ANMELDELSE: Expeditions: Viking
(Bilde: Logic Artists)

Et ordentlig kult vikingspill som lider av mange feil

En spennende verden og et herlig lydspor venter.

Isometriske rollespill er ofte vanskelige å sette seg inn i og krever ekstremt mye av spilleren. Naturligvis er dette fordi spillene gjerne byr på dype mekanikker og hav av bakgrunnsfortellinger, og kanskje er det litt for mye å kreve at den jevne mann og kvinne i gata skal ønske å bruke time opp og time ned med aktiv lesning av dialogbobler. Sjangeren er derfor tilpasset de spesielt interesserte, selv om det av og til slippes titler som når et større publikum, slik som Divinity: Original Sin i 2014.

Karaktermenyen.
Karaktermenyen. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Vanligvis er det slik at populære isometriske rollespill opererer i fantasy-settinger, men det er ikke tilfelle med Expeditions: Viking. Her får vi nemlig et spill satt til begynnelsen på vikingtiden, og sammen med din trofaste hird skal du sette ut på tokt for å utforske, plyndre, og endre historiens gang – både for din egen landsbys del, men også for Storbritannia. Expeditions: Viking er sådan et herlig rollespill med mye av det man forventer av sjangeren, men som dessverre lider av alt for mange ødeleggende feil og irritasjonsmomenter til at det kan stå igjen som en klassiker.

Høvdingen er død! Leve høvdingen!

Det skal godt gjøres å åpne et relativt tungt, tekstbasert spill med en pangstart, men det er nettopp dette Expeditions: Viking gjør. Vårt eventyr begynner under begravelsesmarkeringen til spillerens far, høvdingen av Skjern. Til stede er venner og allierte, men også skikkelser som aldri har vært spesielt imponert med høvdingefamilien. Kritikken går på at den forrige høvdingen ikke gjorde annet enn å krige, og at han dermed forsømte landsbyens fremgang. Snart går det rykter om at en rivaliserende høvding planlegger en invasjon av Skjern, og hvilke familier man kan stole på er ikke lett å si. Uten ordentlig bevis er det lite annet å gjøre enn å forberede seg på krig.

En gal nordmann.
En gal nordmann. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Dette innledende problemet er trusselen som leder Skjerns nye leder til handling. En gruppe lojale krigere må samles, og sammen skal denne banden reise rundt om i Danmark for å finne ressurser og hjelp til å nå det neste store målet: å stille ferdig et verdig vikingskip. Som vikinger flest går reisen til Storbritannias kyster, men hvorfor du reiser er opp til deg. Kommer du som erobrer, plyndrer, eller diplomat?

Gode rollespillelementer

Som vanlig begynner vi med å lage oss en hovedfigur. Her skal evner og nivåpoeng tilegnes, hår rettes på, og ansikter sveipes forbi til man ser noe man liker. Med tanke på at man ser figuren fra et ovenfra-ned perspektiv, gjør det ikke så mye at man ikke kan forme ansiktene helt som man vil. Hva nivåprogresjon angår er det ikke dreping av fiender som kreves for å bli sterkere, men heller å fullføre oppdrag og å nå visse mål. I Expeditions: Viking er det å tilegne seg nye ferdighetspoeng, som man kan bruke på å tilgjengeliggjøre opplåsbare evner. Det fungerer akkurat som forventet, og gjennom forbedringer av figurene kan man omgjøre en tidligere spydbærer til en som også kan bli flink med pil og bue.

Det er mange ressurser å tenke på.
Det er mange ressurser å tenke på. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det som imidlertid plager meg er hvordan man ikke har mulighet til å endre på eller forbedre startegenskapene til hovedfiguren sin, med andre ord de attributtene som har mye å si for hvordan karakteren forblir gjennom hele gjennomspillingen. Du kan for eksempel tenke at det er lurt å bygge en figur som er god i det meste fra «Strength» til «Perception» - mekanikkene som bestemmer hvor flink man er med sverd og bue – men som dermed ikke utmerker seg i noe spesielt. Selv om dette gjør at visse figurer er klarere kandidater til bestemte krigerroller, er det synd med tanke på karakterutvikling og muligheter.

Det som imidlertid gjør Expeditions: Viking unikt er måten det blander dybde med enkle og oversiktlige mål. Spillet har for eksempel ikke bare én pengevaluta, men bruker ni forskjellige typer gjenstander som byttemateriale. Skal du lage en ny rustning eller sverd må du først finne en villig smed, og du trenger å tilby «salvage» for arbeidet. Salvage kan du bytte til deg mot «valuables». Samtidig kan du ofte bytte begge disse mot tre, pels, og andre verdisaker avhengig av hvem du handler med.

