Anmeldelse

Dead or Alive 5

Stein, saks eller papir? Alt ligger i taktikken.

Dead or Alive-serien har et godt rykte, og er en av de bedre slåssespillseriene der ute. Team Ninja er dyktige når det kommer til voldsom, urealistisk action, og er kjent for ninjaer, fyrverkeri, «wow»-effekter og bikinibabes. De har på mange måter balansert på en knivsegg her, og utgivelser som Dead or Alive Xtreme Beach Vollyball (med oppfølgere!) kan få deg til å undre på hvilke image de ønsker å ha.

Jump kick!

Som stor fan av Dead or Alive-serien har jeg ignorert puppefikseringen og kost meg med spillene – men det betyr ikke at jeg ikke er fornøyd med den lille forandringen Team Ninja har valgt å gjøre for dette spillet.

Enda en Dead or Alive-konkurranse

Når du skal begynne med Dead or Alive 5 er det helt greit å starte med historiemodusen. Nå skal det sies at historiemodusen er ett av spillets få minus, den grenser nesten til latterlig og føles både tvungen og overfladisk. Alle slåsskjempene har en egen grunn til å delta i Dead or Alive-konkurransen, og det er ikke så lett å holde styr på hvem som har hvilke agenda hos DOATEC.

Spillets oppdaterte grafikk gjør filmsekvensene vakre å se på, og for noen er den japanske humoren noe en kan dra på smilebåndet av. Det er også en del «plot twists», men historien kommer ikke i første rekke – på både godt og vondt. Det hele handler om ekstremt kule kamper!

Den sterkeste og kjappeste

For å komme skikkelig inn i spillet bør du ta noen runder med trening først, og Dead or Alive 5 har en meget godt utviklet treningsmodus. Her blir du lært opp i de ulike figurens kampstiler helt ned til den minste detalj.

Kontrollene er kvikke i responsen og består av mye mer enn å mose på fire knapper så fort du bare kan. Kontrollsystemet er dypt, og det er utallige kombinasjoner du kan prøve deg på. Enkelte figurer er lettere å anbefale nybegynnere til serien, mens andre, som ninjaene, har noen ganske innfløkte kombinasjoner.

Det hele foregår i et stein-saks-papir type spill. Som tidligere kan du i Dead or Alive slå/sparke, gripe og kaste. På mange måter må du gjette deg til hva motstanderen vil gjøre, og deretter svare med et passende trekk. Slag/spark tar kast, kast tar grep, og grep tar slag/spark. Utrolig morsomt er det å treffe med disse trekkene og etter hvert føle at du kan lese motstanderens bevegelser. Det er nesten så du utvikler et instinkt for det.

Et høyt spark fra Rig, en av de nye i konkurransen.

Men dette er intet nytt for gamle Dead or Alive-spillere – det er derimot det nye superslaget. Dette er kritisk skade på sitt mest nådeløse, og jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes om dette tillegget. Superslaget ignorerer alt forsvar og slår fienden din i sakte film inn i deler av omgivelsene. Du kan ikke bruke dette om du har mer enn 50% helse. Selv har jeg aldri vært glad i effekter som kun kan brukes om du har lite helse.

En annen nyhet – og en god sådan, for erfarne spillere – er at mottrekksvinduet har blitt mye mindre. Nå vil det være vanskeligere for nybegynnere å slå erfarne spillere med et par godt gjettede kontringer.

At Dead or Alive endelig har fått «sidesteg» er heller ikke dumt. Det fører til en virkelig 3D-effekt. Nå kan motstanderne faktisk sirkulere hverandre, og stegene kan brukes for å unngå angrep.

Som i forgjengerne kan du velge mellom flere ulike moduser, og alle har syv ulike vanskelighetsgrader. I «Time Attack» handler alt om å overvinne et bestemt antall motstandere på best mulig tid. Om du taper en kamp her vil tiden fortsette å gå, mens du får prøve deg på samme motstander igjen. I «Survival» derimot, er hele poenget å overleve så mange motstandere som mulig – noe som vil si at alt er over når du taper en kamp. Når det gjelder flerspillerdelen kan du ta med deg en kompis på en «Tag»-kamp mot konsollstyrte motstandere, eller kjempe mot hverandre i en «Versus»-kamp.

