Blogg

Micromania!

Den er mindre enn en gjennomsnittlig mobiltelefon, så lett at du glemmer at den er der, og den slår PSP-en ned i støvlene på ren søthet. Møt Nintendos nye vidunder.

Side 1
Side 2

Grunn til skepsis?
I det hele tatt kan man fort spørre seg: Er det egentlig noen grunn til å nøle?

Etter flere ukers testing har jeg kommet fram til at det er et par ting du bør være klar over før du løper til butikken. En ting er at maskinen strengt tatt ikke byr på noe virkelig nytt. Kan du klare å leve med en suboptimal lysstyrke på din GBA, GBA SP eller DS, og hvis du ikke får umiddelbare hjertepupiller av størrelsen på dingsen, så er det nok foreløpig en del å legge ut tett oppunder tusenlappen for den nyfødte hjerteknuseren.

Skjermen er dessuten blitt veldig tydelig mindre siden GBA/DS, men jeg kan med hånden på hjertet si at dette aldri har utgjort noe egentlig problem. Tvert i mot: På Micro-en ser jeg mye bedre hva som foregår enn jeg har gjort tidligere, så det at skjermen er blitt mindre, løses egentlig best med å bare holde maskinen en anelse nærmere ansiktet.

Ut over prisen er det rett og slett ikke så mye å plukke på. Knappene sitter som de skal, og ergonomien er mer eller mindre valgfri: Siden det er så få knapper som skal dekkes, er det uproblematisk å holde hendene litt ut fra maskinen, så den firkantede formen er helt tydelig ikke et problem. At du i tillegg kan skifte frontdeksel på maskinen, enten på grunn av slitasje eller bare for å gi den en ny look når du er lei den gamle, er heller ikke å forakte. Man kan kanskje klage litt over at Nintendo Europa har valgt å gå for fire ensfargede versjoner sånn i begynnelsen (sølv, blå, grønn, rosa), i stedet for litt mer spennende sølv/mønster eller sort/mønster som i statene, men hvis du sørger for å få kjøpt med noen ekstra deksler når du handler maskinen, er dét problemet også løst.

Jo visst: Det er gammel maskinvare dette, men det er gammel maskinvare med nesten fem hundre tilgjengelige spill, hvorav en hel skokk er fantastiske titler det er på høy tid at du får med deg, om du ikke alt har gjort det:

  • The Legend of Zelda: The Minish Cap
  • Advance Wars
  • Metroid: Fusion
  • Metroid: Zero Mission
  • It's Mr. Pants!
  • Astro Boy: Omega Factor
  • Mario & Luigi: Superstar Saga
  • Castlevania: Aria of Sorrow
  • Mario Kart: Super Circuit
  • Golden Sun
  • Fire Emblem
  • Final Fantasy Tactics Advance
  • WarioWare, Inc.

For ikke å snakke om en haug med SNES-porter og andre porter, som Super Mario Bros. 3, Super Mario World, Super Mario World 2: Yoshi's Island, The Legend of Zelda: A Link to the Past, Rock'n Roll Racing, Tony Hawk, Doom, Donkey Kong Country med oppfølgere, Final Fantasy I og II (IV og V og VI er i komminga), Broken Sword: Shadow of the Templars, og så videre, og så videre. Med andre ord: Hvis det er gode spill du er interessert i, leverer Micro-en varene.

Hvis det var noen tvil om det.

Men det er klart, det skader jo heller ikke at maskinen er like lett å like som en PSP, og dessuten omtrent – vel, la oss si ... hundre ganger søtere.

Merk: Game Boy Micro ble lagt ut for salg i Norge fredag 4. november. Den er umiddelbart tilgjengelig i fargene sølv, grønn, blå og rosa.

Side 1
Side 2

Siste fra forsiden