Anmeldelse

Torchlight II

Utstyrsporno fra start til mål.

Det er én ting du må forstå før du begir deg ut på eventyret i Torchlight II. Ikke forvent deg en komplisert historie, dype karakterer eller mange nyvinninger i spillverden du ikke har sett før.

Torchlight II har heller ikke et ønske om å oppfylle alt dette. Her dreier det seg om å slakte ned horder av fiender, gjerne sammen med en kamerat eller fem, og vente i spenning på hvilken oppgradering du får ved neste kiste eller monster. Her er fokus rettet mot kampene, og balansen mellom din figurs styrkenivå og monsterenes vilje og evne til å stoppe deg. Det handler om alle de herlige gjenstandene, skattene og utstyret du hele tiden skaffer deg.

Enkelt, men komplisert

Pew Pew.
Pew Pew.

I Torchlight II får du ikke kontrollere noen av heltene fra originalen, men må i stedet velge mellom fire nye klasser. Du kan være nærkampeksperten «berserker», avstandsbaserte «outlander» med litt magiske evner som krydder, en våpenbasert «engineer» med tunge skytevåpen eller sverd og skjold, eller magikeren kalt «embermage», som har evnen til å bruke ild, vann og lyn til angrep og forsvar.

Alle de fire klassene har sitt tydelige særpreg, og det er stor variasjon i hvordan de oppleves. Det er uten tvil verdt å teste flere klasser før du tar det endelige valget og investerer mye tid i en av dem. Du får også velge et kjæledyr, og dette er et av de beste elementene Runic Games tok med seg fra originalen. Kjæledyret kjemper ved din side, bærer gjenstander for deg, drar inn til byen for å selge skattene du ikke trenger, og gjør enkle innkjøp det tar med seg tilbake.

Etter at figur- og klassevalg er gjort tar det ikke lang tid før du kastes ut i din første kamp. Her finner du mange likheter sammenlignet med sjangerbror Diablo III. Du klikker på det stedet du vil gå, og klikker med høyre eller venstre museknapp på en fiende for å angripe. I all hovedsak dreier det seg om å trykke med musa. For å være helt ærlig hadde jeg neppe greid å telle alle knappetrykk, selv om jeg hadde forsøkt.

Til tross for dette opprettholdes en spenning og følelse av progresjon helt fra start til mål. Det blir aldri kjedelig, ei heller repeterende. Variasjonen i fiendene og områdene du er innom er så stor at du aldri føler du har sett det samme to ganger. Tempoet i progresjonen er herlig balansert, det føles aldri lenge mellom hver gulrot og hver nivåøkning føles signifikant.

Varierte områder.
Varierte områder.

Når du går opp i nivå får du fem poeng som kan brukes på en av fire evner. Valgene er intelligens, styrke, helse og bevegelighet. Du får også ett poeng som kan brukes på egenskapstreene dine. Hver klasse har tre ulike, og mengden med egenskaper og bonuser som kan låses opp er enorm. I tillegg kan du legge 15 poeng i hver enkelt egenskap, for å gjøre denne enda sterkere.

For eksempel fokuserte jeg i starten på å styrke mitt hovedangrep, i motsetning til å låse opp nye. Etterhvert bygde jeg videre på andre bonuser og egenskaper, men hele tiden beholdt jeg fokuset på synergi mellom angrep og forsvar. Det vil være umulig å fylle alle angrep og bonuser, noe som fører til at det vil være mer fristende å spille igjennom på nytt, og gjøre andre valg. I tillegg har man begrenset mulighet til å gjøre om dine poengvalg, der man kun får kjøpe tilbake de tre siste poengene. Utover dette er alle valg endelige.

Mye innhold

Som nevnt tidligere er ikke historien noen minneverdig affære. En av heltene fra eneren, alkymisten, blir korrupt og ødelegger byen Torchlight. Din jobb er å stoppe ham fra å ødelegge hele verden. Historien fungerer bra som et bakteppe, og grunnlag for å lose deg videre ut i de ulike områdene som blir presentert. Her spenner det fra store, åpne ørkensletter til trange grotter. I forhold til originalen foregår handlingen i vesentlig større område. I likhet med konkurrent Diablo III blir også kartene i Torchlight II generert villkårlig, så ingen huler eller landområder vil noen gang være helt like. Dette gir atter en grunn til gjennomspilling flere ganger.

Embermage poserer for kamera.
Embermage poserer for kamera.

Selve områdene er nydelig presentert, til tross for en litt enkel grafisk stil. Den kan best beskrives som litt tegneserieaktig, noe som står i sterk kontrast til hvor brutalt og blodig man til tider gjør av med fiendene sine. Vi får også en natt- og dagsyklus, noe som bidrar til å skape en herlig stemning. Ørkenområdene på natten er nydelige, og kan se riktig så idyllisk og fredelig ut.

