I dag var en av de dagene. Du vet etter all sannsynlighet akkurat hva jeg snakker om. Du våkner på morgenen, om det i det hele tatt kan kalles å våkne, og en sadistisk liten gnom med nisselue har bestemt seg for å legge ti sandsekker og noen blylodd oppå den sovende skrotten din. Denne utilfredsheten stod i pinlig sterk kontrast til tirsdagskvelden, da vestlandsfanden Øystein Furevich ga meg mitt livs beste skuldermassasje og førte meg hodestups inn i NirvanaTM.
Morgentungt
Med tiden greide jeg å holde en tanke lenge nok til å vurdere å stå opp, men det var ikke bare bare. Selv ikke den hjerteskjærende lyden av en iPhone med holdningsproblemer nådde frem helt, og det tok en egeninnsats verd en medalje å rulle seg ut av senga og kræsje med det ubehagelige murgulvet. Da hadde de to andre våpendragerne mine allerede trasket ned mot eller fortært frokost, og jeg valgte å skylle av meg den skjemmende lukten av en lang dag på GDC Europe fremfor å fylle på ny energi. Det var et ålreit valg i retrospektiv.
Omsider fikk jeg kavet meg ned trappene hvor jeg møtte mine trofaste følgesvenner over en blås, før vi med tiden trasket nedover til den velkjente Kölnerdomen hvor vi møtte Dagbladets Snorre Bryne og vendte snutene våre mot messehallen på ny. Det var på tide med den første dagen av den delen av turen som virkelig får det til å krible i mageregionen – Gamescom.
Etter en kjapp tur med taxi stod vi endelig foran den flotte nordinngangen til Kölnmesse, som er navnet på det digre komplekset GDC Europe og Gamescom blir avholdt i. Men før vi kunne ta fatt på den strabasiøse oppgaven det skulle vise seg å være å navigere gjennom dette digre området måtte vi hente noen pirrende lilla halsbånd til pressekortene våre.
Siden vi først var i nærheten av presseområdet tenkte vi at det var like greit å ta en liten titt inne på messegulvet, hvor en ikke ubetydelig del av sakene våre skal unnfanges, og til tross for at de solgte grovt overpriset brus og for det meste inneholdt illeluktende nerder som oss selv så var det rimelig ålreit. Der hadde de nemlig det som tilsynelatende er verdens eneste usikrede, stabile trådløse nettverk med høy hastighet. Jeg tror ikke jeg overdriver om jeg sammenligner dette rommet med Kabaen i Mekka, i så fall må dere si ifra.
Helter på tur
En av de mange gledene med å traske rundt på messer er å møte kjendiser, og selv om vi gikk på og pratet med en rekke «big shots» i løpet av dagen så var det to stykker som gjorde seg bemerket – i tillegg til en viss franskmann jeg skal ta opp senere. Det første vi så idet vi entret selve messeområdet var nemlig to av spillverdenens absolutt største stjerner, Mario og Sonic. Vi bør kanskje ikke nevne at da jeg skulle ta bilde med de så letet jeg febrilsk etter en nakke å slenge armene mine rundt at jeg presterte å gi de begge to en arm i bakhodet i ekte wrestling-stil, men hva gjør man ikke for fantastiske bilder?
Slik Gamescom anno 2009 fungerer er det to hovedområder – underholdningsarealet og forretningsarealet. Førstnevnte er en rekke digre saler med en mengde nesten like digre boder hvor flesteparten av utviklerne du kan navnet på viser frem sine nyeste kreasjoner. I dag var området kun åpent for pressefolk, forretningsfolk og et utvalg særs heldige gjester, men det føltes likevel klaustrofobisk tettpakket. Hvordan det blir i morgen når 200 000 virile besøkende skal klemme de lubne skrogene sine mot oss vet jeg ikke, men jeg mistenker at en viss trøndersk spillskribent kan komme til å få sammenbrudd. Tiden vil vise.
Det andre hovedområdet på messen, forretningsarealet, er en helt annen greie. Her har man noen få haller hvor de ulike utgiverne har bygd sine egne baser omsluttet av lekre hvite vegger med en resepsjonsdisk i front. Kun de med avtaler i de respektive bodene får adgang, men når man først er innenfor veggene er det som å endelig komme hjemme der man hører hjem, blant imøtekommende PR-ansvarlige, gratis forfriskninger, en og annen gavepakke og, ikke minst, en drøss med kommende spill.
Da den lille ekspedisjonen til Herr Harstad Groven og meg selv hadde kommet godt i gang ble vi dessverre nødt til å skilles for å gå til de respektive avtalene våre, samtidig som den smekre Furevik hadde pilet av gårde i retning nærmeste japanske rollespill. For min del begynte dagen med en visning av det lovende ModNation Racers, og den lettbente stemningen som preger hele spillet gjorde sitt for å gi meg en silkemyk start på en ellers svært stressende dag. En utfyllende sniktitt kommer selvsagt senere.