Let's Tag.

Fra dukke til person

I 2006 tok Dead or Alive 4 et voldsomt steg i riktig retning rent grafikkmessig. I 2012 gjør Dead or Alive 5 et nytt krumspring. Spillfigurene har tidligere vært preget av en sær skinnende glans og sett nærmest dukkeaktige ut. Nå ligner de mye mer på faktiske mennesker – som til og med kaster skygger, og blir både møkkete og svette. De naturlige bevegelsene hos spillfigurene gjør at alle har fått en helt egen stil også. Du ser at Brad Wong og Eliot ikke er samme figurmodell med ulike kostymer.

Noen vil kanskje bli skuffet over at den gamle traveren Leon er byttet ut med figurer på lån fra Virtua Fighter; som Sarah Bryant og Pai Chan. De «nye folka» greier seg bra, selv om det kanskje kjennes litt rart ha Sega-figurer på besøk. Jeg holdt meg stort sett til de gode gamle fra Dead or Alive.

Du kan enkelt bytte språk fra fra japansk til engelsk, og de engelske dubberne er overraskende gode, men for meg skal Dead or Alive være på japansk. Et problem jeg opplevde var at språkinnstillingene satte seg til engelsk hver gang jeg slo av konsollen eller gikk tilbake til dashbordet. Forhåpentligvis vil dette bli rettet opp med en oppdatering.

Mange utfordringer å holde styr på.

Alt i verden kan sprenge

De interaktive omgivelsene vil i starten få øynene dine til å vokse seg store. Nå føles de faktisk om ordentlige steder, heller enn merkelige bakgrunner. Med muligheten til å ta sidesteg går du faktisk rundt blant omgivelsene dine og føler en større tilstedeværelse.

Av og til kan «faresonene» kanskje bli litt mye, som når motstanderen treffer motkommende tog uten å dø, eller faller ned fra taket på skyskrapere. De er absolutt interessante og fungerer som mer enn bare gimmiker, da eksplosjoner, rasende tak, strømgjerder og tog likevel forårsaker stor skade og kan snu en kamp på hodet. Og om du ikke liker dem er det bare å skru funksjonen av.

Om du er av den utålmodige sorten kan jeg opplyse om at lastetiden i spillet er minimal, selv når du spiller med discen (installerer du spillet til HDD er den praktisk talt borte). Figurene og arenaene laster på mye kortete tid enn tidligere, og om du skal ha en omkamp rekker du nesten ikke å strekke på fingrene engang før matchen er klar.

Konklusjon

Det er mer enn nok å se på, for begge kjønn, men barmfagre damer og overmuskelløse menn har ikke vært Team Ninjas største fokus denne gangen. I min mening er Dead or Alive 5 det beste spillet i serien. Utvikler har kvittet seg med mange av de elementene som ikke bidro til noe positivt, men som strengt talt holdt serien tilbake.

Mange flotte arenaer.

Denne gangen handler det om slåssinga. Dead or Alive 5 er et flott slåssespill med plenty av gode visuelle effekter og spennende kamper, både for erfarne fans av serien og nybegynnere.

Snedige knappekombinasjoner og noen nye tillegg har gjort kampsystemet meget balansert. Når du legger til de spennende, interaktive arenaene og flott grafikk får du et meget underholdende slåssespill. Du kan fremdeles spørre hvorfor Kasumi nesten ikke har på seg klær når hun skal slåss på Antarktis, men jeg lover – Team Ninja har tatt et steg i riktig retning.

Om du liker slåssespill og er villig til å gi Dead or Alive 5 en sjanse, vil du ikke bli skuffet. Det spiller ingen rolle om du er en turneringsekspert eller en knappemoser – det ligger timevis med hardtslående underholdning her.

Dead or Alive 5 er i salg til PlayStation 3 og Xbox 360 (testet).

Siste fra forsiden