Anmeldelse

Anno 1701

Anno 1701 er (hvis man velger å se bort ifra tilleggspakker) det tredje spillet i Anno-serien. Det sies å være den dyreste spillproduksjonen som noensinne har kommet fra Tyskland, og budsjettet har gitt resultater. Spillprinsippet har kanskje ikke endret seg stort siden forrige gang – i steden har Sunflowers forbedret spillet på de fleste punkter og skapt et av årets mest vanedannende spill.

Som ung og ambisiøs kaptein har du blitt sendt av den britiske dronningen for å kolonisere nye områder og skaffe imperiet enda mer rikdom og makt. Hun legger ikke skjul på at hun tviler på din suksess; det er mange farer som lurer der ute. Naturkatastrofer, konkurrerende nasjoner, pirater, i det hele tatt. Er du rett mann for jobben?

Land ohoi

I de fleste tilfeller starter man ganske enkelt med ett skip lastet med litt mat, tre og verktøy. Det er så opp til deg å finne en passende øy å grunnlegge ditt nybyggersamfunn på. Det er ikke nødvendigvis slik at den første og største øya du kommer over er det beste valget. Hver øy har et begrenset antall med ressurser som kan utvinnes, og det er slettes ikke alle øyer som egner seg til dyrking. Tobakk kan for eksempel bare dyrkes på landområdene i sør, mens honning kun kan dyrkes i nord. Senere kan du også kolonisere andre øyer og opprette handelsruter, men mer om dette senere.

Det første som slo meg, er hvor fantastisk pent spillet ser ut. Seilskuta gjengis med flotte speilbilder i havet. Er du heldig, dukker også delfinene opp fra havdypet, og hopper langs med båten. Øyene er kledd med frodige, eviggrønne skoger fylt med et yrende dyreliv som gir deg lyst til å hoppe inn i skjermen bare for å ta deg en liten spasertur. Det føles nesten litt vemodig å måtte etablere et nybyggersamfunn på den vakre og uberørte naturen. Samtidig blir det for tåpelig å ta hensyn til den slags når man har en dronning å blidgjøre. Heldigvis blir ikke byene mindre pene å se på.

Når du omsider har fått opp havnen din, gjelder det å skaffe seg nok tre til å kunne bygge opp et lite samfunn. Etter hvert som de første nybyggerne kommer på plass, må du også begynne å tenke på deres behov og ønsker. I første omgang er det bare snakk om det grunnleggende som mat og klær, og siden en kirke. Når de har alt de måtte ønske og begjære, tar de forhåpentligvis skrittet videre til å bli borgere – den andre av totalt fem samfunnsklasser. Listen over behov utvides, likeså gjør utvalget av tilgjengelige bygninger. Målet blir til slutt å ha en koloni full av rike adelsmenn som sprader rundt i hoffkjoler og krøllparykker.

Rådhusplassen fungerer som byens sentrum, et sted hvor alle byens innbyggere møtes for å handle på markedet eller få med seg ukens sladder. Innimellom dukker det også opp verdensomreisende mennesker som sprer glede og fornøyelse blant byfolket (og kanskje gir deg en bonus eller to, som for eksempel kjappere forskning). Statuen på rådhusplassen kan gi deg et lite hint om innbyggerne er fornøyd med din ledelse, alt etter hvordan den ser ut. Du vet at du har gjort det godt når den glitrer av gull. Bylivet er rikt på slike detaljer og er i det hele tatt lett å forelske seg i.

Ingen kos uten gull

Å skaffe seg viktige handelspartnere og opprette handelsruter er en sentral del av Anno 1701. Fremmede kulturer som aztekerne og inderne kan tilby verdifulle gjenstander man ellers ikke ville fått tak i, dersom du behandler dem pent. Nøytrale handelsskip drar fra havn til havn og kan bistå med viktig kjøp og salg av varer. Hvis man ønsker, kan man også opprette handelsavtaler med konkurrenter, men avtalen må ofte vedlikeholdes ved å gi en liten hyllest i form av penger. Men å kjøpe inn alt man trenger for å blidgjøre innbyggerne kan i lengden tære på økonomien.

For å være så selvforsynt som overhodet mulig, blir man pent nødt til å kolonisere nye øyer. Dette gjør man enkelt og greit ved å laste skipet opp med de nødvendige materialene og seile til en nærliggende, passende øy. Når du omsider har fått bygget de nødvendige bygningene, og de nye varene triller inn i varehuset, kan man ved hjelp av få tastetrykk opprette en handelsrute mellom den nye og den gamle havnen. Slik vil du automatisk kunne forsyne byen din med de nødvendige varene, helt til du sier stopp. Systemet fungerer glimrende, og er utvilsomt noe av det beste denne serien har brakt med seg.

Handelsskipene er imidlertid ikke beskyttet for angrep fra pirater eller andre fiender. Det kan derfor lønne seg å bygge krigsskip lastet med kanoner for å eskortere dem gjennom utrygge farvann. Krigføringen i seg selv er dessverre primitive saker. Det finnes for eksempel ingen muligheter til å borde fiendtlige skip, og seieren går stort sett til den med den største flåten. På land har man riktignok flere enhetstyper å velge mellom, men det er fortsatt den største hæren som får dominere. Det er synd, for denne type setting må jo være som skapt for taktiske slag. Å være i besittelse av en stor hær er også en svært dyr affære, så ofte kan det nok lønne seg å holde seg til fredfulle allianser.

