Kommentar

Pokémon Go

Hemmeligheten bak Pokémon-suksessen

Pokémon Go er et dårlig spill. Alt annet gjør det derimot veldig, veldig riktig.

Niantic

Noen ramler over døde mennesker. Andre lærer nye, spennende ting om steder de trodde at de kjente som sin egen bukselomme. Noen kan få en sårt tiltrengt pause fra en hverdag preget av smerter, usikkerhet og ensomhet. Det er meldt om tilfeller hvor lovbrytere bruker spillet til å lokke til seg intetanende ofre. Atter andre igjen går så langt at både politi og Holocaust-sentre må be dem roe seg kraftig ned. Pokémon Go er den største spillsukessen på veldig lenge, noe som gjorde at Nintendos aksjer doblet seg i verdi på kort tid (og stabiliserte seg noe i etterkant).

Hvordan fikk utviklerne det til? Hva måtte til for å skape en landeplage? Flere faktorer, viser det seg:

  • Pokémon Go spiller på nostalgi
Det var dette vi drømte om da vi spilte de aller første Pokémon-spillene på 90-tallet.
Niantic

Nostalgi selger. Populærkultur er kanskje forgjengelig i sitt vesen – den er tross alt bygget på av vi som brukere og konsumenter kan kjøpe og forbruke stadig mer – men populærkulturen blir også stadig mer nostalgisk, særlig i en tid hvor utviklingen tilsynelatende skjer fortere og fortere. Alle kan være nostalgiske. Voksne kan lengte tilbake til den bekymringsløse studietiden; ungdommer kan savne barneskolens rosenrøde skyer. Den eneste måten å reise tilbake til den tapte tiden på, er å omgi oss med ting som minner oss på hvordan livet var da alt var så mye enklere.

Pokémon Go er ikke et særlig bra spill i seg selv, men det gjør én viktig ting helt riktig: dette er akkurat det alle Pokémon-fans har drømt om helt siden de bega seg ut i fiktive verdener for å fange monstre selv for første gang.

  • Merkevaren er blant verdens mest kjente

Selv ikke verdens største spillfranchiser er ensbetydende med enorm suksess. Ifølge Activison Blizzard er det over 50 millioner registrerte Hearthstone-spillere i verden, men dette innebærer alle som har registrert seg siden spillet ble sluppet i 2014. Det høres kanskje imponerende ut, men husk på at Flappy Bird klarte det samme kunststykket på bare 28 dager. Pokémon er derimot så stort at det skulle veldig mye til for at et spill som dette ville floppe.

Det første Pokémon-spillet så dagens lys i 1996. I løpet av de påfølgende 20 årene har franchisen – som er delvis eid av Nintendo, Game Freak og Creatures – vokst til en av populærkulturens store giganter. I 2014 kunne The Pokémon Company melde at det var solgt over 260 millioner Pokémon-spill noensinne, tegnefilmserien hadde bikket 800 episoder, det var laget 17 tegnefilmer og at det var sendt ut over 21,5 milliarder kort i den populære kortspillserien. I 2015 omsatte franchisen for svimlende 2,1 milliarder dollar. Siden starten i 1996 har eierne omsatt for rundt 489 milliarder kroner. Det er mer enn selveste Star Wars klarer. De aller, aller fleste av oss har på ett eller annet tidspunkt vært i kontakt med Pokémon på ett eller annet vis. Den potensielle rekkevidden kan altså nesten ikke overdrives.

  • Pokémon er forbundet med kvalitet

De ulike Pokémon-spillene appellerte til ulike spillere. De klassiske, håndholdte spillene var og er tilpasset vidt forskjellige spillestiler; de kan være perfekt, overfladisk tidtrøyte, samtidig som de muliggjør uhyre intrikate strategier. Dessuten finnes det en nær sagt uendelig mengde avleggere, som det simple (men morsomme) Pokémon Snap!, strategispill som Pokémon Conquest og det imponerende dype Pokkén Tournament. Det finnes Pokémon-spill for enhver smak. Og selv om enkelte spill har vært skuffende dårlige, har serien generelt holdt et temmelig høyt nivå gjennom 20 år. Sannsynligheten for at spillet uansett vil ha en viss underholdningsverdi, gjør at terskelen for å teste det ut blir lavere. At det i all hovedsak er gratis å spille, hjelper selvfølgelig også (noe som gjør at utviklerne må tenke helt nytt for å tjene penger).

