Los Angeles, englenes by, verdens underholdningshovedstad. For meg er det terapi å komme hit. Her tråkker jeg meg full av den feiteste maten amerikanerne har å by på, for så å svette ut igjen mesteparten mens jeg løper rundt i solsteika på jakt etter gode intervjuobjekter. Det er en slags renselse for både kropp og sjel, en effekt som bare E3 kan by på.
For det er ikke lenge til det braker løs. Microsoft, Electronic Arts, Ubisoft og Sony skal alle endelig avsløre hva de har arbeidet på så lenge. Det blir nye konsoller, ukjente spill, og sannsynligvis et par overraskelser.
Audun, Øystein og jeg overlevde alle den transatlantiske flyturen i går, og rakk til og med å smake på det beryktede britiske kjøkken på pitstoppen i London. Lastet med kirsebærkola og siste sesong av The Walking Dead gikk flyturen unna i en fei, selv om en av kabinpersonalet stod og prata med en fyr som satt foran oss konstant gjennom hele flyturen.
Med flytur og passkontroll overstått gikk turen rett til hotellet i Hollywood. Filmindustriens fyrtårn er et merkelig sted. Her blandes de kameraknipsende turistene, med religiøse fanatikere, lykkesøkende opportunister, og hjemløse stakkarer. Sammen danner de en symbiose som man både kan le og grine av, men mest av alt blir man bare fasinert.
Vårt faste frokoststed i Hollywood er Mel’s Diner. Det er et erke-amerikansk sted hvor serviceinnstilte servitriser serverer god mat, akkompagnert av 70-tallsmusikk fra stedets mange jukebokser. Her er går det aldri mer enn fem minutter før kaffekoppen får påfyll, også kjent som en «warmer-upper». Med litt rar form etter jetlag, og litt for mye kaffe var vi klar til å møte dagen.
Da vi skulle forlate vårt lune rede under Hollywood-skiltet bestemte vi oss for å gjøre noe svært få amerikanere gjør til daglig, teste ut kollektivtransporttilbudet. Hollywood har en god forbindelse til bykjernen, eller Downtown, med T-bane. Denne er billig, rask, og det er sjelden særlig trengsel der. Vi kom oss dermed enkelt ned til messesenteret hvor vi forhåndsregistrerte oss for de ulike pressekonferansene.
Etter et kort måltid hvor jeg nøt en bedre hummersandwich, mens Audun nesten spiste på seg brokk grunnet en kraftig burger, skulle vi ta turen ned til stranda i Santa Monica. T-banen i LA er ikke særlig bra utbygd, så vi tok den så langt den gikk for så å ta bussen videre. Det var ikke bare enkelt. Først nektet bussjåføren å starte turen da han måtte fullføre en lang og sint telefonsamtale. Dernest viste det seg at i stedet for å ha mange lokale busser her i byen har de tydeligvis bare en. Denne skal innom alle tenkelige steder før den ender opp der det står på skiltet.
Etter en busstur som tok en halv time lenger enn en drosje ville gjort, endte vi i hvert fall opp på stranda. Det har blitt et ritual å starte E3 med å plaske rundt i Stillehavet. Med lave skuldre hoppet vi rundt i vannet som i en hyllest til alt som ikke er mandig. Bilder ble tatt, shortser ble våte, og med sand mellom tærne trasket vi i vei til dagens siste gjøremål.
Øystein skulle ta oss med til en veganerrestaurant, og vise oss at næringsinntak kan dreie seg om mer enn bacon og smeltet ost. Selv med en sunn skepsis måtte vi innrømme at maten var ganske god, selv om Audun enda hadde svettetokter etter burgeren tidligere på dagen.
Alt i alt har vi oppnådd det vi ville. Vi har kommet oss på plass, og gjort oss klare til E3. I morgen blir en lang dag med masse pressekonferanser. Nyhetene kommer til å rulle over oss som bølger fra Stillehavet, og vi er særdeles spente. Kan Microsoft levere det spillerne vil ha? Har Ubisoft også i år noen overraskelser på lager? Har Sony mer å by på enn det vi allerede har fått se? Spørsmålene er mange, men svarene er like rundt hjørnet. Vi gleder oss.
