Feature

Reisebrev: E3 2010, dag 4

På pilgrimsferd gjennom storbyen

Messen er over og svetten treffer gatene i Los Angeles som sur nedbør.

LOS ANGELES (Gamer.no): Dingelidong sier vekkerklokka, og det går kun noen strakser før man med vått hår og en hurtigsnekret reisebag befinner seg i hotellets restaurant for en svært stresspreget frokost. Man tror jo alltid at man har bedre tid enn hva faktum er, og det manifesterer seg gjerne i at man skyver dagens første føde inn i munnen som med en snøskuff.

E3 betyr show, og lite skaper så bra steming som litt god, gammeldags meksikansk bryting.

Da drosjen vår omsider ankom messesenteret i ikke altfor god tid så var det to oppjagede nordmenn som gikk til hvert sitt, for dette er siste dag av gigahendelsen E3 og da handler det om å skvise hver minste lille bit ost ut av gråstein. Det betød for min del at jeg trasket taktfast mot LucasArts og spennende Star Wars: The Force Unleashed 2. Øystein hadde for sin del nok med å pludre rundt i Sega sine lokaler for å se på Yakuza 4 og Vanquish.

Etter hvert fikk jeg også en sjelden mulighet til å ta en utvidet tur på messegulvet, som for det meste gikk ut på å skule på merksnodige mennesker, samt å ta en titt på den interessante flerspillerutvidelsen av Assassin's Creed-serien. Til tross for at E3 i hovedsak består av yrkesprofesjonelle og har rimelig begrenset adgang så er det fryktelig mye rart så vandrer på messegulvet, og det er rart å se hvordan folk blir til til huleboere så snart en eller annen slesk promoteringsfyr kommer med lovnader om en gratis button eller t-skjorte.

Men til tross for tidvis dyrisk stemning greide jeg å skvise meg gjennom folkemengdene for å nå boden til 2K Games, hvor vi fikk se en håndfull særs spennende presentasjoner jeg virkelig ser frem til å knaste ut for dere der hjem. Det er vel heller ikke helt urealistisk at noen finner glede i Øysteins Star Wars: The Old Republic-intervju med BioWare-sjefen Greg Zeschuk eller en sniktitt på stortittelen Rock Band 3.

Dansefoten får kjørt seg

Det er godt å traske rundt i den svale messehallen når temperaturen begynner å stige opp mot unorske nivå, men det kan bli litt for mye av det gode også. Måtte Gud forby at jeg kommer tilbake til Trondheim uten en gyldenbrun fasade og et påfyll sex appeal. Dermed valgte jeg å ta saken i egne hender da jeg fikk en liten åpning i midten av dagen, og satte meg ut i sola for å spise tacos og se stilig ut. Der ble jeg akkompagnert av en klase zombiedamer som visstnok skulle promotere et eller annet, men for det meste bare så snåle ut.

Øystein tar seg godt ut uansett antrekk.

Øystein var på en annen side opptatt med å imponere Snowblind-gutta med sine superekstreme ferdigheter i Lord of The Rings: War In The North. Det skulle vise seg at vår venn fra vestlandet er en aldri så liten ekspert i alt som har med karnøfling av krek å gjøre, noe man ikke skulle tolke av hans sukkersøte ytre.

Til tross for at jeg fikk en liten tur ute i sola så ble ikke mine sarte armhuler noe mer enn lett fuktet, men Microsoft visste råd. Det ble nemlig anledning til å ta en tur for å teste den siste revisjonen av fenomenet Kinect, og uten å røpe altfor mye før det får sin egen sak kan jeg avsløre så mye som at det ble anledning til å riste litt på rumpa og fyre av frekke manøvre til Lady Gagas udødelige klassiker Poker Face. Svett ble jeg, i hvert fall, og da var det kanskje like greit at dagen nærmet seg slutten.

Det som ikke er like fornøyelig er at messa nå offisielt er over for i år, for årets E3 har vært en feiende flott opplevelse å ta del i, til tross for mye mas og stress. Enda mer vemodig blir det kanskje å returnere til det kalde nord, men vi har heldigvis et par dager å slå oss løs på før den tid kommer.