Trenger et bedre rykte, ser det ut som.
Trenger et bedre rykte, ser det ut som. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det er imidlertid ikke bare ressursene alene som kreves for at byenes forskjellige smeder skal ville jobbe for deg. Her finnes det nemlig også et rykte-system som endrer seg etter hvert som man utfører visse handlinger. Ønsker du å få smeden i byen Eoferwic til å smi for deg, trenger du for eksempel å ha opparbeidet deg et godt rykte i byen. I tillegg står man selv for byggearbeidet i sin egen landsby, og via ressursene man samler sammen på toktene, kan man forbedre landsbyen Skjern via en egen bygge-meny i bytte mot ekstra ressurser og goder over tid.

Samtidig må man se til sine egne venner. Man starter umiddelbart med et par bekjente som er med i «gjengen», men vikingtokter krever mannskap, hvilket betyr at det ikke går lange tiden før man er oppe i et tosifret antall ledsagere. Noen er forhåndslaget, andre rekrutterer og skaper du selv, men alle kan bli skadet og dø.

Kampanjekartet.
Kampanjekartet. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det er også ved sistnevnte at spillets litt mer kjedelige mekanikker gjør sitt inntog. I Expeditions: Viking reiser man rundt fra sted til sted på et stort kampanjekart, noe man gjør i sanntid. Figurene blir slitne og sultne etter hvert som timene går, som betyr at det er viktig å ta i bruk de mange midlertidige leirene som er å finne spredt omkring.

Etter at man har slått leir, er det på tide å angi oppgaver til bandemedlemmene. Noen må holde vakt visse timer slik at andre kan sove, og kanskje er det lurt å sende jegerne ut på jakt etter litt ekstra kjøtt. Om du skulle oppleve at visse figurerer er skadde eller syke, er det også via leir-menyen at man helbreder dem. Dette gjør leiren til et av de viktigste stedene i spillet, noe som er synd med tanke på hvor lite kjærlighet som er gitt akkurat dette stedet. Kameravinkler er rare, å vente på at nattens timer skal passere virker som bortkastet tid, og selv når det dukker opp spesielle dialoger mellom figurene, er det gjerne ikke tilpasset for det ved å vise unike animasjoner eller filmsekvenser. Istedenfor er skjermen klistret til leiren, men i en slik vinkel at den titter opp fra under bakken. Det ødelegger innlevelsesfølelsen.

Føler meg som en ekte viking

Å trollbinde med sitt lydspor er ikke noe alle spill klarer, og som oftest er det hos de største utviklerne at vi finner de beste låtene. En fantastisk overraskelse er det derfor at Expeditions: Viking byr på helt nydelig musikk. På sitt aller beste høres det ut som noe dratt rett ut av Skellige-øyene fra The Witcher III: Wild Hunt eller viking-fraksjonene i Crusader Kings II, og du verden for en forskjell bakgrunnsmusikk kan gjøre. I opplevelser som er så til de grader tekst- og detaljbasert som denne, er det desto viktigere at lyden er på plass – noe den er.  

Man bruker mye tid i leiren.
Man bruker mye tid i leiren. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

At naturen, omgivelsene og lyseffektene bringer denne viking-verdenen enda mer til live er heller ikke dumt. Det er rett og slett vakkert å se på mens man trasker rundt i den tidlige middelalderens Danmark og de britiske øyer. Når slik natur og musikk kommer sammen på denne måten, er det ikke annet å gjøre enn å applaudere.

Lyd og bilde bygger dermed oppunder en fortelling og oppdragslinje som også engasjerer. Det er rett og slett imponerende hvor godt fortellingen er strukturert, og det til tross for at det er ekstremt lite – om ikke null og niks – med tekst og bakgrunnsinformasjon man må komme seg gjennom før man begynner spillet. Det er forfriskende, og at spiller klarer å fortsette slik er heller ikke dumt. At det faktisk tar tid å bygge et skip og samle allierte i England – eller plyndre og forsøke å gjøre som man vil – gjør at historien føles som min egen. Jeg kan begynne en ny gjennomspilling i morgen og oppleve en helt annet hovedfortelling enn det jeg gjorde i går, og at kongerikers skjebner og hovedfigurers liv avhenger av valgene man tar er meget spennende.

På sitt beste er spillet svært pent.
På sitt beste er spillet svært pent. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Dessverre er det slik at spillet tar i bruk en stoppeklokke som bestemmer hvor lenge fortellingens forskjellige sekvenser kan vare i. Det er lett å se for seg at man har inkludert en tidsrestriksjon for å få fortellingen til å føles mer viktig, men i et rollespill er det ikke alltid like lurt å sette en så tydelig stopper for noe som helst – spesielt når det er noe man ikke sier ordentlig i fra om. Med tanke på hvor mye tid man bruker i leiren og på reise, går det fort veldig mye tid på aktiviteter som å lege sår, spising og soving. At dette er gjøremål man ikke kan foreta seg i byer eller andre steder gjør at denne «dommedagsklokken» ender opp som et svært dårlig designvalg.  

