Geoff Keighleys drøm om å lage et Oscar-lignende show for dataspill gikk i oppfyllelse med The Game Awards i 2014, og siden den gang har porteføljen hans av bransjearrangementer utvidet seg med gamescom Opening Night Live i Tyskland og Summer Game Fest i USA.
Showene har blitt noen av spillbransjens største årlige arrangementer, med millioner av seere verden rundt, og utviklere som kjemper om å bli vist frem på scenen. Geoff gjør imidlertid ikke alt helt alene.
Kyle Bosman er en mann med mange talenter; for noen er han en populær streamer på Twitch og kunnskapsrik videoprodusent på YouTube, for andre er han Geoff Keighleys mangeårige samarbeidspartner.
Du har kanskje sett ham i sketsjer under The Game Awards, bak kulissene under Summer Game Fest, eller som programleder for forhåndsshowet til Opening Night Live under Gamescom. «Bosman» som mange kjenner ham som har samarbeidet med Keighley på alle de tre årlige Keighley-ledede arrangementene som skribent, konsulent og «Floor Producer».
Etter å ha først møtt Kyle for over et tiår siden tenkte jeg at han ville være den perfekte person å spørre om innsikt inn i hvordan showene blir lagd.
Kyles roller
Kyles offisielle tittel for årets store spillfest, The Game Awards, er rådgivende produsent. Han er del av et team på flere hundre personer som jobber på hvert show, og som forandrer seg basert på hvor de er, inkludert et eget crew fra Gamescom når de er i Tyskland.
– De fleste showene settes sammen av TV-folk som lager masse programmer året rundt, folk som jobber innenfor regi, teknisk regi, lyssetting, musikk, hår og sminke, alle disse rollene. Jeg er en av de få på teamet som bare driver med dataspill. Altså, jeg ville ikke vært der hvis programmet ikke handlet om dataspill. Ikke alle er superfans av spillindustrien, men de er utrolig flinke til å sette opp et live-show, noe som er ekstremt vanskelig. Det er sprøtt hvor mye som kan gå galt, og hvor få ting som faktisk går galt.
Hovedjobben til Kyle for The Game Awards er å være ved Geoffs side gjennom hele sendingen. I tillegg til disse rollene er han også det han kaller en «uoffisiell manuskonsulent», samt personen som introduserer Geoff på scenen under Summer Game Fest og Opening Night Live.
– Jeg har mesteparten av ansvaret for [Opening Night Live] pre-showet når det kommer til innspilling, skriving og forhåndsredigering og alt det der. Men når det gjelder selve hovedprogrammet, så er mitt hovedansvar å sjekke manuset. Jeg gir tilbakemelding på manusene som er stort sett forhåndsskrevne innen jeg kommer inn i bildet. Tilbakemeldingene jeg gir er i utgangspunktet som konsulentnotater. Så det er i utgangspunktet [å si] for eksempel: «Hei, jeg tror ikke dette vil funke» eller «Jeg tror det hadde vært morsommere å si det på denne måten».
– Opening Night Live har færre vitser for Geoff eller med-programlederen, og det er nok derfor de lot meg virkelig slippe meg løs i pre-showet, bare for å ha en kontrast der. Med Summer Game Fest er det ofte et øyeblikk i manuset hvor Keighley vil da si «Har du noen vitser til dette?», så det jeg gjør da er å komme opp med alternative ideer, og det er ganske vanlig når det gjelder å skrive for TV eller serier. Det er liksom: «gi meg fem vitser vi kan sette inn her», også velger han én.
Å skrive for The Game Awards
Kyle sier at det imidlertid er mer skriving for The Game Awards enn for Summer Game Fest og Opening Night Live. Ikke bare er det flere folk de må skrive for, men man må også tilpasse hver vits basert på hva slags personlighet hver enkelt person har, og hva de jobber med.
Siden gruppen av personer som skal dele ut priser for The Game Awards vanligvis er en blanding av folk fra spillindustrien og Hollywood-eliten er utfordringen ofte ikke bare å sørge for at hver vits lander, men at talentet ikke avviker for langt fra teleprompteren.