Pokémon Go ble kanskje en suksess over natten, men ifølge skaperne selv begynte reisen mot målet allerede for 20 år siden. Med mobilspillet Ingress la utviklerne et uhyre godt fundament for Pokémon-versjonen. La gå at det så langt har vært en del rot med serverne nå i oppstarten; Pokémon Go hadde imponerende mye innhold på plass lenge før det ble offisielt sluppet, selv her til lands. Man kan si mye om hvor enkel og hvor lite tilfredsstillende selve spillmekanikken er; poenget er at det fra dag én aldri skortet på noe å gjøre på. Med mindre man bor i svært grisgrendte strøk, selvfølgelig.

Utviklerne hevder selv at det tok 20 år å legge fundamentet for Pokémon Go.
Niantic
  • Teknologien er fremdeles ny
Les også
Anmeldelse: Pokémon Mystery Dungeon: Rescue Team DX

Mobilspill spres på en annen måte enn tradisjonelle dataspill. Det kan saktens hjelpe på med en god reklamekampanje, smart produktplassering eller anmeldelser på bransjenettsteder, men det viktigste er spredning via rollemodeller, venner og bekjente. Hvordan man skal få til det kan variere stort, men et gjennomgående fellestrekk for alle de største spillsuksessene er at de 1) er enkle i sin oppbygging, 2) er lette å sette seg inn i, 3) har et fristende og innbydende utseende og gjerne 4) har en oppsiktsvekkende kvalitet ved seg. Pokémon Go gjør alt dette – og enda mer til.

Utvidet virkelighet har allerede noen år på baken. Google Glass skapte en del oppstyr før det ble midlertidig fjernet fra markedet, og flere navigasjonssystemer gjør allerede god nytte av mulighetene teknologien fører med seg. Likevel er utvidet virkelighet såpass ferskt at det har noe unektelig fremtidsaktig over seg. Ingress lyktes langt på vei til å lage et interessant spill ut av teknologien, men manglet alt det andre som må til for å gjøre en god idé til en kommersiell suksess.

Den nye teknologien er også med på å legitimere nostalgifølelsen nevnt tidligere. Selv de som i egne øyne har blitt for gamle til å spille Pokémon-spill, får en unnskyldning i form av at de kun tester ut den nye teknologien. For hvem er vel ikke nysgjerrige på fremtiden?

  • Mobilmarkedet lider av tørke

Innholdsmessig var spillmarkedet på mobile plattformer inne i en ordentlig tørkeperiode da Pokémon Go ble sluppet. Jo visst finnes det mange gode mobilspill på markedet, men det går stadig lengre tid mellom hver store farsott av Angry Birds-kaliber. Enkelte spill, som for eksempel Agar.io og Fallout Shelter har funnet sine markeder, men disse når likevel ikke Candy Crush Saga, Temple Run-spillene eller Clash of Clans til knehasene. De siste 18 månedene har mobilpublikummet vært på leting etter noe som kunne bli «det nye store», uten at noen har klart å lage det de var ute etter. Markedet var altså usedvanlig sultent på en ny og annerledes opplevelse da Pokémon Go kom.

Denne må inn i samlingen.
Niantic
  • Pokémon Go utnytter samlemanien din

Samlekulturen står sterkt i Japan. Det er generelt mer sosialt akseptert å samle på det aller meste i Japan enn i mange andre kulturer. Tidligere ble gjerne begrepet «otaku» benyttet om en som hadde inngående kunnskap om bestemte kulturelle fenomener (ofte subkulturer), men med årene har det blitt langt mer utflytende. Likevel anses det å dedikere seg til et bestemt tema som noe positivt, selv om det tidvis kan bikke over i det bisarre.

