Sniktitt

Battlefield 1

En litt annerledes krig

Battlefield 1 er et friskt pust i serien, men forventer du massive endringer vil du bli skuffet.

Electronic Arts

Krigføring i dataspill kommer som regel i mange forskjellige former: Fra noen av de tidligste stridighetene, tolket i strategispill som Total War og Age of Empires, til litt mer fantasifulle basketak, hvor spillserier som Warcraft og Halo skinner sterkest.

Vil du derimot ha litt god, gammeldags våpenkrig, gjerne satt i litt mer moderne omgivelser, kan du alltid stole på at DICE leverer varene. Siden oppstarten i 2002 har Battlefield-serien tilbudt tradisjonelle og svært solide skuddvekslinger på den digitale slagmarken, og årets utgave ligger an til å føye seg pent inn i disse rekkene.

DICE har derimot sett litt utenfor boksen denne gangen, i et spill som originalt nok kaller seg Battlefield 1 og attpåtil foregår under første verdenskrig. Settingen til tross, det er noe umiskjennelig velkjent med spillopplevelsen – det er rett og slett ikke til å komme utenom at Battlefield er og forblir Battlefield.

Velkommen til første verdenskrig. Her er alt i sepia-toner. Neida, det er bare en sandstorm.
Espen Jansen/Gamer.no

Hvis det ikke er ødelagt...

Og når jeg tenker på Battlefield, tenker jeg øyeblikkelig på store, åpne krigsområder; tonnevis av spillere som løper rundt som hodeløse høns; fly og biler som styrter, krasjer og kjører over både motstandere og lagmedlemmer. Kort fortalt ser jeg for meg smått kaotiske slagmarker og dynamiske skuddvekslinger, og det er omtrent nøyaktig det Battlefield 1 har å by på også. Skytingen er øyeblikkelig gjenkjennbar, «squad»-systemet er på plass og det meste er egentlig slik det pleier å være.

Og det er i og for seg ikke noe galt med det. Det er jo en grunn til at Battlefield-serien har holdt seg så godt som det den har gjort, og de samme grunnene lever også videre når vi tar turen tilbake til første verdenskrig.

Litt annerledes er det likevel: I et marked som preges av stadig flere framtidsrettede skytespill, er dette en reise som øyeblikkelig vekker interesse og nysgjerrighet, og det før jeg i det hele tatt har begynt å spille.

Slik ser krigerne ut i Battlefield 1. Slik ser krigerne ut i Battlefield 1.
Slik ser krigerne ut i Battlefield 1 – dra i streken for å sammenligne de osmanske og de britiske hærstyrkene.

Lenge, lenge siden

Og disse følelsene forsterkes ytterligere idet jeg kaster meg ut på slagmarken. Jeg er plutselig en del av hærstyrken til Det osmanske riket, og med sabel, halvautomatisk rifle og mansjettknapper legger jeg av gårde på tvers av den golde Sinai-ørkenen. Dette er åstedet for vårt første møte med Battlefield 1, og stemningen er umiddelbart fengende.

Det visuelle er som vanlig bortimot upåklagelig, og alle disse elementene flyter sammen på en svært overbevisende måte. Jeg er på ingen måte en historieekspert, men stilen som omkranser opplevelsen selger konseptet på en god måte: Dette er et univers jeg vil se mer av.

Flyene opererer akkurat som forventet, og luftrommet er alltid fullt av liv.
Espen Jansen/Gamer.no

Vi har blitt kastet inn i en kamp som allerede er i fullt firsprang, og slagmarken syder og koker overalt rundt oss. På himmelen ruver gammeldagse krigsfly fram og tilbake; nede på bakkenivå flyr hester og merkelige stridsvogner om hverandre; mens jeg i det fjerne ser spor av eksplosjoner og en imøtekommende sandstorm.

At vi derfor er begrenset til utelukkende Sinai-kartet i spillets betatest er derfor litt surt. Jeg merker jeg gjerne skulle sett hva mer utviklerne har på lager. Hvilke stridområder skal man få utforske i det endelige spillet: Hvor er skyttergravene, hvor er luftskipene, hvor er ubåtene?

