Med Future Soldier girer Ubisoft opp tidsmaskinen, og kjører Ghost Recon-serien enda et par hakk inn i fremtiden. Det har med andre ord skjedd en del siden serien var et lavmælt snike-skytespill i førstepersonsvinkel, der man ikke engang kunne se sitt eget våpen.
Ubisoft har likevel ivaretatt et visst fokus på realisme og teknisk nøyaktighet. Samtidig er realismen pakket rundt en heftig og actiontett skytespillkjenre, og balansegangen mellom de to er mildt sagt vrien. Likevel lover Ubisoft oss begge deler, og bygger samtidig videre på tredjepersonsperspektivet de for alvor adopterte i Advanced Warfighter 2.
Lite å bite i
Forbi er tiden da det alltid var slitne, labert utrustede russere som inntok rollen som hovedantagonist. I disse dager er det nemlig slitne, labert utrustede arabere som får så hatten passer. Og ettersom det ifølge spillindustrien ikke finnes andre typer våpen enn kalasjnikover noe sted øst for Istanbul, er det bare en turban eller to som skiller datidens og nåtidens fiende. Kast noe atomvåpen og kidnappinger og slikt inn i likningen, så har vi mer eller mindre det samme scenarioet i dag som ved seriens fødsel i 2001.
For i Future Soldier er verken historien eller de som opptrer i den med på å løfte kvaliteten, muligens tvert om. De tre lagkameratene dine er for det første ikke personer – de er kun morske stemmer som, skjult bak skjerf og balaklavaer, strør om seg med eplekjekke one-liners. Du og disse tre fremmede sendes rundt om i verden for å redde gisler, drepe folkemordere, og sparke rumpe på vegne av frihet og demokrati. Ærlig talt er jeg usikker på om alle disse oppdragene har noe særlig rød tråd. Og når jeg tenker meg om er det revnende likgyldig, for jeg har nå reddet gisler og desarmert atombomber siden tidlig på nittitallet – nå begynner det å bli nok.
Solid grunnlag
Etter først å ha fått unna dette med historien, ser alt så mye lysere ut. Selve kjernemekanikken i Ghost Recon: Future Soldier er nemlig tidvis strålende. Ubisoft har funnet seg en god formel for relasjonen mellom action og sniking, som legger til rette for en rekke måter å forholde seg til oppdraget på. For hvert oppdrag blir du gitt en eller annen passende oppgave; hent ut den eller den karen, spreng ditt eller datt, drep den eller den. Derfra og videre er du derimot satt ut i skogen på egen hånd, og du må finne en måte å løse oppdraget på med de midlene du har til rådighet. Heldigvis legger midlene dine til rette for både høylydte, breiale løsninger, samt hakket mindre profilerte, lyddempede løsninger.
Uansett hva slags stil du måtte finne på å kjøre, skjer det hele i tredjepersonsvinkel. Her har Ubisoft virkelig gjort hjemmeleksene, for det hele er mer eller mindre fløtemykt implementert. Typen du styrer ser rett og slett rå ut, og det er en fryd å både snike og beine rundt på brettene, grunnet gode kontroller og animasjoner.
Dekningssystemet fungerer også veldig bra, det er både lettfattelig og intuitivt å bruke. Du kan ved å holde inne en knapp automatisk løpe fra dekningen du gjemmer deg bak, til dekningen du måtte ha i sikte. Så slipper du den vanlige, klumsete andegangen rundt kasser og vegger på jakt etter den ene stillingen spillet tillater deg å entre dekningsmodus i.
Høyteknologisk fremtid
Oppi alt dette har du en god del fjong teknologi til disposisjon. Blant annet et meget hendig lite radiostyrt helikopteraktig flyvekamera, som du kan bruke til å rekognosere lendet, og prioritere mål for lagkompisene dine. Du har også flere typer raff optikk i tillegg til den vanlige nattoptikken, og det er et heftig utvalg ekstradingser du kan gå Xzibit på våpnene dine med. I tillegg har du et kamuflasjesystem som gjør deg delvis usynlig om du ikke beveger deg for mye.
Samarbeid, med både datastyrte og ekte mennesker, ser ut til å være et nøkkelord i Ghost Recon: Future Soldier. Om du i enspillerdelen raver av gårde uten guttevennene dine, gir du deg selv et unødvendig stort handicap. For til forskjell fra slik det pleier å være i spill der du er avhengig av datastyrte kumpaner, er de tre lagkameratene dine heldigvis ikke komplette åndsinger – de er faktisk i stand til å hjelpe deg med oppdraget.
Om du for eksempel har en gjeng terrorister klokken tolv, har du flere muligheter. Du kan selvfølgelig gå bardust og grovkalibret til verks, eller du kan velge den mer komplekse, men desto kulere tilnærmingen. For eksempel sender du det lille helikopteret ditt for å rekognosere området, slik at du kan markerer opptil fire fiender og dermed hele tiden vite hvor disse fire befinner seg. Lagkameratene dine flytter seg automatisk i posisjon, og dere kan alle plukke ned hver deres tølper, samtidig. Og om det skulle finne sted en påfølgende skuddveksling, er dens lengde uansett allerede halvert.
Grunn taktikk
Skuffende nok begrenser beordringen av lagkamerater seg til slike lettfattelige oppgaver, og der ligger nok litt av årsaken til at dine kameraters kunstige intelligens ikke driter seg ut. Future Soldier lengter etter et mer voksent og utspekulert system, som kunne lagt til rette for noe mer kompleks taktikk. Systemet, slik det er nå, går ut på å markere fiender for medarbeiderne dine, og det er det. Hvor ble det av ordrer for dørentring, dekningsild, posisjonering, styring av individuelle lagkamerater og liknende? Et par andre alternativer hadde ikke vært for mye å be om.
