en eventyrtrope på veien, med gnomer, enhjørninger og vandrende egg som varter opp til slåsskamp.
Kampene fungerer slik som i Paper Mario-spillene. De er turbaserte, men likevel dynamiske.
Angrepene til de forskjellige figurene kan forsterkes ved å trykke på rett knapp på rett tidspunkt, «spamme» en knapp nok innenfor en gitt tidsramme eller trykke på knappen spillet ber deg om. Timer man riktig, kan man også blokkere eller i hvert fall redusere skaden fiender gjør når de angriper.
Når man når et nytt nivå, kan man velge mellom å oppgradere helsepoengene, poengene som gir ekstra kraftige angrep og evner, eller få et ekstra poeng som kan brukes til å gi figurene diverse bonuser.
Forskjellige fiender krever forskjellig tilnærming. For eksempel kan noen fiender bare skades med et angrep fra distanse, mens andre har et skjold som må fjernes før de kan skades.
Miksing og triksing med hvilken kombinasjon av Flynt og kumpanene er interessant, og noen ganger nødvendig. Særlig i de litt tøffere kampene mot de største fiendene.
På høyde med inspirasjonskilden
I beskrivelsen av spillet, legger ikke utvikleren skjul på hvor de har hentet inspirasjonen fra. De må ha nistudert inspirasjonsmaterialet, for Sleepy Castle bokser virkelig i høy vektklasse her.
Som i Nintendos flate spill er det masse morsom dialog. Mens eventyrfigurene i kontorlandskapet knaster i vei på tastaturene sine, snakker de om hvordan gårsdagens fotballkamp var og hvor mye de gleder seg til helgen.
Kapitalismekritikken er kanskje ikke subtil, men satiren på grådige konglomerater er god. Selvirionisk er det også, all den tid spillet harselerer med Ever After Incs (mis)bruk av figurer som ikke er beskyttet av opphavsrett, samtidig som spillet deres er fylt til randen av kjente eventyrfigurer.
Musikken er også aldeles glimrende. Jazzete storbandaktig musikk ledsager alle situasjoner man er i, og jeg har tatt meg selv i å nynne på musikk fra spillet i dagesvis.
Konklusjon
Sleepy Castle Studio har villet lage et Paper Mario-spill, og består med glans. De har virkelig gjort hjemmeleksene sine, og forstått hva som gjør Paper Mario-spillene bra, i stedet for å bare kopiere det.
Selv om det er tydelig hvor de henter inspirasjonen, har de satt sitt eget preg på det. For eksempel har de ikke vært like besatt som Nintendo på at alt i bakgrunnen skal være flatt å se ut som papir, men klart å holde på den fargerike grafikken likevel.
Med sjarmerende grafikk, satirisk dialog som treffer der det skal, engasjerende slåsskamper og fengende musikk, har utviklerne klart å skape en skikkelig gjennomført totalpakke.
Hadde Flynt hatt en rød caps og en luftig bart, kunne du nok nesten lurt meg til å tro det var Nintendo selv som sto bak.
Escape From Ever After er tilgjengelig på Windows (testet), PlayStation 5, Xbox Series X/S og Nintendo Switch.
