Etter en lang sommerpause er vi endelig tilbake med ukentlige artikler om gratisspill vi anbefaler. Hver fredag i tiden som kommer vil vi skrive en artikkel som dette, hvor vi trekker frem en håndfull gode gratisspill. Spillene vi trekker frem behøver ikke å være nye, men vi vil forsøke å få med oss noen av de største nyhetene hver uke.
Denne uken preges utvalget av spillutviklingskonkurransen 7DFPS. Her fikk spillutviklere fra hele verden syv dager på seg til å lage et førstepersons skytespill, og totalt kom det inn 281 spill hvorav 167 ble ferdigutviklet i løpet av uken. Vi har trukket frem to av dem, men på konkurransens nettsted finner du mange flere.
Alignment
Etter man har gravd litt i bunken av 7DFPS-spill snubler man før eller siden over Alignment. Førstepersonspillet er skapt av den britiske programmereren, spilldesigneren og katteentusiasten Benn Powell, som ofte frekventerer konkurranser som 7DFPS og Ludum Dare.
Denne gangen leker han seg med gåteløsning ved hjelp av høyde og bredde. Gjennom gråtonede brett skal spilleren heve og senke oransje pilarer for å kunne komme seg opp i høyden til målpunktet. Trikset er at pilaren vil heve eller senke seg til det nivået du er i brettet. Dermed må du konstruere din egen passasje for å hoppe opp til plattformer.
Alignment byr dermed på et fiffig alternativ til gåteløsning i førsteperson. Dessverre satser spillet litt for mye på klønete plattformhopping, noe som sjelden fungerer godt i sjangeren. Er du en durkdreven FPS-spiller sliter du neppe mye, men om du hoppet inn i sjangeren etter nittitallets plattformhybridforsøk dømmer jeg deg ikke om du faller ned et par ganger på grunn av et sleivete hopp.
Et av spillets mer sjarmerende trekk er de små skribleriene og krusedullene som pryder veggene og gulvet. Uten disse hadde Alignment føltes mer sjelløst og tomt. I stedet gjør disse at spillverdenen føles bebodd, og i en lystig Portal-stil får du inntrykk av at noen har gjennomgått strabasene før deg.
Alignment kan lastes ned til Windows, Mac og Linux, eller kan spilles i nettleseren med en Unity-plugin.
Experiment 12
Det hele begynte med Super Hexagon- og VVVVVV-skaper Terry Cavanagh. Indie-utvikleren fiklet sammen et lite spill på tre dager, sendte det til kollega Ian Snyder, og ba ham om å gjøre det samme. Slik gikk kjedebrevet innom totalt 12 utviklere som alle bygde hvert sitt isolerte kapittel ut fra de tidligere bitene.
Resultatet er Experiment 12, et spill bestående av 12 kapitler som alle bærer personlig preg fra alle utviklerne, men som innehar flere likheter. For eksempel er Cavanaghs utgangspunkt et enkelt plattformspill om en syk mann i en pikselert og sparsommelig verden som blir sykere av hver hindring han snubler over. Snyder hopper til en helt annen mekanikk: Et fugleperspektivspill der man er så syk at må holde seg til veggen, ellers blir verdenen så diffus at det er umulig å bevege seg.
I løpet av de 12 kapitlene er vi innom en drøss ulike sjangre og mekanikker, men alt bygger videre på Cavanaghs utgangspunkt. Den spennende finalen, utviklet av Lone Survivor-spiren Jasper Byrne, prøver å nøste sammen forgjengernes tidvis abstrakte mekanikker, og greier faktisk til dels det.
Experiment 12 er i utgangspunktet mer et interessant eksperiment enn det er et fantastisk spill. Ikke misforstå, det er absolutt verdt å kose seg med, men kollasjarbeidet lider like mye av manglende koherens som det tjener på det.
Dette er en spillpakke man pusler med fordi det er interessant å se hvordan utviklerne improviserer og bygger på hverandres idéer. Sjangerhoppet er noe av det som imponerer mest, samt hvor gjennomsiktig det er at 12 ulike hoder har kokt opp hver sin del.
Experiment 12 kan lastes ned til Windows og Mac fra prosjektets minimalistiske nettside.