– Vanligvis prøver vi definitivt å skrive vitser for den spesifikke personen. Og det er en annen skribent som er mye mer profesjonell enn meg, som lager mange flere TV-programmer enn meg, og alt går gjennom han. Vårt materiale til sammen blir grunnlaget for innholdet. Det har vært mange tilfeller der noen har gått helt utenfor manuset og bare sagt noe helt annet. Jo mer berømte de er, desto flere lag er det mellom deg og å kunne snakke direkte med den personen, så noen ganger får du et manus godkjent, men det ble bare godkjent av noens agent eller manager, og når profilene kommer til seremonien har de en helt annen idé om hva de vil gjøre. Så hovedforfatteren håndterer det, han må gå gjennom teleprompteren og snakke med personen, og kan da komme til å innse at de ikke har noen intensjon om å lese noe av det vi har skrevet. Jo mer berømt du er, desto mer sannsynlig er det at du vil gjøre din egen greie og du har kanskje ikke engang sett manuset i det hele tatt før du kom inn den dagen.
Selv om prisutgiverene og vitsene forandret seg mye de siste årene, så er det en sketsj som Geoff har alltid inkludert, og det handler om Muppetene.
– Muppetene er et veldig morsomt samarbeid fordi det er nesten det nærmeste vi kommer et tradisjonelt «writers room». Disney har Muppet-folk, Muppetene har Muppet-folk, også har vi to skribenter som skriver vitser, og så har vi skuespillerne selv som kjenner karakterene og kommer opp med ting oppå der igjen. De lener seg på oss for spillreferanser, selvsagt. Så jeg skriver noen vitser, men noe som Geoff liker er kanskje ikke nødvendigvis noe Muppetene ville ha sagt. De kan fort si: «Det høres ikke sant ut at Statler og Waldorf vet så mye om dataspill».
– Er det noen vitser du har skrevet for Muppetene som ikke kom med i showet?
– Jeg skrev mye for Statler og Waldorf. Jeg tenkte ofte at «denne vitsen er bra», og så kom den ikke med. Jeg er vant til det, det er ikke noe man kan ta det personlig. Bitterhet vil ikke føre til mer samarbeid. Man må være fleksibel. For pre-showet til Opening Night Live får jeg gjøre hva jeg vil til en viss grad, men det var definitivt noen vitser som ble kuttet selv derifra, ting vi ikke kunne snakke om eller gjøre narr av, men jeg blir alltid overrasket over hvor mye de lar meg slippe unna med. De lar meg gjøre narr av hovedprogrammet mye, noe jeg synes er viktig. Jeg får mye frihet.
–Den– Call Of Duty-vitsen
Da jeg spurte Kyle om han har noen gang skrevet en vits som publikum ikke reagerte på slik han forventet nevner han umiddelbart Christopher Judge som delte ut prisen for «Best Performance» i 2023, året etter at han vant den samme prisen for sin rolle som Kratos i God of War. Ifølge Kyle fikk vitsen kveldens største latter fra publikum, men den utløste også overraskende mye kritikk etterpå. Kyle sier at Judge ønsket å gjøre narr av seg selv, og at vitsen skulle omhandle hvor lang talen hans var da han vant året før.
– Judge var med på leken. Så han sa «Fun fact, talen min var faktisk lengre enn årets Call of Duty-kampanje», som jeg syntes var en morsom vits, og han likte den også. I etterkant reagerte ganske mange på nettopp den vitsen, og da sa han rett og slett at det var «enda et selskap jeg aldri kommer til å få jobbe med». Og jeg syntes det var morsomt, jeg syntes det var en spøk hvor bransjen gjør narr av seg selv, men reaksjonen var liksom: «Det går dårlig for spillutviklere nå», «mange jobbet veldig hardt på den kampanjen». Det forandret min oppfatning av hva slags vitser vi burde lage, hvor følsomme vi burde være. Jeg føler at man må finne de menneskene som er med på å bli spøket litt med.