Oversiktlig

Erfarne spillere fra Anno 1602 og Anno 1503 vil ikke få problemer med å finne seg til rette. Brukergrensesnittet er stort sett det samme som før. Der det har blitt foretatt noen forandringer, har det stort sett vært til det bedre. Oppretting av handelsruter har for eksempel blitt mye lettere enn tidligere. Selv nye spillere bør ikke ha noen vanskeligheter med å sette seg inn i spillet, takket være den detaljerte veiledningsmodusen som følger med. Menyene er oversiktlige, og er du noen gang i tvil om noe, er det bare å slå opp i den innebygde databasen som gir svar på det meste.

En annen detalj som er verdt å nevne, er at du i enspiller ikke bare spiller mot en eller annen tilfeldig datamotstander. Du spiller mot Hendrik Jorgensen, en ekte pyse av en poet som ikke vet andre råd enn å rose deg for alt du har oppnådd. Du spiller mot Agatha von Thielen, som mest av alt minner om en gammel tante der hun utbryter at hun så gjerne skulle gitt deg en stor klem. Eller Igor Yegerov, en kaldblodig russer kjent for sitt temperament og sine uforutsigbare handlinger. Det finnes flere, deriblant kolonister med tvilsomme aner fra piratfamilier, og selvfølgelig arrogante franskmenn. Det er en liten detalj, men sørger i mine øyne for en litt morsommere enspilleropplevelse.

I tillegg til ti enkeltstående scenarier av varierende vanskelighetsgrad, har du i tillegg muligheten for uendelig spill. Her har du et hav av muligheter til å endre og stille på ting som vanskelighetsgrad, betingelser for seier og antall motstandere. Denne modusen lar deg med andre ord spille på egne primisser, og slikt blir det mye moro ut av. Du kan blant annet prøve å opparbeide deg et godt rykte hos piraten Ramirez, men vær obs på at det ikke vil gå umerket hen blant de andre konkurrentene, for ikke å nevne dronningen. Gjør du det skikkelig godt for deg selv, kan du også kreve uavhengighet fra imperiet, og dermed slippe å betale store summer i skatt.

Et eksempel på den glimrende balansen i spillet, er at det er nær sagt umulig å spille seg opp i et hjørne det ikke går an å komme seg ut av. Du kan spille i flere timer uten å tape, men det betyr ikke nødvendigvis at du gjør det bra – det er nemlig mange utfordringer her. Det finnes bestandig noe å finne på, enten det er snakk om å opprette en ny handelsrute eller å bygge storslåtte slottsgårder som får Versailles til å se puslete ut. Før man vet ordet av det, dukker det opp en advarsel om at du har spilt i fem timer, og at du kanskje bør ta deg en pause. Ikke verst, bare det.

Best egnet alene

Skulle du være interessert i å spille side om side med kamerater, inneholder spillet en flerspillermodus med støtte for opptil fire spillere over LAN eller Internett. Som i uendelig spill, har du mange muligheter til å endre på betingelsene for seier. Du kan også velge om du vil samarbeide med andre for å nå målet, eller om du vil være alene om oppgaven. Krigføringen er nok fortsatt ganske enkle saker, selv om det kan være artig nok å se hvem som får den største hæren raskest mulig. Et annet problem er at hver runde ofte kan ta opptil flere timer å fullføre. Anno 1701 egner seg nok derfor best i enspiller. Uansett florerer det ikke med med/motspillere, med unntak av den jevnlige tysker.

Som jeg allerede nevnte kort tidligere i anmeldelsen, er spillet en sann fryd for øyet. Utviklerne har lagt stor vekt på de små detaljene, for eksempel hvordan veiene legger seg fint mellom trærne istedenfor å fjerne dem helt. Bakgrunnsmusikken er som tatt ut fra en god, gammeldags eventyrfilm fra Disney (og hvis du er i tvil, var dette ment som et kompliment til spillet). Kommentarer fra innbyggerne skaper en koselig stemning, selv om de har en lei tendens til å bli repeterende. Spillet ligger uansett milevis foran lignende spill som CivCity: Rome, både når det kommer til lyd og grafikk.

Konklusjon

Anno 1701 er kanskje ikke spesielt banebrytende, men her er det meste utført med en sjarm som gjør at det blir vanskelig å legge i fra seg. Det er et prakteksempel på et spill som er lett å lære, men vanskelig å mestre. Et spill man kan slappe av med, men som samtidig ikke skorter på utfordringer. Fokuset på å drive handel med andre og opprette nye kolonier for å forsyne byen din med luksusvarer, gir spillet et viktig strategisk element. Her kan du erklære krig og opprette handelsavtaler i både øst og vest. Hadde krigføringen vært mer robust, skal man ikke se bort ifra at spillet hadde vært oppe og luktet på statusen som klassisk. Akkurat nå står det om et svært godt spill du uansett neppe vil være foruten.

Vurdering


Anno 1701 Windows Windows 8/10 DS 8/10 DS 8/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 8. juni 2007
  • Plattform: Windows
  • Utgiver: Buena Vista Games
  • Utvikler: Keen Games

Kommentarer (41)

Forsiden akkurat nå

Til toppen