Den samme kritikken rammer også flerspillerdelen av historiemodusen, ettersom den mer eller mindre er den samme som enspillerdelen. Kampanjedelen kan løses med opp til tre av dine kompiser på laget, men det taktiske aspektet begrenser seg til det du og den du spiller med måtte ha å si til hverandre. Utover dette legger ikke spillet opp til taktiske alternativer dere i mellom.
Frynsete i kantene
Spillet sliter også med en litt generelt skitten fremtoning, både i en- og flerspillermodus. Man finner titt og ofte store og små skavanker som lett kunne vært pusset vekk. Noen usynlige vegger her og der, tidvis overraskende grafisk dårlige mellomsekvenser, flau dialog og liknende. Slike ting gir spillopplevelsen et par rufsete kanter som går nådeløst ut over helhetsinntrykket.
Oppdragene ser også ut til å falle inn i en litt lei, monoton rytme. Først blir du presentert for et område, så må du enten snike eller skyte deg gjennom, før du blir fortalt at alt er klart og du kan beine til neste område. Der gjentas denne prosessen, som til slutt desverre ikke kan reddes fra ensformighet til tross for alskens variasjon i omgivelser og oppdrag. Det eneste du til slutt trenger å ta stilling til er hvorvidt du vil snike eller skyte deg gjennom det påfølgende området, og balansegangen mellom snikingen og skytingen blir plutselig litt mindre dynamisk, og litt mer sort/hvitt.
Flerspillerfokus
Den kompetitive flerspillermodusen bygger naturlig nok på gameplayet i enspilleropplevelsen. Der får du ikke det sedvanlige rødpunktet å forholde deg til når du sikter inn med venstre skulderknapp. I stedet må du selv beregne hvor skuddene dine vil treffe, på bakgrunn av de fire, små strekene som utgjør siktemiddelet ditt. Det hele minner om Metal Gear Online-systemet, bare at det der var snakk om en sirkel, ikke fire småstreker. I utgangspunktet kan dette høres vågalt og vanskelig ut, og det var fra min side knyttet spenning til hvorvidt dette enspillersystemet lot seg overføre til flerspiller.
Det har det derimot gjort relativt godt, og det føles verken for vanskelig, for lett, eller unaturlig. Likevel merkes det at man fort kan bli litt tung i vendinga når det virkelig begynner å smelle i høyere hastigheter. Systemet fungerer nemlig best over lengre avstander, der du vet hvor fienden er og kan bruke litt ekstra tid. Det er nemlig lagt opp til at man skal kunne ta dekningssystemet godt i bruk, slik man er nødt til i enspillerdelen. Det er derfor vanskelig å unngå en keitete og klønete følelse om man løper for mye rundt i tette rom.
En god flora av spillmodier gjør sitt for å bevare underholdningsverdien, uten at noen av dem fremstår som revolusjonerende. Banedesignet er også godt, og komplimenterer gameplayet ved å beholde gode avstander og ikke gjøre det hele for intimt. Det såkalte «Ghost Recon Network» gjør også flerspilleropplevelsen ytterligere interessant ved å fore deg med både relevant og irrelevant statistikk om deg og spillestilen din.
Når du sitter på bussen på vei til ballettrening, kan du til og med vippe frem iPaden din og modifisere våpenet du skal eie kompisene dine med i kveldens flerspillerrunde. Alt synkroniseres opp mot profilen din.
Konklusjon
Ghost Recon: Future Soldiers enspillerhistorie er et eneste stort fjas. Jeg er ikke sikker på hvem alle disse dresskledde pampene jeg hele tiden redder ut av hendene på terrorister egentlig er. Derimot har jeg samlet mye solid empiri på hva det er som skjer når jeg sikter på noen og trykker høyre skulderknapp. Med andre ord trenger ikke historien stå så alt for mye i veien for resten av det Future Soldier har å by på.
Ubisoft kommer med mange fine løsninger på hvordan et godt skytegameplay skal utføres, samtidig som de gir deg stort rom for å snike om du vil. Det mest imponerende med Future Soldier er den til tider sømløse blandingen av sniking og action. Derimot skulle jeg gjerne sett serien sjanse på å være enda litt mer voksen, og litt mer innviklet. Det ville også gjort den kooperative flerspillerdelen bedre, ettersom den også tenderer mot det grunne og uinnviklede.
Oppdragene i historiemodusen blir også monotone til slutt, ettersom de alle følger det samme mønsteret. Når du i tillegg er nødt til å løse disse oppdragene med dette litt for grunne taktikksystemet, når ikke helheten helt opp til sitt potensiale. I så måte er den streite, men underholdende kompetitive flerspillerdelen heller å anbefale, uten at den gjør noe radikalt med sjangeren den heller.
Future Soldier er ikke det dype, fasetterte, realistiske nisjespillet mange muligens hadde håpet på. Likevel er spillet fullt av gode øyeblikk, både av den taktiske og actionpakkede sorten. Så får vi alle håpe utviklingen i fremtiden går i retning den voksne og teknisk detaljerte realismen som en gang i tiden var uløselig knyttet til Tom Clancy-merkevaren.
Ghost Recon: Future Soldier kommer i salg 24. mai til Xbox 360 (testet) og PlayStation 3. Spillet kommer til PC 15. juni.