Lydsporet holder også høy kvalitet. Her spenner det fra subtile strykere til røffere gitarer, som alle er med å underbygge en herlig atmosfære. Det er aldri prangede eller utenfor sin plass, men ligger som et perfekt bakteppe underveis. Dialogene holder dessverre ikke samme høye klasse, og kan i beste fall defineres som «godkjent».

Den største svakheten hos Torchlight II er hvordan utvikleren har løst systemet rundt flerspiller, og hvordan du finner andre å samarbeide med. Søkesystemet er kronglete, og lite intuitivt. Dessverre ble jeg etter hvert så lei at jeg ikke orket å styre så mye med det, og fant ut at det var lettere å åpne for andre å bli med meg. Akkurat her er spillet vesentlig dårligere enn konkurrenten.

Et av de beste oppdragene. Hold deg i lyset eller dø.
Et av de beste oppdragene. Hold deg i lyset eller dø.

Alene eller sammen med andre, vil jeg anslå at du bruker omtrent 25 timer på din første gjennomspilling. Det er selvfølgelig avhengig av hvilken vanskelighetsgrad du har spilt på, og hvor nøye du er på å få med deg alt eller ikke. Totalt er det fire ulike nivåer, hvor lett er altfor lett, og elite er drøyt vanskelig. Jeg gikk for veteran, og den bød på en rekke tøffe utfordringer underveis. Godt balansert, og akkurat passe vanskelig. Moroa starter derimot når du har gjennomført en gang. Da kan du starte på nytt, der monstre skaleres opp til ditt nivå. Du beholder alle nivåer og egenskaper du har åpnet opp, og utfordringene tilpasses ditt nivå. Det er når du begynner på gang nummer to og tre at det virkelig blir utfordrende, og desto mer moro.

Skulle ikke dette være nok, finnes det, i likhet med Diablo III, en modus kalt «hardcore». Dør du her, er det for alltid. Ingen ny sjanse, eneste mulighet er å starte fra begynnelsen. Dette er ikke noe jeg anbefaler alle, men du verden så spennende det er. Denne modusen vil definitivt gi deg høy puls, svette hender og mange skrekkelige stunder.

Konklusjon

Nydelig lys og grafikk.
Nydelig lys og grafikk.

Torchlight II er et actionrollespill helt etter læreboka. Det har en enorm dybde i utviklingen av din figur, og fristelsen til å gå igjennom alt igjen er stor. De fire ulike klassene er veldig varierte, og byr på totalt forskjellige opplevelser. Til og med innenfor de tre ulike egenskapstrærne i hver klasse er det store skiller, og rollespilldelen er både detaljert og komplisert. Du kommer garantert til å finne flere ulike valg underveis som passer akkurat din stil.

Innholdsmengden er enorm, i hvert fall med tanke på prisen du må betale. Første gjennomspilling er lengre enn mange andre titler på markedet, og deretter kan du velge å fortsette på den figuren, begynne en ny, teste en annen vanskelighetsgrad eller driste deg på «hardcore». Høyeste nivå er for tiden 100, og det vil ta deg lang tid å komme dit.

Spillet har et unikt visuelt tema, der det blander det tegneserieaktige med blod og gørr. De ulike områdene har alle sitt særpreg, og syklusen med natt og dag er nydelig. Musikken er aldri prangende, men et perfekt bakteppe til stemning og atmosfære.

Akkurat som en middels sommerdag i Norge.
Akkurat som en middels sommerdag i Norge.

Selv om alt dette er med å skape et godt produkt, er det i hovedsak ett element som gjør Torchlight II til en så fornøyelig affære: Alt utstyret du får kastet etter deg. Det er kister og fiender overalt, alle med en mulighet til å gi deg den neste perfekte oppgraderingen du har ventet på. Kompleksiteten og kvaliteten på gjenstandene du finner står i perfekt balanse til nivået ditt, og jakten etter den neste buen eller en ny hjelm er nærmest en rus. Det er fortsatt med en barnslig forventning jeg åpner en gullkiste, for så å se gjenstander og gull sprute ut over hele skjermen. Du kan være helt trygg på å motta god premiering for slitet som legges ned.

Runic Games har laget et spill som suger deg inn, kaster deg til ulvene, og ikke gir slipp på deg. Torchlight II utfolder seg i akkurat passe tempo, gir deg en ny gulrot å hige etter til akkurat rett tid, og som strør små og store belønninger rundt deg hele tiden.

Om du skal velge Torchlight II, Diablo III eller noe annet skal ikke være opp til meg. En ting er uansett sikkert, Torchlight II er underholdende fra første minutt og vil gi deg mange, mange timer med moro.

Vurdering


Torchlight II Windows Windows 8/10 X360

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 20. september 2012
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Runic Games
  • Utvikler: Runic Games

Beste priser

Nedlasting 64,- Til butikk
Nedlasting 175,- Til butikk

Kommentarer (16)

Forsiden akkurat nå

Til toppen