Alligator Bruder
En annen vits Kyle skrev som ikke fikk reaksjonen han forventet skjedde under Game Awards i 2021. Kyle skrev en vits for The Mandalorian-stjerne Ming-Na Wen, som delte ut prisen for Best Narrative. Den nå-beryktede «Alligator Brides»-vitsen utløste en bølge av forvirrende reaksjoner på X (den gang kalt Twitter), og en artikkel i The Verge som stilte spørsmål ved hva vitsen egentlig betydde.
– Jeg ble fortalt at [Ming-Na Wen] ville si en mamma-vits, så jeg tenkte greit, måten å gjøre dette på er å overdrive det. Idéen er liksom at dette er hva en mamma ville tro at dataspill handler om, hun antar av en eller annen grunn at du gifter deg med alligatorer og at du har en alligatorbrud i dataspillene dine, ikke sant? I stedet for å gjøre det til noe realistisk, la det være denne rare tingen. Og jeg husker at ingen egentlig lo av det, og ingen ville ha husket den vitsen på slutten av kvelden, men så var det en artikkel dagen etterpå som spurte «så hva er greia med Alligatorbrud-vitsen?», og de lurte på hva det var jeg refererte til.
– Hva var referansen? Vil du oppklare det en gang for alle?
– Helt ærlig så var det bare en dum vits som bare jeg kunne skrevet. Jeg skriver hundre dumme vitser, og cirka to av dem kommer med, så jeg var ikke forberedt på det. Jeg burde ha skrevet til journalisten av artikkelen no sånt som: «Jeg beklager så mye, det var en dum vits.» Til slutt så kommer de til konklusjonen i artikkelen at det er Skyrim-referanse, noe det absolutt ikke er. Idéen er en mors overdrevne antagelse om hva slags ting du kan se i et dataspill. Jeg har aldri sett en granatfabrikk i et dataspill heller, men en mor antar kanskje at det ville være en. Det er morens fantasi om hva slags ting spill kan inneholde.
Så der har du det, bare en vits om en forelder som tror dataspill inneholder ting de ikke har – ennå. Foreløpig skal vi ikke fortelle Kyle om den århundrelange tradisjonen som tar sted i en liten by i Mexico hvor man faktisk gifter seg med alligatorer.
Motreaksjoner
I tillegg til artikler og tusenvis av innlegg på sosiale medier som diskuterer hvem som bør vinne hvilke priser eller hvilke trailere som imponerte mest, kommer også bølger av motreaksjoner etter hvert program.
Hvorvidt det er kritikk rundt mangelen på å fremheve bransjevansker i taler, eller kontroversielle taler i seg selv som vekker oppsikt, så vil alle showene til Keighley skape haugevis av tilbakemeldinger og varierende synspunkter. Mange ønsker at personene som står på scenen og representerer bransjen skal bruke muligheten til å snakke om problemene som fortsatt eksisterer. Samtidig er showene kommersielle produkter, og har mye betalt innhold. Når jeg spør Kyle om de noen gang leser noe av hva folk sier på nettet, så sier han at de alltid gjør det.
– Keighley tenker mye på det, for han fikk noe kritikk for noen år tilbake siden der han ble bedt om å komme med en uttalelse, og det gjorde han ikke. Han snakket bare om spill, og siden den gang har han prøvd å snakke mer om problemer, spesielt innenfor spillindustrien. Han går definitivt mer innpå spillutvikling, problemer som skjer innenfor spill, og hvordan det påvirker menneskene som jobber med spillene.
– Han prøver å gi det en anerkjennelse, men så må man liksom være ferdig med å snakke om det resten av showet. Andre som presenterer priser under The Game Awards har lov til å si hva de vil si. Så det er ingen grense for dem, tror jeg; jeg hadde ikke vært en del av den diskusjonen. Men når det gjelder hva vi skriver, så føler jeg at programmene våre er så kommersielle at det er fint å ha et ekte budskap fra Keighley øverst, men samtidig kan det også virke litt overfladisk.