Reprise
De to andre gutta hadde selvsagt også avtaler. Øystein innledet sin messedag med noe han selv beskriver som «det samme eg så i fjor. Huff.», altså Divinity 2 og Venetica, noe som ikke akkurat maktet å imponere Førdes store sønn. Mikael, på en annen side, fikk overvære Microsoft og Lionhead Studios' myeomtalte pressekonferanse. En laber annonsering av oppfølgeren til et av fjorårets klart mest oppskrytte spill i mine øyne maktet ei heller å imponere Herr Groven, og han svarte med å traske bestemt mot EA sitt område for å døyve kløen med noen av årets, neste års og muligens 2011s feteste spillnyheter. Egne saker om disse spillene selvsagt på løpende bånd i tiden fremover.
Videre utspilte dagen seg rimelig hektisk, der vi alle tre fartet hodeløse rundt fra avtale til avtale, noe som ikke alltid er en like fornøyelig sak med visninger spredd utover et bygg så massivt som Kölnmesse. Vi kom oss likevel gjennom (med en særs usunn mengde røykepauser og tøyseprat), og det er en mengde interessant stoff dere lesere har å vente i tiden fremover. Jeg var blant annet på en hemmelig visning av noe veldig etterlengtet, men hva det var får dere ikke vite før om en måneds tid. I mellomtiden skal vi gjøre vårt for å pumpe ut spennende artikler dere kan slå ihjel tid med.
En av dagens mer interessante avtaler var et intervju jeg hadde med sjefen i Quantic Dream (som står bak det særs etterlengtede Heavy Rain), David Cage. Herr Cage er en intelligent mann med mye vettugt å si, og et spennende intervjuobjekt i så måte, men han har tilsynelatende visse holdningsproblemer. Å avslutte en avtale med et smil, tilby seg å ta bilder sammen og være generelt hyggelig for så å traske to meter bort og si «Det var et dårlig intervju. Mer enn halve Europa er sånn, og jeg hater det» er mildt sagt spesielt. Det ødela mitt bilde av en ellers genial spillutvikler.
Mikael hadde også en rimelig ueffen avtale i sammenheng med det digre kommende skytespillet MAG. Det skulle kreve mye krangling å overhodet komme inn på pressevisningen, og da han endelig fikk gjort krav på plassen han hadde avtalt på forhånd så ble han møtt av et sett labre ansvarlige som bestemte seg for å vise en helt ny, banebrytende opplevelse med en Powerpoint-presentasjon av alle ting. Mangelen på tilgang til spillet skyldtes riktignok tekniske problemer.
Mye trøkk
Heller ikke vår kjære Furevik unnslapp messespøkelsets vrede, men i hans tilfelle var det hele dagen som var en anelse laber. Dagen hans begynte med å oppsøke en utgiver han hadde veldig lyst til å få til en avtale med, men de griskt fullstappede timelistene og absurde køene utenfor boden deres gjorde et håpløst å forhandle seg frem til noe annet enn en skikkelig håndfull frustrasjon. Et utvalg lekre såkalte «booth babes» gjorde selvsagt sitt for å tvinge frem det sjarmerende gliset hans, men det blir en kald dag i Sydney før han innrømmer det.
Omsider ble en lang og slitsom messedag i formidable 31 plussgrader ferdig, og konklusjonen er vel egentlig at det var akkurat like fantastisk som forventet rent presentasjonsmessig, selv om ikke alle avtalene nødvendigvis holdt det nivået vi foretrekker. Vi har likevel rukket å sjekke ut en drøss med spill allerede, og det blir definitivt ikke færre i løpet av dagene som kommer. I morgen åpner dørene for massene, og det er med en klump i halsen vi blir nødt til å gi fra oss eneretten på fellesområdet. Det skal gå veldig fint, dog, for avtalelista er stappet til randen med snop for store og små.
Etter å ha kommet hjem og forsøkt å tildekke den grusomme lukten av tre svette mannebeist så vi oss nødt til å fylle opp magen med noe godt noe, og den indiske restauranten vi valgte første dag ble igjen målet for en norsk invasjon. Maten var like god som forrige gang og porsjonene mektige, men jeg må få lov til å uttrykke bittelitt frustrasjon over at min etterspurte «very spicy»-rett ikke kom i nærheten av tikka masalaen som holdt på å slå meg i svime på søndag. Kanskje de overstyrte vurderingsevnen min og gjorde noe alle restauranteiere burde ha gjort? I så fall fortjener de en klem, og det skal de få hvis de leser denne bloggen.
Helt på tampen av kvelden ble vi også invitert på fotballpub for å overvære Liverpool mot Stoke (som selvsagt endte 4-0 i favør herrelaget), og her satt vi side om side med en rekke av de viktigste hodene bak FIFA-serien, inkludert den velkjente EA Sports-sjefen Peter Moore, som vi blant annet så på scenen på EAs pressekonferanse tirsdag. Stemningen var laber på den irske puben og kampen rimelig tam, men alt gikk veien og øl ble inntatt, så jeg skal ikke klage. Dagen har vært fin, stimulerende og imponerende, og får ikke sagt hvor spent jeg er på torsdag og fredag. Dere skal selvsagt få alt av relevant insideinfo, dere har tross alt kontakt med norges tre mest attraktive spillgubber her.
