FEATURE: Dette er de beste og mest skuffende spillopplevelsene fra 2017

Feature Spillåret 2017

Dette er de beste og mest skuffende spillopplevelsene fra 2017

Se hvilke spill redaksjonen landet på i år.

Hvert år ønsker vi i Gamer.no å gi heder og ære til årets beste spillopplevelser. 2017 har bydd på et ekstremt godt spillår jevnt over, og det har ikke vært bare lett å plukke ut alle som fortjener en hyllest. 

De siste årene har årskåringene holdt seg trofaste til et format som vi først spikret i 2011, men i år har vi for første gang på lenge gjort tre endringer. Dersom du er interessert i hva endringene går ut på, kan du lese mer om dem i faktaboksen til høyre. 

Som alltid har vi kåret én vinner i hver kategori, og to spill som deler på andreplassen. 

Endringer i kåringsprosessen

1) Vi har slått sammen kategoriene «Beste konkurranseopplevelse» og «Beste samarbeidsopplevelse», samt fjernet «Beste humor». I tillegg har vi to nykommere: «Beste musikk» og «Største overraskelse». Førstnevnte er selvforklarende, men du kan tenke på sistnevnte som en kategori der vi vil hedre de spillene som kom ut av det blå, de som tok oss på senga, som ingen ante skulle bli så gode som de ble. 

2) Mens vi tidligere valgt spill ut fra antall stemmer, har vi i år gjort det litt annerledes: alle skribenter kunne nominere fem spill i hver kategori, men vinnerne ble bestemt i en 4 timer lang samtale i etterkant, der alle fikk muligheten til å argumentere for sine favoritter. Resultatet er en liste som ikke bare er basert på det som er mest populært. 

3) Den tredje endringen er kanskje mer kontroversiell: Vi har åpnet opp for at man kan nominere «Early Access»-spill. Vi har holdt stand på denne lenge, men ser at det er bakstreversk å ikke tillate dette når flere av de mest spennende spillopplevelsene de siste årene først har dukket opp i uferdig tilstand. 

I morgen går vi mer personlig til verks. Skribentenes personlige favoritter fra året har blitt en tradisjon, og også i år får du lese hva enkeltskribenter har fått mest ut av i 2017. Det er der skribentene får utløp for sine egne opplevelser, med spill av både kjent og mer ukjent art. Den listen legger vi altså ut 27. desember.

Vi er også interesserte i å høre hvilke spill dere lesere setter høyest fra året som har vært. Den avstemmingen begynner over nyttår, så du har fremdeles litt tid til å kjøre deg gjennom «bækkloggen», og gruble på hva som er dine favoritter. 

Her er den fullstendige listen over årets kategorier:

Vi begynner kåringen med enspillerspillene:

Beste enspilleropplevelse

  1. Super Mario Odyssey

    Tilgjengelig til Nintendo Switch.

    2017 har gitt oss mange solide enspilleropplevelser, men få kan måle seg med Super Mario Odyssey. Nintendo har gjenoppfunnet den rørleggeren mange ganger siden han så dagens lys som Jumpman i 1981, men et par spill stikker seg særlig ut: Super Mario Bros. 1, Super Mario 64, Super Mario Galaxy-spillene – og nå Super Mario Odyssey.

    Super Mario Odyssey er et usedvanlig smart spill. På den ene siden gir det deg full frihet og muligheten til å boltre deg i en åpen, fargerik og sjarmerende verden overlastet med oppfinnsom og nyskapende spillmekanikker, mens det på den andre siden også er en strengt regissert opplevelse som lokker deg til å eksperimentere slik utviklerne ønsker.

    Super Mario Odyssey er perfekt for Nintendos populære Switch-konsoll. De lengre brettene og oppdragene kan være svært krevende, og er designet nettopp for dem som kan ta seg god tid til å løse de ulike plattformnøttene spillutviklerne har pønsket ut, og den lekre grafikken, de utsøkte detaljene og de vittige animasjonene er som skapt for store TV-skjermer. Samtidig er det flust av små minioppdrag og oppgaver man kan bryne seg på, selv når man bare har fem minutter til overs. Det Super Mario Odyssey mangler i engasjerende historie og fortellerteknikker tar det så til de grader igjen i fantasifull spillmekanikk og er derfor Gamer.nos enspiller-favoritt fra 2017.

