(Skrevet av Rune Aune Mentzoni, Cecilie Jelstad, Bjørn Inge Nøkling og Dan Jørgen Eide i «Aktive gamere»).
GJESTEKOMMENTAR: Helsedirektoratet har nylig lansert anbefalinger om barns skjermbruk, med konkrete tips om hvor mye skjermtid barn i ulike aldre bør ha. Ingenting for de minste, en halv til en time for de mellom to og fem år, en time til halvannen for seks til tolvåringer, og halvannen til tre timer frem til du er myndig.
Intensjonene er gode, Helsedirektoratet ønsker å bidra til en god balanse mellom skjermbruk, søvn, fysisk aktivitet og sosial kontakt, og det er prisverdig.
Men selv om helsedirektør Mariann Hornnes sier til NRK at rådene er basert på forskning og kunnskap, så virker anbefalingene i langt større grad å være basert på følelser enn på det kunnskapsoppsummeringer faktisk sier.
Det mest oppsiktsvekkende er at anbefalingene ikke følger konklusjonene fra den offentlige utredningen Det digitale (i) livet (NOU 2024:20), selv om Helsedirektoratet selv oppgir den som kilde når de argumenterer for at rådene er kunnskapsbaserte.
Utvalget bak rapporten gjorde et grundig arbeid og konkluderte med at «Det finnes per i dag ikke kunnskap som tilsier at myndighetene bør bestemme hvor mange timer skjermtid barn og unge skal ha, eller om de skal bruke sosiale medier eller ei» (s. 15).
Kunnskapsgrunnlaget som gir grunn til å komme med konkrete anbefalinger om tidsbruk på skjerm, det finnes rett og slett ikke.
Helsedirektoratet har altså oversett dette.
I stedet presenteres konkrete råd om skjermtid ved siden av vagere anbefalinger om mindre skjerm, skjermfrie soner og skjermpauser. Alt sammen pakket inn i velmenende språk som «kan være gunstig» og «bør vurderes».
Det høres tilforlatelig ut.
Men slike råd, uten solid kunnskapsgrunnlag, får lett en slagside: De blir noe foreldre måles opp mot. Noe de risikerer å få dårlig samvittighet for å ikke klare å følge opp. Og noe foreldre kan bruke som pekefinger mot naboer og klassekameraters familier som velger å innrette sine liv på andre måter.
Foreldre i dag trenger ikke flere pekefingre. De trenger støtte, ikke skyldfølelse.
Mange står allerede i en krevende hverdag preget av tidsklemme, informasjonsoverflod og konstant vurdering av hva som er «best» for barnet deres.
Når myndighetene gir råd som ikke er forankret i forskningen, men som likevel fremstår som offisielle normer, er det uheldig, og kan i verste fall gi en utilsiktet effekt: Flere bekymrede foreldre som tenker negativt om egen foreldrerolle, uten at barna nødvendigvis får det bedre av den grunn.
Dette handler ikke om å avvise at skjermbruk kan ha negative sider.
Det finnes helt klart utfordringer knyttet til søvn, stillesitting og negative sosiale opplevelser på nett. Men disse utfordringene er sammensatte, og effektene varierer med type innhold, kontekst, barnet selv, og ikke minst hva slags støtte de har rundt seg. Skjermtid alene sier lite. Det gir omtrent like mye mening som å anbefale hvor mange minutter barn bør bruke på å lese, uten å vite om de leser Bibelen, Pulverheksa, eller Andrew Tates samlede poster på X.
Den samlede forskningen viser faktisk ikke at det er problematisk at en 10-åring bruker to timer på Minecraft en kveld, selv ikke om hen attpåtil har tenkt å se en fotballkamp på TV med familien etterpå.
Og er Helsedirektoratet egentlig klar over at de med disse anbefalingene har frarådet at 10-åringer skal se Barbie- eller Harry Potter-filmene? Disse varer nemlig lengre enn 1,5 timer.
Når Helsedirektoratet velger å gå denne veien, til tross for tydelige advarsler om sviktende kunnskapsgrunnlag, så er det et uttrykk for at vi fortsatt lar oss styre mer av bekymring og følelser enn av kunnskap. At vi, i frykt for å gjøre for lite, ender opp med å gjøre noe som virker betryggende, men som ikke nødvendigvis virker, og som risikerer å skape mer skade enn hjelp.
Selv om mange foreldre har ønsket seg konkrete råd om skjermtid betyr ikke det at myndighetene, når kunnskapsgrunnlaget mangler, skal gi dem.
Et bedre råd til foreldre er å bruke tid på å sette seg inn i og engasjere seg i barns digitale liv.
Det er et bedre utgangspunkt for å skape balansen familier trenger enn å forholde seg til rigide råd om tidsbruk uten å vite hva barna får ut av denne tiden.
Det er på tide at vi snakker mer om hva barn faktisk trenger, og litt mindre om hvor mange minutter de ser på en skjerm.
Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kommentarer til fredrik@gamer.no, merket «Gjestekommentar».
