SNIKTITT: Conan Exiles

Sniktitt Conan Exiles

(Bilde: Funcom)

Conan Exiles mangler fremdeles innhold, men Funcom har lagt et godt fundament

Om lag ti år etter at Funcom slapp nettrollespillet Age of Conan, har studioet utviklet et nytt spill basert på Robert E. Howards velkjente univers. Det nye spillet, som nå er ute i Early Access, heter Conan Exiles, og er en helt annerledes opplevelse.

I stedet for å bygge videre på Age of Conans nettrollespillarv, ser de nå mot overlevelsessjangeren som de siste fem årene har sementert seg som en gigant på PC, med spill som DayZ, H1Z1, Rust og Ark: Survival Evolved. Det norske spillstudioet tar noen grep for å skille seg ut, men hvor mye arbeid gjenstår før spillet er ferdig, og hvordan står det til nå etter tidliglanseringen?

Uten mat og drikke

Nede fra korset.
Nede fra korset. Bilde: Gøran Solbakken/Gamer.no

I Conan Exiles begynner man hengende på et kors. Figuren din er mer eller mindre påkledd (etter eget ønske) og derfra starter kampen om overlevelse i en tøff og ukjent verden.

Jeg har ikke spilt mange spill i denne sjangeren før, men jeg har testet flere spill uten at de har grepet interessen min. Starten i Conan Exiles er i likhet med disse ganske treg, men mye av dette skyldes også at man prøver å skrape sammen de essensielle tingene for å overleve. Dette innebærer å samle sammen pinner og småstein, samt plukke gress. Etter litt samling får man laget både øks og hakke, og kan begynne å hogge trær og samle større mengder materialer fortere.

Når man gjør dette går figuren opp i nivå, og man kan plassere poeng i ulike evner, samt låse opp nye ting å lage. Dette kan være grunnleggende ting som leirbål, trekasse til lagring og steinsverd. Etter hvert blir det mer komplisert, med for eksempel ulike arbeidsstasjoner man kan lage rustninger på, smelte jern og masse annet. Hele byggesystemet, oppgraderinger og innhold er både mye og omfattende. For dem som har spilt Ark er mye kjent, men Conan har sine særegenheter, slik som offeralter og måten det bruker datastyrte figurer på.

Dette gjør du mye.
Dette gjør du mye. Bilde: Gøran Solbakken/Gamer.no
Dette gjør du like mye.
Dette gjør du like mye. Bilde: Gøran Solbakken/Gamer.no

Det å jobbe figuren sin sakte men sikkert opp fra ingenting er tilfredsstillende og morsomt. Hvis du, som meg, spiller alene så er det en real jobb å komme seg dit at man begynner å hente slaver, og bryte dem ned slik at de jobber for deg. Det er mye å gjøre, men skjer allikevel i et tempo som gjør at ingenting blir overveldende. Etter å ha bygget min første bolig, og sørget for å ha nok mat og materiale til å aldri gå tom for våpen eller verktøy, var det en periode der det gikk i overkant sakte. Erfaringspoengene kommer litt vel sakte inn, og per nå er det å drepe antiloper en stund den beste måten å gå opp i nivå.

Nå kan det være at jeg ikke har optimalisert byggerekkefølgen min skikkelig, men jeg ble værende vel lenge på samme nivå, og alt jeg gjorde ble repetetivt. Dette var dog mens jeg spilte alene alene, og med en annen figur på en annen server, der jeg samarbeidet med andre spillere, gikk ting naturlig nok fortere. 

Trives best alene

Jeg staret med å spille alene, nettopp på grunn av mine korte erfaringer med andre spillere fra spill som DayZ og Ark: Survival Evolved. Etter å ha blitt drept og loppet for gjenstander gjentatte ganger, forsvant all tillit til andre spillere i slike spill, også i Conan Exiles. Men noen vennlige spillere har jeg heldigvis møtt, og sammen går alt mye lettere. 