  2. Divinity: Original Sin 2 

    undefined

    Tilgjengelig på Windows.

    Divinity-serien har en lang tradisjon for høy kvalitet innen rollespill-sjangeren. Dette har resultert i seriens nyeste – og desidert beste – spill, Divinity: Original Sin 2. Med et rikt galleri av interessante rollefigurer, gripende oppdrag, vakre omgivelser, og en gjennomtenkt fortelling, har spillet stjålet hundrevis av timer fra redaksjonen. Det er så mye innhold å komme gjennom at bare én enkelt gjennomspilling kan ta deg over 150 timer.

    Det er friheten til å velge hvordan du vil spille som fikk oss til å gi det en soleklar tier i anmeldelsen vår. Alt er opp til deg, all makten ligger i dine hender. Kampsystemet, utforskingen, dialogene – alle delene av spillet er drevet frem av spillerens valg. Bare du slipper løs din egen kreativitet, vil du lykkes på veien mot guddommelighet.

    Seriens høydepunkt har et så gjennomgående høyt nivå på de ulike spillmekanismene, at det konkurrerer med tidløse klassikere som Baldur’s Gate og Planescape Torment om tittelen for tidenes beste rollespill – noe visse medlemmer i redaksjonen mener at det er. Divinity: Original Sin 2 vil gå inn i historien som en moderne klassiker, en enestående gavepakke til oss, spillerne.

  3. Nier: Automata

    undefined

    Tilgjengelig på Windows og PlayStation 4.

    At Yoko Taro og Platinum Games' oppfølger til NieR skulle lande en plass på denne lista var langt fra selvsagt. Den særegne spillskaperen har aldri jobbet for å tekkes massen, men det har til gjengjeld resultert i spillopplevelser ulikt alt annet.

    Med NieR: Automata treffer han blink med et spill som går en gyllen middelvei mellom tilgjengelighet og unikhet, uten at det ofrer noe av sin særegenhet. Den melankolske historien til androidene 2B og 9S engasjerer, og blir mer og mer interessant for hver gang rulleteksten fyker over skjermen. Det er mye å hente her – om du er villig til å være med på reisen. 

    Samtidig har Platinum Games levert et knakende godt actionspill med unike bosskamper som er like varierende som de er underholdende. Det er kanskje ikke deres mest smidige kampsystem, men det får jobben gjort.   

    Platinum Games har faktisk også gitt Nier: Automata og Yoko Taro mye av æren for at de fremdeles kan ha lysene på. Det alene gjør at spillet fortjener en klapp på skulderen.  

Beste flerspilleropplevelse

  1. Playerunknown's Battlegrounds

    Tilgjengelig på Windows og Xbox One.

    Hit-skytespillet Playerunknown’s Battlegrounds er endelig ute på PC, etter en overraskende kort periode i Early Access. Den enkle Battle Royale-oppskriften har hatt en voldsom appell de siste årene, og dette er sjangerens desidert beste spill.

    Når du først dropper ut av flyet, kan hva som helst skje. Hver runde er forskjellig, og det er alltid noe nytt å oppleve. Til tross for noen tekniske problemer, er Battlegrounds et utrolig morsomt spill, spesielt sammen med venner. Du kan forvente intense skuddvekslinger, øyeblikk som får deg til å grine av latter, eller fråde av sinne. Spill handler i stor grad om å skape følelsesmessige reaksjoner i spilleren, og det fins få andre spill som kan gjøre deg så glad eller irritert som Playerunknown’s Battlegrounds.

    Pur, rendyrket moro er det vi assosierer mest med Playerunknown’s Battlegrounds. Det er de små øyeblikkene av ren spillmagi i det fantastiske kaoset som drar oss tilbake hver eneste kveld, sammen med vennegjengen på «voicechat».