Ørkenvandrer

Ikke for det, Sinai-ørkenen er spennende nok den, med en diger landmasse å utforske og enda et par triks i ermet. Modusene Conquest or Rush melder sin tilbakekomst, og er akkurat det man kan forvente seg.

I Rush skal man veksle mellom å angripe og forsvare to ulike artilleristasjoner til enhver tid – når angriperne har ødelagt begge stasjonene, flytter kampen seg videre på brettet, og så videre. Takket være den kompakte strukturen er dette helt klart modusen for de som vil ha mer action og mindre løping fram og tilbake.

Ikke akkurat miljøvennlige biler.
Espen Jansen/Gamer.no

For de som er glad i sistnevnte finnes fortsatt Conquest. Dette er liksom hovedmodusen i Battlefield i mine øyne: Her møtes 32 mot 32 spillere når syv bestemte områder på kartet skal kontrolleres for å sanke inn poeng. Det er også her Sinai virkelig får vist seg fra sin beste og mest varierte side, med små landsbyer spredt rundt omkring, to digre fjellsider som vakkert omkranser et av ytterpunktene og et togspor som strekker seg på tvers av kartet.

Togsporet spiller en viktig rolle, ikke bare som en slags dødssone mellom flere ulike landområder, men også som en av de dynamiske elementene på brettet. Når det har gått en viss tid dukker det nemlig opp et gammelt, hissig tog som tøffer fram og tilbake på banen og gjør livet surt for alle og enhver. Dette bidrar helt klart til det allerede komplekse virrvarret som foregår i Sinai, men føles likevel som et spennende innslag.

Sandstormer dukker også opp med ujevne mellomrom, og sammen med de tidligere nevnte innslagene av første verdenskrig – i tillegg til bajonetter, giftgass, kjempedigre håndgranater, spader og hestekamp – virker det som om det er mer enn nok å utforske og glede seg over i Battlefield 1.

Med flagget til topps i Conquest.
Espen Jansen/Gamer.no

Konklusjon

Battlefield er og forblir Battlefield, og samme hvor mye DICE vrir og vender på formelen er det vanskelig å riste av seg det distinkte særpreget som har definert serien siden den spede begynnelsen. Slagmarken er stor, åpen og dynamisk, med mange spillere og velkjente moduser. Kjør bil, heis flagg, sitt på i fly og skyt motstanderen i bakhodet – ferdig snakka, liksom.

For de som aldri har likt Battlefield, og som håpte på noe helt nytt etter avsløringen av spillet i mai, vil dette antagelig være en liten skuffelse.

Snikende drapstog, skjult osmansk soldat.
Espen Jansen/Gamer.no

Likevel skal man ikke bare kimse av de endringene som er gjort i anledning seriens inntog i første verdenskrig. Krigføringen er tydelig preget av spranget i tid, med tidsriktige våpen, kjøretøy, soldater, klesplagg og egentlig alt som måtte høre til.

Det føles hakket annerledes, nettopp på grunn av de mange visuelle og fysiske endringene som har blitt gjort. Krigen er litt røffere, både på grunn av de smått middelalderske og brutale metodene som var tilgjengelig på den tiden, men også på grunn av rammen som omfavner opplevelsen. Sandstormer og drapstog dukker dynamisk og velvillig opp underveis i kampene, og er med på å holde opplevelsen spennende.

Nå har vi riktignok bare fått prøve ett av spillets flerspillerkart, og jeg håper variasjonen og oppfinnsomheten er like god, om ikke bedre, i de resterende delene av Battlefield 1. Premisset og ideene som ligger til grunn er såpass spennende her, at hvis DICE virkelig vil, kan dette bli riktig så bra.

Battlefield 1 lanseres den 21. oktober. Vil du krige i mellomtiden er Valkyria Chronicles og Star Wars Battlefront to ekstremt forskjellige, men likevel svært solide valg.

Siste fra forsiden