Anmeldelse

LocoRoco

Det finnes drøssevis av spill om andre verdenskrig, men ytterst få om geléklumper. Etter å ha spilt LocoRoco kan vi ikke fatte hvorfor. Hva er vel mer spennende enn å redde våre spenstige venner fra hårete slemminger? Verdensfreden står på spill, og geléklumpene er avhengige av deg. Du er parat til å gi dem en hjelpende hånd, er du ikke?

Utbytte også i små doser

PSP har lidd av et spillbibliotek som nok i for liten grad har tilbudt enkel og rask underholdning. Det er på mange måter et paradoks at en bærbar konsoll ikke klarer å tilby tilstrekkelig med spill som egner seg til å spilles på farten. LocoRoco gjør alt riktig her. Minimalt med lastetid, og brett som er korte nok til at spillet gir utbytte selv på en 10-15 minutters busstur.

Klumpene styres ikke direkte, men ved hjelp av de to skulderknappene vippes landskapet, og klumpene triller. Ved å trykke inn begge samtidig hopper de. I tillegg lar en knapp deg splitte opp klumpen i flere småklumper, eller å smelte flere sammen til en stor. Det hele sitter i ryggmargen etter få minutter.

I begynnelsen av hvert brett starter du med en stakkars liten klump, og det blir din oppgave å hoppe, trille og sprette gjennom verdenen. På hvert brett er det gjemt 19 bær, og for hvert av dem du spiser vokser du. Finner du alle venter det dessuten en ekstra belønning. Du kan også finne gjenstander som du siden kan bruke til å bygge ditt eget LocoRoco-hus. For hvert brett får du en poengsum som regnes ut etter flere kriterier. Hvor stor du er, hvor fort du fullførte banen, hvilke skjulte gjenstander du har funnet, med mer. Fullførte baner kan spilles om og om igjen for å forbedre resultatet.

Det er aldri spesielt vanskelig å fullføre brettene. Den største utfordringen ligger altså i å få med seg så mange bær, insekter og bonuser du klarer, på kortest mulig tid. Overalt finnes det skjulte ganger, hemmelige rom og vanskelig tilgjengelige avsatser. Hele tiden belønnes du for å utforske. For å få med seg alt må tunga ligge rett i munnen, og øynene konstant speide etter interessante områder. Hvor utfordrende spillet er avhenger altså mest av de målene du setter deg. Derfor evner det å underholde alle, uansett alder og erfaring.

Fargerikt

Brettene er mange og varierte, men gjennomgående svært fargerike og tiltalende. Klumpene, som også kommer i forskjellige knallfarger, må føres gjennom alt fra blomsterenger til snøkledde fjell og snodige dyr. Innvollene til en forvokst frosk er naturlig nok et helt annerledes underlag enn en frossen dam, og følgelig vil klumpene hoppe og trille svært ulikt. Brettene inneholder også bekker, kraftige vinder, snurrende hjul og generelt alt du kan tenke deg av mojenger og duppeditter som på en eller annen måte kan påvirke en stakkars klump.

Grafikken er enkel, men svært fargerik, og kompletteres av et særdeles lekent og fengende musikkspor. Våre små klumper, med ulike farger og sangstemmer, synger dessuten med av full hals. Det er herlig søtt, herlig sprøtt. Musikksporet kommer med hjernebarkgaranti. Dersom du ikke umiddelbart får tittelmelodien på hjernen er du klassifisert som grinebiter, men kompenseres med en fottur til Svinesund.

Klumper trenger også avveksling, og hva er vel da bedre enn å sprette litt rundt i sitt eget hjem? Opplåste gjenstander kan fritt plasseres ut i LocoRoco-hus av varierende størrelse, slik at de danner et lite minibrett. Her kan klumpen få frie tøyler til å utfolde seg mens du ser på. Søtt, men fullstendig meningsløst. Et par minispill er også tilgjengelig. Ikke med det helt store underholdningspotensialet, men med mulighet til å tjene litt i form av småinsekter (spillets valuta) og andre bonuser.

Greit, det er originalt, lekent, søtt og sjarmerende, men er det virkelig så fantastisk? Ja. Stemningen er uslåelig, og de smørblide klumpene spretter og synger seg rett inn til hjerterota. Det er ikke utfordringen som driver deg videre, men et genuint ønske om å tilbringe mer tid sammen med de herlige krabatene. De varierte og spennende omgivelsene holder også interessen ved like. Nesten uansett hvor lenge du har spilt er det fire ord som gir gjenklang mellom øra, akkompagnert av tittelmelodien: "Bare ett brett til".

Konklusjon

LocoRoco er like helsprøtt som navnet tilsier. Fullstendig meningsløst, men utrolig sjarmerende. Det ligner ikke på noe annet, men burde passe absolutt alle, uansett alder og erfaring. Det er enkelt å beherske, fargerikt og vakkert, og har en tittelmelodi som ganske enkelt bare må oppleves. Hvis ikke dette spillet får deg i godt humør er det ingenting som gjør det. Rull, hopp og sprett til butikken, LocoRoco er et av de herligste spillene til PSP. Uansett sjanger.

Vurdering


LocoRoco PSP PSP 9/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 28. juni 2006
  • Plattform: PlayStation Portable
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: Naughty Dog

Kommentarer (15)

Forsiden akkurat nå

Til toppen