    Oppdateringene i desember har introdusert en imponerende opptaksfunksjon, fem nye våpen, flere nye biler, fikset en hel rekke tekniske problem, lagt til klatring, og ett flunkende nytt ørkenbrett. Utvikleren har vist at de kan jobbe effektivt, noe som lover godt for tida fremover. For det er nemlig mye i vente – noe vi gleder oss som små barn til.

  2. Tekken 7

    undefined

    Tilgjengelig på PlayStation 4, Windows og Xbox One.

    Tekken har lange tradisjoner for å være en av de mest tilgjengelige, men samtidig mest omfattende slåssespillseriene som finnes. Tekken 7 er intet unntak, og nettopp derfor finner det sin fortjente plass på listen over 2017s beste flerspilleropplevelser.

    Spillet kan skilte med et massivt og ikonisk figurgalleri, intuitiv styring (hvor hver knapp kontrollerer én av figurens armer eller bein) og masse visuell snacks som gjør at selv den mest uerfarne slåssespillentusiast kan få noe vettugt og spennende ut av hver eneste kamp. Og dette gjelder selvfølgelig også for de som sitter på sidelinjen – Tekken 7 er nemlig også i ferd med å bli et av de største slåssespillene innenfor e-sport, og det med god grunn.

    Å enten se på eller selv sitte bak spakene når King rundjuler Eddie, Asuka lamslår Katarina eller Jin banker livskiten ut av Yoshimitsu, er utrolig engasjerende, og da spesielt hvis man tar med seg en venn eller fem til kamparenaen. Og når man først har kommet skikkelig inn i Tekken 7, er det svært få spill som byr på like brutale og livlige flerspilleroppgjør.

     

  3. Snipperclips: Cut It Out, Together

    undefined

    Tilgjengelig på Nintendo Switch.

    Da Nintendo lanserte Switch-konsollen i begynnelsen av mars var det The Legend of Zelda: Breath of the Wild som selvfølgelig var det store trekkplasteret. Flere av de andre store spillene var enda måneder unna, men mens vi ventet dukket Snipperclips nærmest opp fra intet og sjarmerte oss i senk.

    Spillet byr på en rekke ulike utfordringer, som stort sett må løses ved å klippe ut riktig fasong av noen søte, små figurer og navigere seg gjennom ulike plattformsekvenser. Snipperclips skilter med en flott enspillerdel, men det er sammen med andre at opplevelsen virkelig skinner.

    Å balansere en bowlingball eller et egg på hodet fra den ene sideen av skjermen til den andre er vanskelig nok når bare én spiller kontrollerer hele prossessen. Legg til opptil tre andre som må samarbeide både nøyaktig og ofte mot klokka, og resultatet er en opplevelse som gleder og frustrerer i like mengder. Latteren sitter løst i Snipperclips' flerspillerdel, med enkel moro for spillere i alle aldre.

Beste originale idé

    1. Hellblade: Senua's Sacrifice

      Tilgjengelig på Windows og PlayStation 4.

      Britiske Ninja Theory satset nesten alt på Hellblade. Ikke nok med at selskapet selv utviklet, ga ut og promoterte Hellblade selv, hele spillkonseptet var et stort sjansespill. Hovedpersonen Senua hører nemlig stemmer som vil henne vondt og ser monstre, mønstre og sammenhenger som vanlige ikke kan se, og nettopp dette utgjør fundamentet for et svært kompetent slåsse- og eventyrspill. Samtidig kan man ikke stole blindt på Senuas verden, noe som gjør det til en rimelig intens spillopplevelse.

      Psykiske lidelser blir sjelden fremstilt på en rettferdig måte i massemediene, og mange var kritiske til hvordan det ville gå i et actionspill. De fikk svar på tiltale: Hellblade er aldri generaliserende eller spekulativt, og til tross for at det er utviklet i samarbeid med noen av verdens fremste eksperter på psykose og mentale lidelser er det heller aldri belærende. I stedet forsøker det å vise spilleren en liten flik av virkeligheten slik den kan fortone seg for ett enkelt menneske. Hellblade handler nemlig i bunn og grunn om empati.