Valfart gjennom bygatene

Til tross for at messen i seg selv stengte i femtiden så gjenstod fortsatt et Crackdown 2-arrangement før vi kunne avslutte arbeidsdagen, men å komme seg dit skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort. For de som ikke måtte være klar over det så ble nemlig siste kamp i NBA-finalene spilt rett etter at messa endte, og Los Angeles Lakers sin ærverdige hjemmebane Staples Center ligger omtrent vegg i vegg med messehallen. Det betyr at det har vært folkefest i gatene her i dag, med en armé av gul- og purpurkledde mennesker som har jodlet i vei.

Stolt gjeng.

En konsekvens av dette er at trafikken har vært helt absurd, og det å få tak i taxi skulle vise seg å bli en prøvelse. Ved hjelp av spisse albuer og skarp røst greide vi likevel å praie en etter en del venting i solsteika, og turen bar mot en nattklubb for den absolutte avslutningen på E3 for vår del.

Jeg deltok på et lignende arrangement i regi av Microsoft i går, og tenkte at det skulle være uproblematisk å traske ned i den svale kjelleren for litt prøvekjøring av Crackdown 2, men så lett var det visselig ikke. Undertegnede fyller ikke 21 før første juledag, og det bød på problemer. Resultatet ble at Øystein måtte pludre med den kommende stortittelen mutters alene, samtidig som jeg så meg nødt til å vende snuten hjemover.

Trafikken hadde selvsagt ikke bedret seg noe på dette punktet, til tross for at kampen hadde startet. Dermed fikk jeg anledning til å gå grinete og indignert gjennom bykjernen på taxijakt i lange tider, før jeg innså at det var en tapt sak og begynte å traske hurtig hjemover.

Det å gå rundt konstant i fire dager gjør noe ubeskrivelig kjipt med fotsålene dine, og å bære ut på den syv kilometer lange turen ble en øvelse i sinnemestring såvel som helt ålreit trim. Om noen hørte en klase høylytte trøndergloser av ufin karakter i sentrumsområdet av Los Angeles i dag så vet dere nå altså opphavet.

Ved veis ende

Jeg kom meg likevel frem til hotellet, etter å ha brøytet meg gjennom et marsjerende tog til ære for Jesus. Det er en del ting USA kan by på som man ikke har så lett tilgang til i Norge, og blant Cherry Coke og Fatburger finner man altså marsjerende folkemengder som jodler hyllester til guds sønn og stopper opp i veikryss for å forklare forbipasserende hvordan de ble reddet av den hellige treenighet. Sære saker.

Juling skal det saktens bli.

Etter en stund kom også Øystein hjem, etter å ha klokket en solid innsats i Crackdown 2, og vi bestemte oss for å ta med noe pizza fra en lokal sjappe opp på rommet. Størrelsen på dette beistet stod dessverre ikke i samsvar med apetitten min, men på den positive måten. Jeg spiste meg rett og slett så mett at jeg sovnet.

Nå har jeg nettopp våknet etter en aldri så liten dupp, og vi sitter i skrivende stund og prøver å fordøye det som har skjedd de siste dagene. Det har vært veldig spennende, utfordrende og slitsomt å delta på denne messen, og nå gjenstår hele prosessen med å bearbeide alt vi har tatt til oss. Det er ingenting i spillverden som er større enn E3, og det merker man veldig kjapt.

Arbeidsmessig betyr dette grov nedtrapping for oss, men turen er fortsatt ikke over. Nå skal vi ta oss to særs etterlengtede feriedager her i Los Angeles ispedd litt skriving for dere der hjemme, og vi håper dere har hatt stor glede av innholdet vi har produsert så langt. Kanskje blir det noen flere reisebrev i dagene som kommer, det er avhengig av hvor innholdsrike dagene blir, men vi skal i hvert fall gi dere masse snop å slappe av med gjennom sommeren.

Inntil neste gang – farvel! Store, ømme kyss fra Lasse og Øystein!

Siste fra forsiden