Et kampsystem som fenger og irriterer

Isometriske rollespill – som de fleste spill – lever og dør på kampsystemet sitt. Nå foregår slagene for det meste på en kjent og kjær måte ved at man beveger figurene rundt på fliser og angriper hverandre etter tur, men ordentlig gode kamper er så mye mer enn det. Det handler om lydeffekter, animasjoner, om det er rom for strategi og hvilke taktikker som fungerer best hvor og når. Expeditions: Viking har definitivt de første to i sekken, men det er når det kommer til det taktiske at ting begynner å skurre. Det skal sies at det er morsomt å kjempe som vikinger, og å ta i bruk evner og angrep når det gjelder som mest er en herlig følelse. Kampsystemet fungerer sådan for det meste, men kommer med noen kjedelige skavanker.

Av og til må man bruke skitne triks for å vinne.
Av og til må man bruke skitne triks for å vinne. Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Hvert slag kan innledes på én av to måter. Enten begynner din side å angripe, eller så gjør motstanderen det. Hovedproblemet er at flesteparten av kampene kan avgjøres ut i fra dette aspektet alene. Grunnen til dette er at spillet ikke lar deg sette formasjoner før kampen begynner, slik at starten på hver kamp avhenger så godt som helt av hvor medlemmene av gruppen befinner seg i det slaget innledes. Kanskje befinner bueskytterne seg ufordelaktig langt fremme slik at de kan bli plukket fra hverandre av fiendens soldater, eller kanskje begynner fienden først og bestemmer at kampen er så godt som over like raskt som den startet. Kampene der fienden begynner er gjerne de vanskeligste, men også de kjedeligste, siden det føles ut som at spillet straffer deg for noe du ikke har kontroll over.

At fienden igangsetter kampene er ikke alltid et like stort problem da det gjerne skjer i spesielle tilfeller. Et større, mer generelt problem er måten dekningssystemet fungerer. I det hele tatt kan man ta dekning bak gjenstander slik at man blir skjermet for piler og andre prosjektiler, men selv når fienden ikke søker beskyttelse bak noe er det ikke alltid at man kan treffe dem. Det er rett og slett vanskelig å vite nøyaktig hva som kreves for å kunne treffe noen, slik at å kjempe i mørkt eller uoversiktlig terreng fort blir frustrerende. Av og til får man til og med beskjed om at noen fiender ikke kan treffes, selv om de kan bli skutt på med spesielle angrep.

Skyt!
Skyt! Bilde: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Kræsj på kræsj

Det imidlertid aller verste med Expeditions: Viking er hvor upolert det fremstår. Jeg har blitt tvunget tilbake til skrivebordet ved irriterende mange anledninger, og det skjer gjerne på ekle tidspunkter som midt i kamper. Langt inne i vanskelige slag bestemmer jeg meg for eksempel for å skyte en ildpil for å sette en skjoldbærende fiende i flammer, men øyeblikket før pilen får kontakt med mottageren låser bildet seg, og jeg må si farvel til min progresjon siden siste lagringspunkt. Ikke nok med det, men spillet kan også finne på å låse seg i kampenes innledningsfase. I tillegg har jeg opplevd feil småfeil ved brukergrensesnittet, slik som manglende bilder. Dette bidrar til å gjøre at spillet føles uferdig, og gjør helhetsopplevelsen mye kjedeligere enn det den kunne ha vært om spillet hadde vært mer polert.

Konklusjon

Expeditions: Viking har ekstremt med potensiale, og det er tydelig at utvikler har brukt mye tid på å skape en verden som er troverdig og gøy å utforske. Naturen er vakker og fortellingen engasjerende, men det er lydsporet som fortjener den aller høyeste rosen.

Dessverre er det slik at spillet lider av en hurv av småfeil som ødelegger for resten av opplevelsen, og bidrar til å gjøre at det hele føles uferdig. I tillegg blir et ellers spennende kampsystem gjort mindre morsomt av tilfeldige startposisjoner, få strategiske muligheter før kampene og vanskelige synsvinkler. Expeditions: Viking ender opp som et engasjerende og morsomt vikingspill, men som dessverre trenger mye mer oppussing før det kan nytes som tiltenkt.

Likte du artikkelen? Vil du ha mer norsk spilljournalistikk?
Støtt Gamer.no med 39 kroner i måneden slik at vi kan fortsette å lage mer unikt gratisinnhold

Vurdering

"Et spennende eventyrspill som kan bli mye bedre med tiden."

Kommentarer (14)

Forsiden akkurat nå

Til toppen