1. februar 2021 ble en merkelig merkedag for Google-eide Typhoon Studios. Romspillet deres, Journey to the Savage Planet, ble sluppet på Stadia, og moderselskapet deres ble lagt ned samme dag. Typhoon Studios var historie og 25 mennesker mistet jobben.
De samlet imidlertid troppene under et nytt navn, Raccoon Logic, og etter litt forhandlinger med Google fikk de lov å beholde merkevaren Savage Planet. Nå lanserer de oppfølgeren og tar et oppgjør mot behandlingen de fikk hos teknologigiganten.
Kritikken av konglomerater som vokser seg ubehagelig store er åpenbar gjennom hele spillet, men det fremstår aldri som at Raccoon Logic bærer nag og er bitre. Dette er et spill skapt av kjærlighet til tredimensjonale plattformspill, verdensrommet og satirisk humor.
En analogi til virkeligheten?
I Journey to the Savage Planet var man ansatt i Kindred Aerospace, og jobben var å utforske en ukjent planet. I Revenge of the Savage Planet har Kindred Aerospace blitt kjøpt opp av verdens største selskap, Alta Interglobal, som har ambisjoner om å kolonisere verdensrommet.
Som ansatt i det nyopprettede Alta Interstellar blir du og alt nødvendig utstyr sendt til en ukjent planet om lag hundre lysår unna. Vel framme et århundre senere våkner man fra nedfrysningen til en beskjed om at man har mistet jobben på grunn av nedskjæringer.
Å miste jobben er selvfølgelig kjipt. Heldigvis er kostnadene for å skipe alt utstyret ditt tilbake til jorden for store, så man har alt man trenger for å utforske sitt nye hjem – helt fri fra føringer og begrensninger fra en arbeidsgiver.
Alt kan 3D-printes
Selv om arbeidsforholdet med Alta Interglobal er opphørt, oppfordrer den svevende robotkumpanen din, EKO, deg til å utforske og kartlegge denne fremmede planeten og faunaen likevel.
Den første planeten man lander på er en frodig og grønn jungelplanet. Denne er full av merkelige planter, og bebodd av nusselige – og noen ikke så nusselige – skapninger som du oppfordres til å lære så mye du kan om. Nær sagt alt kan skannes for å lære mer om dem, og dyrene kan etter hvert fanges med en elektrisk lasso som lar deg forske ytterligere på dem.
Når man lærer mer om skapningene, finner man også måter å oppgradere utstyr og våpen. Litt ressurssanking må også til, blant annet filament, for alle oppgraderingene kommer ut av en 3D-printer.
Dette låser opp nye måter å utforske omgivelsene på. Revenge of the Savage Planet er nemlig et slags «metroidvania» hvor du oppfordres til å dra tilbake til steder du har vært for å utforske videre med nye hjelpemidler. Det finnes vel så mye å oppdage utenfor allfarvei som på.
Etter hvert som man utforsker omgivelsene viser det seg at planetene kanskje ikke er helt uberørt av menneskehender likevel. Det dukker stadig opp hint om at noen har vært her før, og det utvikler seg et lite mysterium om hva eller hvem som står bak. Jeg brukte i overkant av 12 timer på å nå rulleteksten, men kartet er fortsatt fullt av hemmeligheter oppdage.
Disse fjerne planetene kan oppleves alene eller sammen med andre – enten over nettet eller med delt skjerm i sofaen. Jeg tror dette spillet fint kan være en introduksjon til spill for de med lite erfaring med dataspill, og halvstore barn. Etter noen timer i samarbeidsmodus med delt skjerm, har jeg konkludert med at jeg synes spillet var mest moro å utforske planetene på egen hånd.
Omgivelsene er varierte – om enn ikke så originale. I løpet av spillets gang besøker man blant annet en planet dekket av ørkenlandskap og en dekket av is. De forskjellige planetene byr selvfølgelig på annerledes biomangfold, og hva enn designerne på dette spillet har inntatt mens de har drodlet ideer – jeg vil ha litt.
Fullstendig ko-ko
Noen av figurdesignene i dette spillet er helt bananas. Du møter forskjellige varianter av vaskebjørnhoder på kyllingbein, en slags ape med en rumpe til ansikt og en blanding av giraff og maursluker for å nevne noe. Ikke minst er animasjonene til figuren man styrer overdrevne og hysteriske!
Galskapen kommer imidlertid mest til syne gjennom «live action»-videoer på TV-en i basen din. Dette inkluderer noen videoer fra forhenværende arbeidsgiver, hvis HR-ansvarlig tydeligvis er et slangemenneske og gjerne viser det fram i en video som forklarer hvorfor du har blitt avskjediget.
Der det virkelig tar av er i reklamefilmene som konstant ruller over TV-en. Her får du se en lang rekke «infomercials» med sprø ideer, presentert av noen så overdrevne karakterer og teite grafikker at det ville gjort Saul Goodman forlegen.
Selv om dette er gøy, leder det også til mitt største ankepunkt til spillet. Revenge of the Savage Planet er stappet så fullt av humor at det nesten blir litt for mye av det gode. Det hele mens en svevende robotkompanjong messer i øret ditt verre enn Navi i Ocarina of Time. Utviklerne har nok skjønt at det kan bli irriterende, for det er mulig å både endre stemmen til roboten og justere hvor mye den skal prate.
Konklusjon
Revenge of the Savage Planet er et kjærlighetsbrev til de tredimensjonale plattformeventyrene fra 90- og 2000-tallet. Det er et fargerikt, rart spill hvor kunsten imiterer virkeligheten når utviklerne gir et spark i siden til sine tidligere eiere. Kritikken av gigantiske konglomerater er smurt tykt, men er kledd inn med så mye humor og ironi at det aldri fremstår som bitterhet.
At man kan oppleve spillet sammen med andre vil kanskje telle positivt for noen, men jeg likte bedre å utforske planetene på egen hånd. Her er det mye rart å oppleve, mange vitser og inntrykk å fordøye. Overalt det har vært mulig å presse inn en vits, er det presset inn en vits. Det ironiseres så mye at det kanskje nesten blir litt for mye av det gode.
Til syvende og sist er dette et artig og gjennomført spill som fans av 3D-plattformere helt sikkert vil finne mye moro i.
Revenge of the Savage Planet kommer til Playstation 5 (testet), Xbox Series X/S og Windows 8. mai.
