I et spillmarked hvor det føles som all kreativitet er borte, «alle» spill er enten et «soulslike» eller «extraction shooter», er det innmari deilig når noen våger å skille seg ut.
Gærningene i Squanch Games har fulgt opp sitt absurde og utrolig fjollete High on Life fra 2022, og «absurd» er nøkkelordet også denne gangen.
Fullstendig bananas
Squanch Games er startet av folkene bak Rick and Morty, og er mildt sagt ikke fremmed med absurd og mørk humor. Det viste de til gangs i det forrige spillet, da de introduserte de snakkende romvesenpistolene, og det spares ikke på galskapen denne gangen heller.
Det går i hui og hast i en historie om en intergalaktisk sammensvergelse der mennesker skal avles fram for å kvernes til piller. På veien harseleres det med korrupsjon i rettsvesenet, autoritarianisme, selvhjelpsguruer, «grind mindset», og edgelord-milliardærer med kultlignende fanbaser. Ingenting er hellig, og det smøres tjukt på med satire om rikinger og personer med makt. Til tross for et absurd og over-toppen uttrykk, treffer spillets humor med en brådd, som føles høyaktuell i verden i dag.
Fra helt til skurk
Etter å ha revet ned G3-kartellet i det første spillet, lever vår stumme og navnløse helt et liv i sus og dus. Hen har rett og slett blitt superkjendis, som heies på av fans hvor enn de går. Talkshow-intervjuer, deltagelse i realitykonkurranser, sponsoroppdrag og forespørsler om å tegne selvportrett er hverdags.
Protagonistens søster, Lizzie, har også tilpasset seg livet i verdensrommet, etter å ha hatt en mer passiv rolle i det første spillet. Hun er nå en engasjert aktivist, og har oppdaget at legemiddelselskapet Rhea Pharmaceutical planlegger å bruke mennesker som råmateriale.
Vi rekker akkurat få et glimt av at stjernelivet kanskje ikke er så fett som det ser ut som, før det tikker inn en beskjed om at søster, Lizzie, er etterlyst for terrorisme. Hun har nemlig oppdaget Rhea Pharmaceuticals onde plan vil bruke mennesker til å lage piller, og har tatt i bruk drastiske midler i bruk for å stoppe dem. Hun er etterlyst for økoterrorisme, og jages av dusørjegere. I et forsøk på å redde henne fra andre dusørjegere, bryter vår protagonist en viktig intergalaktisk regel: dusørjegere skal ikke skade andre dusørjegere.
Brått går man fra å være universelt bejublet, til ettersøkt sammen med Lizzie. Den eneste måten å renvaske sitt gode renomme, er å avsløre planene til Rhea Pharmaceutical, knuse dem, og redde menneskeheten fra utslettelse.
Det gjelder å henge med
Herfra får spillet en ganske lik oppbygning som originalen. Ingen vet hvem administrerende direktør for Rhea Pharmaceutical er, så for å få kappet hodet av slangen, må man først konfrontere selskapets mellomledere og medløpere.
På veien kastes man ut i den ene helsprø situasjonen etter den andre. Plutselig må du nøste opp i et mordmysterie i Cluedo-stil. Senere må du bokstavelig talt krige om å få en parkeringsplass. På et tidspunkt skater du gjennom kloakken.
Nytt spill betyr nye rare, snakkende våpnene. Alle speiler erketyper av våpen, som hagle, rifle eller granatkastere, men de har også spesielle egenskaper som skiller dem veldig fra vanlige våpen. Våpnene har også særegne personligheter, med trykk på sær.
Et er en kul type som strutter av selvtillit, et annet prøver å være en god far for barna sine (som også er ammunisjonen til dette våpenet), mens et tredje strever med selvbildet i etterkant av separasjon fra romvesenpistolkona si.
Våpnene skravler i vei hele tiden. Siden hovedpersonen selv er stum, snakker de på deres vegne. Men de snakker også med hverandre, kjefter på fiender, drøfter kjærlighetsproblemer, og mye, mye mer. Og er det ikke våpnene som plaprer, kommer det meldinger på øret fra Lizzie og andre medhjelpere i basen, eller andre figurer man møter på.
Det er et imponerende manus vi får servert her. Ikke minst i mengde, men også i kvalitet. Humoren er sterk, og vitsene leveres tett som hagl av de meget gode stemmeskuespillere. Jeg har ledd høyt og ofte av dialogen, kommentarene og situasjonene man plasseres i gjennom de 12-13 timene kampanjen varer.
Skorter på skytefølelsen
Skuddvekslingene er hektiske, og krever mye oppmerksomhet. Man har et rullebrett som lar deg bevege deg raskere rundt, og «grinde» for å områder og høyder som er utilgjengelig til fots.
Skravlingen og vitsingen slutter imidlertid ikke, men det er vanskelig å få med seg mye av det som blir sagt når man er omringet av fiender som skyter etter deg, og skjermen fylles av markører og slim. Man går garantert glipp av noen vittige kommentarer i all hurlumheien.
Selv om våpnene er unike og morsomme i sine personligheter, er det ikke mange som er så morsomme å bruke. Jeg savner litt mer respons og tyngde i skuddene.
Typisk nok er våpenet jeg liker best å bruke, også det som har den kjedeligste personligheten.
Det er verdt å merke seg at testperioden har vært preget av en del tekniske feil, og «softlocks». En sjefsfiende «glitchet» på et tidspunkt gjennom en vegg, og kunne følgelig ikke drepes. Å laste forrige mellomlagringspunkt løste problemet. Et av spillets spesialvåpen krasjet sågar hele spillet. En oppdatering i forbindelse med lanseringen av spillet løste sistnevnte problem, og sikkert en rekke andre feil også.
Konklusjon
High on Life 2 er et forfriskende tilskudd i et spillmarked som for tiden godt kan beskyldes for å ta seg selv litt for høytidelig. Her er barnslig humor og satire i høysetet, og det raljeres og harseleres med alt fra hyperkaptialisme, korrupsjon og ikke minst spillbransjen selv.
De mange våpnene er godt designet og de distinkte personlighetene gir spillet en sjarm som få storspill kan matche. De har samlivsproblemer, familieliv og eksisterer som karakterer som har et liv utover å være verktøy for hovedfiguren i krigen.
Manuset er sterkt, og vitsene kommer som perler på en snor i mitraljøsefart. Det er tydelig at det er folk som er vant til å lage humor som står bak. Satiren er definitivt spillets sterkeste kort, for det skorter litt på skytingen.
En litt bedre skytefølelse hadde løftet spillet enda et hakk. Men High on Life 2 er en veldig gøyal opplevelse, jeg trygt kan anbefale for alle som liker litt mørk og barnslig humor.
High on Life 2 er tilgjengelig på Windows (testet), PS5, Xbox Series X/S og Game Pass nå. En versjon til Switch 2 er planlagt lansert 20. april.