      Hellblade: Senua's Sacrifice er et spill med en klar visjon om hva det skal være og hva det vil si. Det bryter med alle forventninger man vanligvis har til spillbransjen og hvordan et så alvorlig tema behandles i et medium som dette. Ninja Theory har bevist at det er mulig å lykkes, selv når man nekter å inngå kompromisser. Det er godt nytt for spillbransjen som helhet.

    2. Pyre

      sadf.

      Tilgjengelig på Linux, PlayStation 4, Mac og Windows.

      Etter at Supergiant Games overrasket alle med Bastion, landet ikke oppfølgeren Transistor like smidig. Begge spillene kunne dog skryte av å by på ganske unike ideer og konsepter. 

      Med deres tredje spill – Pyre – gjør de igjen noe helt annerledes, og kanskje det mest originale til nå, med et kampsystem som blander sport og magi på en måte vi ikke har sett siden Rumpeldunk.  

      Sporten/kampen heter «The Rites» og et lagbasert spill med tre spillere på hver side, hvor målet er å slukke motstanderens varde, eller Pyre, før motstanderen slukker ditt. Dette gjøres ved å kapre spillets ene kule, og kaste eller føre den inn i motstanderens varde nok ganger før varden dør ut og du vinner kampen. Kulen kan kastes mellom spillerne på laget, man kan angripe for å midlertidig sette motstandere ut av spillet, man kan sprinte forbi motstanderne, man kan hoppe over deres angrep, og aktivere spesielle egenskaper som hjelper deg å vinne kampene. 

      Omkranset av en helt absurd verden, med sterke farger og fargerike figurer, utmerker the Pyre seg som et svært originalt spill. 

    3. What Remains of Edith Finch

      fsad.

      Tilgjengelig på Xbox One, PlayStation 4 og Windows.

      What Remains of Edith Finch er en av disse sjeldne, helt spesielle spillopplevelsene. Det er et slikt spill som setter et avtrykk på sjela, for å si det litt klisjefylt. Det forteller historien til en familie hvis medlemmer virker hjemsøkt av snodige dødsfall. Og selve historiene spillet består av er nå én ting, men måten disse blir fortalt på, i form av flere korte, men svært varierte spillsnutter, er mye av grunnen til at Edith Finch står så høyt hos oss.

      Der spillets ramme, kan man kanskje kalle det, går ut på å utforske et hus, er det de nevnte snuttene som virkelig er spillets kjøtt og blod. Her inntar vi rollen til ett og ett av Ediths familiemedlemmer, og spiller rett og slett ut personens dødsfall, i både fysisk og, i noen tilfeller, mer metafysisk forstand. Man kunne kanskje ha funnet på å kalle disse snuttene for noe så reduktivt som «minispill», men det er mye mer enn det. What Remains of Edith Finch henger sammen på en slik måte at, for å bruke enda en klisjé, helheten er større enn de enkelte bestanddelene. Det er som en novellesamling i spillform. Sammenhengen mellom de ulike delene har sin egen betydning.

      Den såkalte «gåsimulator»-sjangeren er omdiskutert både for sitt navn og sitt, ifølge enkelte, manglende innhold. What Remains of Edith Finch er ikke bare et enestående eksempel på hva denne sjangeren har å tilføre spillmediet. Det er et strålende eksempel på det som er unikt ved selve spillmediet. De historiene dette spillet formidler, kunne ikke ha blitt formidlet gjennom noe annet medium.



Bli med over på neste side for å se hvilke spill vi synes hadde best musikk og lyddesign, samt spillene med det beste visuelle designet. 

Kommentarer (49)

Black Week

onsdag

Følg salget på Gamer.no

Vi har oversikten over alle de beste gaming-tilbudene under hele Black Week og Black Friday.

Se alle tilbudene

Forsiden akkurat nå

Til toppen