– Jeg tror ikke noen av oss vil si at vi lager kunst når vi lager disse store kommersielle sendingene. Min involvering er å kommentere «ikke si den vitsen» i et manus som allerede er skrevet når jeg kommer inn i bildet, det er den typen ting jeg gjør. Jeg liker å lese tilbakemeldinger, jeg tror ikke jeg er den eneste som leser hva folk sier dagen etterpå, og hvis noen anmelder [noen av showene] så vet jeg at de vil vanligvis ha negative ting å si. Tilbakemeldinger kan for eksempel være at intervjuene er lange, men intervjuene er det selskapene har bedt om å få si høyt på når de er på scenen.
«Please Wrap It Up»
Ett øyeblikk som vekket oppsikt under Game Awards 2023 var da teleprompter-meldingen «Please Wrap It Up» (vær så snill, avslutt) sirkulerte på sosiale medier.
– Året før vant Christopher Judge prisen for Best Performance, og talen hans var lang. Så året etterpå hadde de «Please Wrap It Up»-greia som kuttet folk sine taler altfor tidlig, som igjen skapte mye negativ omtale som vi kanskje fortjente. Produsentenes reaksjon var for mye. De sa «Ok, nå får alle en tidsbegrensning, og vi skal si 'Vær så snill, avslutt' til alle sammen» bare på grunn av den éne talen. Jeg tror Keighley er veldig klar over alle feilene vi har gjort, og prøver å inngå kompromisser så godt han kan. Folk ble veldig sinte på «Please Wrap It Up»-teksten i teleprompteren, det var mye kritikk og tweets på grunn av det bildet, og det var fortjent, så vi kom tilbake året etter og sa: «Greit, så vi gjør ikke det lenger!»
– Jeg husker en video jeg så av «Please Wrap It Up» beskjeden som dukket opp på prompteren mens Swen Vincke tok imot en pris for Baldur’s Gate 3, akkurat i det øyeblikket han bokstavelig talt takket noen som hadde dødd.
– Ja, det er åpenbart ikke bra, og vi vil nok alle innrømme at det var en feil. Vi spør teamet på slutten av hvert show om tilbakemeldinger, som en «post-mortem». Og så tar de disse tilbakemeldingene og integrerer dem i det neste showet. For eksempel var publikumsstøy noe vi alltid prøver å få med oss når trailere spilles live, hele grunnen til at vi spiller den live er jo for å høre en reaksjon på slutten. Og inntrykket til trailerne blir ofte bedre på grunn av det. Men folk som bare er vant til TV-produksjon ville si: «Er du gal, nå ble jo hele programmet fylt med ekko, hvorfor skulle noen ønske å høre det?»
– Og så var det «Please Wrap It Up»-greia hvor folk la ut bildet av teleprompteren og gjorde narr av det, men de hadde jo rett. Du siler gjennom tilbakemeldingene og finner ut at det er noen ideer der som kan gjøre showene bedre.
Splitgate 2-hatten
Noen ganger stammer imidlertid kontroversene fra ting som blir sagt og som skjer på scenen som ikke var innenfor noens kontroll. Summer Game Fest fikk en haug av negative reaksjoner i år etter at Splitgate 2 sjefen Ian Proulx gikk på scenen med en «Make FPS Great Again»-hatt.
- Han må ha tatt den på seg uten at noen la merke til det før han gikk på scenen. Det var en vill ting som skjedde fordi alt er forhåndsgodkjent når det gjelder antrekk, hvor den hatten ikke ville ha blitt godkjent, den ville ikke ha gått gjennom, men han bestemte seg for å ta den med seg inn i siste liten. Ingen har ansvaret for å sjekke garderoben hans [før han går på scenen] siden alles antrekk er forhåndsgodkjente.
Kyle forteller at også Geoff Keighley må få kostymegodkjenning før han går på scenen. Det er derimot ett plagg han alltid har det siste ordet om.
