Frihet og ansvar
Frihet er et nøkkelbegrep i System Shock 2. Der du i de fleste moderne spill får spesifikke oppgaver og mål som leder deg videre, er ikke dette spillet spesielt interessert i å fortelle deg hvordan du skal oppnå de forskjellige målene dine. I starten får du rimelig detaljerte instruksjoner, men etter hvert blir målene langt vagere og du må selv legge planen videre.
Von Braun og Rickenbacker er delt inn i separate dekk, som du kan reise gjennom ved hjelp av en heis. Disse dekkene er svært store, og de fleste av dem er åpne nok til at du kan bruke flere innfallsvinkler når du skal utforske dem. I motsetning til i mer lineære spill har du alltid følelsen av å være din egen herre, for det er i stor grad du som kontrollerer progresjonen din. Spillet bestemmer hva som er målet ditt, men du må selv finne ut hvor det faktisk er og hvordan du skal komme dit. Du må forresten også regne med å besøke tidligere dekk flere ganger.
Det finnes en rekke forskjellige typer våpen og andre hjelpemidler, og du kan også velge ulik ammunisjon avhengig av hva du kjemper mot. Noen våpen og ammunisjonstyper egner seg godt mot robotiske fiender, da de er spesialdesignet for å penetrere tykke stålrustninger. Andre er bedre å bruke mot organiske fiender. I tillegg til våpen finner du massevis av utstyr med spesifikke funksjoner. Du kan til og med finne en bærbar spillkonsoll og en rekke ulike spill for denne.
Spillet gir deg også stor frihet til å løse de individuelle situasjonene som du vil. Siden de tre klassene tilbyr forskjellige tilnærmingsmåter er miljøene og hindringene designet for å kunne støtte flere forskjellige spillestiler. Et eksempel er de automatiserte forsvarsstillingene du stadig treffer på. Disse kan du selvsagt skyte i stykker, gjerne med spesialammunisjon eller eksplosiver. Men hvis du for eksempel finner en sikkerhetskonsoll kan du hacke deg inn dit og slå både dem og eventuelle kameraer ut en stund. Så kan du ta det hele ett skritt lengre, og bruke dine hackerkunnskaper til å få forsvarsstillingene over på din side.
Det er i stor grad denne friheten som gjør spillet så involverende. Du stilles hele tiden overfor meningsfulle valg, og må selv ta en del av ansvaret for fremdriften. Dette er noe vi kjenner fra tradisjonelle rollespill, men i førstepersons actionspill er det fortsatt ganske uvanlig å kunne styre så mye selv. Jeg synes det er trist, for er det noe jeg elsker så er det spill som lar meg spille på egne premisser. Alt for ofte virker det som spill undervurderer spillerne sine, men det gjør ikke System Shock 2.
System Shock 2 fungerer dessuten ganske godt som skytespill, selv den dag i dag. Det var på mange måter forut for sin tid, og selve slåssingen oppleves ikke som spesielt primitiv sammenlignet med dagens spill i sjangeren. Nivåene fungerer også godt. De er interessante å utforske, fulle av hemmeligheter og føles i alle fall til en viss grad ekte. Til slutt må det også nevnes at handlingen er svært god, og det samme er skuespillerprestasjonene. Spillet har flere minneverdige sekvenser og spennende bihistorier.
Tøffe situasjoner
System Shock 2 kan være nådeløst, spesielt i starten. Du tåler lite skade, og som i alle overlevelsesgrøssere med respekt for seg selv er ammunisjon og andre hjelpemidler alltid begrenset. Du stadig kommer over mat og drikke som gir deg en liten helsebonus, men et lite, uoppmerksomt øyeblikk kan raskt få deg ned på null igjen. I tillegg slites våpnene dine unormalt fort, og når et våpen er i dårlig stand kan det kile seg og slutte å fungere. Det er slett ikke alltid det passer så bra.
I tillegg gjør spillet noe jeg vanligvis ikke er spesielt begeistret for. En stor del av stedene har nemlig et uendelig antall fiender, og så lenge du befinner deg der vil det jevnt og trutt dukke opp nye fiender for å ta knekken på deg. Dermed er det som oftest umulig å gjøre omgivelsene dine helt trygge. Til tider er dette en genuin kilde på frustrasjon, og jeg tviler for eksempel på at selv de mest innbitte System Shock 2-tilhengerne ikke irriterer seg over «engineering»-dekket og de mange klonefiendene du finner der.