Enten du samler på frimerker, fjelltopper, leker, fotballklistremerker, tinnsoldater, servietter eller noe annet snodig: samlinger kan gi mye glede. Dessuten kan en samling alltids bli større og bedre. Pokémon-skaper Satoshi Tajiri brukte blant annet sin egen insektsamling som inspirasjon for de første Pokémon-spillene for GameBoy. Det er nettopp dette «samlegenet» som er en stor del av hemmeligheten blant både Pokémon-spillene generelt og Pokémon Go spesielt. I sistnevnte tilfelle trenger du faktisk aldri kjempe en eneste kamp; for mange holder det lenge å gå rundt og samle fiktive monstre.

Selve spillkonseptet i Pokémon Go er ikke særlig imponerende, men opplevelsen er helt unik.
Niantic
  • Spillet er dårlig, men opplevelsen er genial

Som tidligere nevnt er Pokémon Go i og for seg et i beste fall middelmådig spill. Spilleren har (foreløpig) minimalt med valgmuligheter og alternativer, og det er få andre insentiver til å fortsette å spille enn at man kan. Spillet glitcher og krasjer over en lav sko, det tapper batteriet ditt raskere enn du kan resitere teksten til den offisielle Pikachu-sangen og pokéballene flyr ofte i alle andre retninger enn der du kaster dem. Og hvorfor i alle dager må appen være åpen for at spillet ikke skal gå i dvale? Dette gjelder nemlig ikke når man bruker røkelse – altså «incense» – for å tiltrekke seg nye monstre; da har spillet ingen problemer med å ta tiden på deg, selv om du stenger det ned.

Andre spillere venter rundt enhver sving i Pokémon Go.
Niantic

For ikke å snakke om det faktum at man trenger ytterligere applikasjoner utviklet av utenforstående for å i det hele tatt forstå hvor man skal gå når man jakter på nye monstre. At ikke Niantic og de andre involverte klarte å imøtekomme dette behovet i forkant av lanseringen, er rimelig uforståelig. Dessuten haster det med nytt innhold; det er grenser for hvor lenge dagens variant av Pokémon Go kan holde på oppmerksomheten.

Likevel: Pokémon Go er også noe av det aller fineste som har hendt mobilspillmarkedet på veldig, veldig lenge. Ikke bare er det morsomt i seg selv å lete etter, oppdage og å fange de små monstrene; man kan også gjøre det sammen med andre. Jakten fører folk sammen; vennskap dannes, man lærer noe nytt om kjente og ukjente steder; man hjelper kjente og ukjente videre i spillet.

Den beste følelsen er kanskje når man treffer en annen Pokémon Go-spiller, helt forskjellig fra en selv. Man har kanskje ingen verdens ting til felles, bortsett fra at man jakter på de samme monstrene. Så er man der sammen; kanskje man bare smiler til hverandre og utveksler et lite nikk. Uansett føler man seg – for en stakket stund – som en del av noe større enn seg selv. Det må da kunne kvalifisere til å kunne kalles et lite stykke spillmagi?

  • Perfekt timet utgivelse

Pokémon Go ble sluppet på sommeren, i en periode da de aller fleste nettaviser er bemannet av unge journalistspirer i begynnelsen av tyveårene. Samtlige vet at videre engasjement avhenger av at de klarer å produsere nok stoff hver eneste dag. En ny dille er som manna fra himmelen – enten det dreier seg om jojoer, pogs/caps, planking, snåle danser eller avhengighetsskapende mobilspill. Ekstra bra blir det om noen – gjerne eldre uten særlig teknologisk innsikt – kan la seg irritere over det. Da har du en sak som kan rulle og gå helt til høsten bringer med seg ferske nyheter og vi kan oppheve denne unntakstilstanden.

Enten du kniver om dominansen på den lokale gymen, eller bare levler opp magikarps for å få en følelse av zen: Nyt resten av sommeren og Pokémon Go. Vi har alle godt av litt mer lek i hverdagen.

Få vite mer om Pokémon Go i vårt artikkelarkiv:
Alt du trenger å vite om fenomenet finner du her »

Siste fra forsiden