Sniktitt

Titan Quest

Titanene har brutt ut fra sine fengsler og startet en krig mot gudene. I denne kolossale kampen er det likevel menneskelig heltemot som skal avgjøre utfallet. Tapper kriger som du er, drar du ut i en verden full av farer for å finne ut hvordan titanene atter kan fanges. På din ferd gjennom antikkens Hellas og Egypt får du besøke blant annet Orakelet i Delphi, Athen, labyrinten i Knossos og pyramidene.

Med Blizzard i kikkerten

Titan Quest henter inspirasjon fra en rekke titler. Målet var å skape et spill som kombinerer det beste fra rollespill, actionspill og eventyrspill. Det største forbildet for utviklerne ser ut til å ha vært Diablo 2. Både kampsystem, kontrollere og diverse funksjoner er til forveksling likt. Du løper rundt ved å klikke på bakken, og et klikk på en motstander starter angrep med valgt våpen. Dersom Shift holdes inne samtidig, angriper du på stedet, mens Alt markerer gjenstander på bakken, slik at de blir enklere å plukke opp. Grensesnittet har imidlertid mer til felles med et annet Blizzard-spill, World of Warcraft.

Landskapet er særdeles lekkert, med vakre vanneffekter, høydeforskjeller, vind som leker med løvet på trærne og karakteristiske bygninger som levner liten tvil om hvor du befinner deg. Alt i tre dimensjoner, men kameraet er låst i tredjeperson og isometrisk perspektiv. Det er ikke mulig å dreie kameraet, noe som kan virke begrensende, men brettene er tydelig skapt med dette perspektivet i tankene. Dersom noe likevel skulle være skjult bak en vegg, vil den tones gradvis bort når du går bak den.

Stor og sammenhengende verden

Spillet foregår i en stor verden med varierte omgivelser. Alt er sydd sømløst sammen, slik at du ikke trenger vente på lastetider. På din ferd må du innom alt fra sumper og ørken til kalde fjell. Overalt kravler og kryper mytologiske (og ikke fullt så mytologiske) skapninger. Det er med andre ord klart for en masseslakt av dimensjoner. Selv om landskapene er store og varierte, tilbyr de svært liten grad av frihet. Riktignok finnes det sideoppdrag, men landskapene geleider deg hele tiden gjennom en korridor, avgrenset av fjell, stup og vann, fra A til B. Byer og oppdrag ligger stort sett kronologisk i denne korridoren, slik at du aldri er i tvil om hvor du skal, eller får særlig valg om hva du vil gjøre når. Tankene går til rollespillet Nox, som kom fra Westwood Studios i 2000.

Oppgraderinger i form av våpen og utstyr kan kjøpes, men det kan også plukkes opp fra slagne fiender. Mye av det holder laber kvalitet, men rett som det er kommer du over gjenstander som kan være verdt å bruke eller å selge. Totalt skal det være snakk om over tusen ulike gjenstander. Riktignok er flesteparten genererte ut fra et sett med regler, men det lover likevel godt. Noen gjenstander er dessuten deler av større sett. Om du samler alle kan du vente deg en ekstra bonus.

Hendige portaler

Avstandene blir fort store, men det har sjelden noe for seg å gå tilbake til byer og plasser fra tidligere i spillet. Unntaket er når våpen og utstyr må kjøpes eller selges. Da kommer teleporteringsportalene godt med. Hver av de større byene har en slik. Med disse kan du selvsagt forflytte deg hurtig mellom byene, men det beste er at du når som helst kan plassere ut en midlertidig portal. Om ryggsekken blir full midt i ei grotte, kan du altså sette opp en portal, ta en snartur til byen for å selge, for så å teleportere deg tilbake og fortsette der du slapp.

Det er ingen begrensninger på når eller hvor ofte du kan lagre, men det betyr ikke at du kan kaste deg inn i horder av fiender uten risiko. Når du laster spillet eller dør, starter du nemlig på ett av flere nøkkelpunkter. Disse ser du i spillverdenen som brønner, som du må oppdage og aktivere før de kan brukes. Fra tid til annen vil du også komme over ulike relikvier, som gir deg en midlertidig bonus. Det kan for eksempel være snakk om bedre angrep, sterkere forsvar, eller flere erfaringspoeng.

Versjonen av spillet vi har fått leke med ser ut til å mangle en del når det gjelder oppdrag, dialog og eventuelle mellomsekvenser. Det kan likevel se ut til at det ikke blir snakk om et stort antall oppdrag, men snarere at du til enhver tid har ett eller en liten håndfull gjøremål. Disse kan for eksempel dreie seg om å drepe et spesielt kraftig monster, eller å reise til en by.

Noe av det som ser mest spennende ut er ferdighetssystemet. Det kan i første omgang minne en del om det vi finner i for eksempel World of Warcraft, hvor du får poeng når du går opp i erfaringsnivå, som så plasseres ut i en trestruktur. Ett valg kan låse opp for heftigere saker senere. Systemet er imidlertid mer fleksibelt i den forstand at du har mulighet til å velge to forskjellige yrker, og distribuere poengene fritt mellom disse. Det er altså fullt mulig å være en defensiv blikkboks og samtidig en av flere former for magiker. Eller hva med jeger kombinert med tyv? Kombinasjonene blir så mange at du nok i praksis kan spille hvor mange ganger du vil, med forskjellig fokus hver gang. Den ferdige versjonen kommer også med støtte for flerspiller, og med tre forskjellige vanskelighetsgrader. Dette var imidlertid ikke aktivert i vår versjon.

Konklusjon

Titan Quest blir ikke det mest innovative rollespillet, men det kan nok tilby mye av den samme kampfokuseringen og lettfatteligheten som gjorde Diablo 2 så populært. Det er en frisk forandring å få spille en slik tittel satt til vår verden, og samtidig ta del i en tid full av myter og overnaturlige skapninger. Det er ingen tvil om at spillet ser vakkert ut, og det har helt klart underholdningspotensiale, men det gjenstår å se om Iron Lore Studios kan levere dybde til å virkelig binde oss til skjermen. Spesielt spennende blir det å se hvordan flerspiller vil arte seg. Karakterene ser ut til å bli lagret på egen maskin, og ikke en sentral server. Vi krysser fingrene for at det ikke vil føre med seg for mye juks og fanteri.

Titan Quest er ferdigutviklet, og slippes 30. juni 2006 for PC.

Kommentarer (12)

Forsiden akkurat nå

Til toppen