Helt håpløst er det likevel ikke. Hvert av dekkene på det enorme romskipet har en egen sykestue, og der finner du et kammer som kan lage en klone av deg når du dør. Disse fungerer slik som klonekammerne i BioShock, og tar mye av brodden bort fra døden. Men du må altså finne og aktivere kamrene før du kan bruke dem, og hvis du dør på et dekk hvor du ikke har aktivert klonekammeret må du pent laste inn forrige lagrede spill. Du kan imidlertid lagre spillet hvor som helst og så ofte du vil, og dette gjør kampen for å overleve betraktelig lettere.
I løpet av spillet vil du gradvis bli flinkere til å slåss, samtidig som du både oppgraderer spillfigurens egenskaper og finner nytt og bedre utstyr. Dermed blir det faktisk lettere underveis, selv om du også møter stadig farligere fiender. Det er også mulig å «grinde» – du får riktignok ikke erfaringspoeng for å drepe fiender, men de er en uendelig kilde for både helsebringende gjenstander og ammunisjon, og enkelte steder i spillet fungerer veldig godt for zombiejakt. Selv opplevde jeg aldri slik «grinding» som nødvendig, men muligheten betyr at når du har nådd et visst punkt i spillet forsvinner i stor grad faren for å gå tom for grunnleggende ressurser.
Hva skjedde videre?
Etter System Shock 2 gikk Irrational og Looking Glass hver sin vei. Looking Glass ga oss Thief 2 og flysimulatoren Flight Unlimited 3, men på tross av at spillene deres holdt høy kvalitet solgte de ikke nok, og selskapet gikk konkurs i år 2000. En flysimulator de hadde jobbet med, Jane's Attack Squadron, ble overtatt av et annet selskap, og kom på markedet et par år senere.
Tilværelsen hos Irrational var heller ingen dans på roser. De opplevde en rekke kanselleringer og andre problemer, og det gikk tre år før deres neste spill kom i salg. Det var det taktiske strategispillet Freedom Force, der spilleren kontrollerte en gjeng superhelter. Irrational fulgte opp med skytespillet Tribes: Vengeance og det taktiske skytespillet SWAT 4, samt en oppølger til Freedom Force.
Ken Levine ønsket imidlertid stadig å vende tilbake til grunnkonseptene fra System Shock-spillene, og takket være den modige spillutgiveren 2K Games fikk han sjansen. I 2007 ble BioShock lansert, og tok oss med til den unike undervannsbyen Rapture. Nok en gang leverte Levine og Irrational et involverende førstepersons-eventyr hvor frihet var et viktig tema – både i spillmekanismene og handlingen. I år fulgte de opp med BioShock Infinite, og også her kan vi se litt av arven fra System Shock-spillene. Det byr kanskje på en langt mer lineær opplevelse, men miljøene er fulle av hemmeligheter og du kan alltid løse de individuelle kampsituasjonene på mange forskjellige måter.
Fersk relansering
System Shock 2 var lenge nesten umulig å få tak i på lovlig vis. Det solgte som nevnt ikke veldig godt, og på et eller annet tidspunkt forsvant distribusjonsrettighetene ut i det store intet. Dermed måtte man gjerne ut med uhyggelige beløp på eBay hvis man ønsket å skaffe spillet. Nå er imidlertid situasjonen endret – for noen uker siden ble det klart at et nytt studio hadde klart å komme til bunns i mysteriet rundt spillets distribusjonsrettigheter, og spillet ble relansert på den digitale distribusjonsportalen GOG.
Hvis du ønsker å ta en titt på spillet, noe jeg forøvrig anbefaler på det varmeste, kan du laste ned noen små modifikasjoner som gjør presentasjonen litt mer moderne. For all del: System Shock 2 har taklet aldringsprosessen langt bedre enn mange andre tredimensjonale spill fra nittitallet, men ved hjelp av noen få og enkle modifikasjoner blir det langt penere uten at det går på bekostning av originalvisjonen.
Kort sagt anbefaler jeg at du laster ned en modifikasjon som gir teksturene i spillet høyere oppløsning, og en som oppgraderer modellene og teksturene til fiendene. Det finnes også flere andre gode modifikasjoner, men dette er i mine øyne de to mest essensielle. Du får alle de nødvendige instruksjonene på spillets forum hos GOG.
Les også: Fans har oppdatert System Shock 2 og Thief II
Les også: Disse spillseriene bør gjenopplives