– Han har idéer, og han sender dem til den andre produsenten som sier «ha på deg den». Han har hatt hjelp av en stylist for The Game Awards et par ganger før. Men han velger skoene sine selv, de er alle fra han, fra kolleksjonen hans. Skoene er viktige.
Trailer-pris og målgrupper
Et annet element av Geoff sine show som har vakt oppsikt i år er prisen det koster for et firma å ha traileren sin i en av programmene. Aftermath publiserte detaljer rundt hvor dyrt det kan bli for å få trailer din inn i Opening Night Live, og det har også blitt rapportert heftige priser for en plass i Summer Game Fest-showet. Det er unektelig god presse å være en del av en av disse arrangementene, men det kan også forhindre at mindre spill uten store PR-budsjetter får sjansen sin i rampelyset. Og selv om Geoff er kjent for å ta «redaksjonelle valg» av spill som kommer med gratis, så er det uklart hva som faktisk skal til for å bli plukket.
– Leste du Aftermath-artikkelen som beskrev prisen det kostet for å ha en trailer del av Opening Night Live?
– Ja, det var første gang jeg i det hele tatt var i nærheten av å være klar over hvor mye disse tingene kostet. Det blir ikke engang diskutert. På det tidspunktet hvor jeg blir involvert i produksjonen så er det ingen som snakker om de tingene lenger. Alt er ferdig planlagt.
– Finnes det spesifikke målgrupper for hvert program? Jeg følte at årets Opening Night Live inneholdt overraskende mye FPS- og skrekkspill og ikke så mye annet, som er interessant med tanke på at Gamescom ofte har massevis av indiespill, «cozy» spill og spill innenfor andre sjangere på messegulvet. En veldig annen stemning sammenlignet med Summer Game Fest som hadde veldig variert innhold.
– Jeg har hørt Keighley snakke om det, ikke i form av målgrupper, men heller rundt hvor bra de er, hvor god avsløring [en trailer] har. Alt vi kan gjøre er å bruke det vi får, og det er en merkelig del av showet, ikke sant? På en måte er det nesten som at de større PR-selskapene kontrollerer hvem målgruppen er fordi de velger å sette traileren sin inn i et spesifikt show. Pre-show-trailerne ble gitt til meg i en bestemt rekkefølge, så jeg tror det tenkes mye over spillelisten, flyten og tempoet. Vi må få det til å flyte.
Ifølge Kyle spør PR-representantene ikke bare om hvilket punkt i showet de kan plassere traileren sin i, men ber også om å få vite hvilke trailere som skal sendes før og etter dem. Kyle sier også at noen ganger gir spillselskapene han et manus når de ønsker å bli promotert med spesifikke ord som en introduksjon.
– Er det derfor det føltes litt mer kommersielt enn Summer Game Fest i år? Kommer flere Keighley-valgte spill med der og under The Game Awards enn det gjør under Opening Night Live?
– Det er det inntrykket jeg får, men jeg kan ikke si det sikkert. Jeg føler at spesielt med The Game Awards vil du alltid se Keighley-valgene, de trailerne der han kommer ut og nesten sier «dette spillet er her på grunn av meg» eller «jeg elsker virkelig dette spillet». Jeg vet at det er «redaksjonelle spill», det er spill som får vist traileren sin gratis, og så er det spill som må betale. Det er aldri helt klart for meg hva forskjellen er, ikke engang i oversiktene vi får; ingenting flagges som hvilket spill som er en «stor» kunde og hvilken som ikke er det, noe som er en bra ting!
– Det vil alltid bli gjort mange godkjennelser når det gjelder å få satt sammen spillelisten av trailere til showene, men jeg tror du har rett, jeg tror at hvis et show virker mer kommersielt, så var det sannsynligvis det.
Når det gjelder årets Game Awards sier Kyle at han sannsynligvis vil begynne å jobbe med det i november. Inntil da fortsetter Kyle å lage videoer om bransjen og streame for fansen sin før han hopper på et fly til LA i desember.
– Det er tre ganger i året hvor jeg er voksen, og det er derfor jeg liker å gjøre denne jobben her.