Det hadde imidlertid ikke vært et Conan-spill uten litt brutalitet, og jeg har både drept og blitt drept av andre spillere. Det finnes flere ulike servere man kan spille på, avhengig om man vil ha muligheten til å slåss mot andre spillere, men det at det finnes en mulighet for at noen tar deg øker spenningen i spillet betraktelig. Det kan også øke frustrasjonen, men det avhenger selvsagt av folkene man møter.

Kampsystemet i Conan Exiles er blant spillets svakeste sider per dags dato. Det eneste man i realiteten gjør akkurat nå er å trykke på en museknapp for å svinge sverdet, til enten du eller fienden eller monsteret du kjemper mot dør. Man kan blokke med skjold, eller utruste seg med pil og bue, men per i dag fungerer i hvert fall buen rett og slett dårlig. Man får veldig lite tilbakemelding på om og hvor man treffer, og buen gjør også lite skade.

Imponerende byggverk.
Imponerende byggverk. Bilde: Gøran Solbakken/Gamer.no

Derfor har jeg i all hovedsak holdt meg på «spiller-mot-omgivelsene»-servere, der man ikke kan drepe andre spillere, og fokusert på bygging av base og utstyr. Slavesystemet er stilig, der man kan fange, torturere og omvende datastyrte figurer slik at de jobber for deg. Selve basebyggingen er også god, og gir muligheter til å lage alt fra små hytter (her holder jeg på) til svære fort og byer, slik andre har fått til. Balansen mellom materialene man trenger og det man lager er ikke helt optimal enda, og det er noen ingredienser som per dags dato er altfor vanskelige å få tak i, sammenlignet med hvor mye man trenger av dem.

Siden Conan Exiles ble sluppet på Early Access, har det til tider vært store problemer med servere og bugs. Funcom har vært kjapt ute med å fikse en del av dette, men det gjenstår fremdeles mye før alt er som det skal være. Flere av nettverksproblemene har blitt forbedret, og Funcom har også gått ut og sagt at de er i en prosess der de bytter leverandør av sine offisielle servere. Mange, inkludert undertegnede, har opplevd at monstre plutselig dukker opp uten forvarsel, noe som kan være skjebnesvangert. Akkurat nå er det litt uvisst om dette skyldes nettverksproblemene eller om det er relatert til noe annet.

Konklusjon

Småpent til tider.
Småpent til tider. Bilde: Gøran Solbakken/Gamer.no

Conan Exiles er i Early Access, noe det bærer preg av. Det er masse små, og noen større, feil som må rettes på, og mangel på innhold. Problemene med servere har vært veldig gjeldende den første uka, men det har stabilisert seg mer og mer ettersom dagene går. Kampsystemet er svakt og lite variert, og noe de må forbedre. 

Det er allikevel noe med spillet som gjør at jeg med glede kommer tilbake til det, selv etter at jeg egentlig er ferdig med «jobben». Balansen i mengden ingredienser og hva som lages er ikke optimal enda, men jeg koser meg med å utforske en stor, og spennende verden, og samtidig bygge min egen lille plass. Jeg har såvidt begynt å skrape i mystikken og det overnaturlige som finnes i spillet, og dette er noe jeg gleder meg til å oppleve mer av.

Tilfredsstillelsen av å ha begynt reisen hengende på et kors, for så å ende opp med en liten landsby er god, og noe jeg godt kan gjøre flere ganger. Kampsystemet er såpass dårlig at kamper mot andre spillere ikke lokker, i hvert fall ikke for meg, men jeg kan se for meg at det kan bli både intenst og spennende hvis Funcom leverer på det de har planlagt.

Det er mye å rette på, og en god slump med jobb som gjenstår for utviklerne, men de har lagt et godt fundament og noe å bygge videre på med Conan Exiles.

LES OGSÅ: Conan: Exiles har allerede tjent inn utviklingskostnadene »

Kommentarer (20)

Forsiden akkurat nå

Til toppen