Shambles
Minecraft-skaperen Marcus Persson liker å jobbe med små prosjekter, og det seneste spillet hans kom i forbindelse med 7DFPS-konkurransen. Det heter Shambles, og er et enkelt men urovekkende vanedannende skytespill satt til zombie-apokalypsen.
Spillet er egentlig fryktelig enkelt. Du spiller en fyr som befinner seg i et åpent bymiljø. Miljøet bebos også av massevis av sivilister og en håndfull soldater – og noen zombier, selvsagt. I starten er det få av dem, men etter hvert som spillet utarter seg blir stadig flere av sivilistene og soldatene smittet, og forvandlet. Dermed er det bare å se hvor lenge du overlever.
Jeg tror nøkkelen til at Shambles fungerer så godt som det gjør er at det er over på et blunk. Det tar deg neppe lang tid å dø første gang du spiller, og utsiktene er ikke så mye bedre den andre gangen heller. Men døden følges alltid av en gnagende følelse av du kommer til å klare deg bedre neste gang du prøver. Og da er det bare å starte på nytt med en gang.
Shambles er neppe et spill du kommer til å huske i lang tid, men det byr på nok muligheter til at det er lett å bli hektet en stund. Spillet bruker Unity, og med riktig plugin kan du spille det i nettleseren. Alternativt kan du laste det ned.
Pica-Pic
Dette er et nettsted som har eksistert en stund, men det er en såpass koselig liten nostalgibombe at vi tar det med likevel. Kort sagt er det en samling autentiske web-versjoner av de gode, gamle håndholdte LCD-spillene vi fikk på åttitallet. Nintendo er blant annet representert med flere av deres Game & Watch-spill, inkludert Donkey Kong og Zelda.
For en moderne spiller er det sikkert vanskelig å forestille seg at såpass enkle spill kunne oppnå særlig stor popularitet, men det gjorde de altså. De aller fleste norske familier hadde et slikt håndholdt spill eller to, og Nintendos varianter var ekstra populære. For mange representerer disse spillene deres aller første møte med spill – lenge før spillkonsoller og datamaskiner ble allemannseie kunne både barn og godt voksne mennesker bruke timevis på å skaffe seg ny toppscore i Donkey Kong eller Mario Bros.
Dessuten kan disse spillene være overraskende underholdende. På mange måter viser de nøyaktig hvor lite som faktisk skal til for å lage en god spillopplevelse når spilldesignerne vet hva de gjør. Det er ikke uten grunn at Nintendo utkonkurrerte de fleste konkurrentene på dette området. Donkey Kong, som visstnok var det første spillet som introduserte den klassiske D-pad-oppsettet, solgte over én million kopier på verdensbasis.
Det eneste triste med Pica-Pic er at nettstedet ikke har det originale Mario Bros., der Mario og Luigi ikke er rørleggere men fabrikkarbeidere. Det var et knallspill.
Grabitty Lite
Vi avslutter dagens runde med et herlig lite plattform/hjernetrimspill utviklet av norske Trygve Vea. Her spiller du en liten blob som må navigere seg frem til målet i 40 små, men stadig mer utfordrende brett. Du kan kun bevege deg fra side til side og skyte, men ved å komme nær små brytere i nivåene snus hele brettet. Dermed kan du nå tidligere utilgjengelige steder rett og slett ved hjelp av tyngdekraften.
Selv om konseptet blir nivåene stadig mer utspekulerte. Snart må du unngå dødelige kuler og fiender, og holde kontroll over andre objekter som også påvirkes av tyngdekraften og kan både hjelpe eller hindre deg når du snur rundt på nivåene. Men jo mer djevelske nivåene blir, jo mer tilfredsstillende er det jo å overvinne dem. Det hele akkompagneres av herlig, demo-aktig musikk laget av Stian Saunes.
Grabitty Lite ble opprinnelig lansert i mai, og med over 85 000 spilte brett må det sies å ha blitt en suksess. Nå jobber Vea og gjengen med en oppdatert, kommersiell utgave av spillet, og utviklingen kan du følge på bloggen deres. Du spiller Grabitty Lite rett i nettleseren.
Flere gode gratisspill finner du i den forrige oppsummeringen vår.
