Lords of EverQuest

Mens Blizzard gjør sin kjente strategi-serie WarCraft til et forhåpentligvis imponerende onlinespill, har Sony valgt å gjøre det stikk motsatte. De ga det ferske selskapet Rapid Eye Entertainment oppgaven i overføre deres villt suksessrike onlinespill EverQuest til et et strategispill, hvilket innebar å skulle beholde alle de sjarmerende og fantasirike egenskapene serien ble kjent for. Utviklerne har prøvd å videreføere rollespillaspektene fra onlinespillet, noe de i stor grad har greid å gjøre. Men til tross for mangfold og kreativitet, er Lords of EverQuest ganske middelmådig i sin sjanger.

En fantasifull franchise
I Lords of EverQuest er verdenen rimelig ulik den vi er kjent med i onlinespillet, og historien er lagt ti tusen år før de nåværende hendelsene. Spillet sparker fra med tre ulike fraksjoner som hver inneholder en egen og noenlunde lang kampanje, og det interessante med dette er at spillerne vil kunne se det samme historieforløpet fra ulike sider i konflikten. De tre gruppene spenner seg over forskjellige moralske standpunkter. Elddar Alliance er de gode typene, hovedsakelig bestående av alver og annet godtfolk, mens Shadowrealm består av de erke-onde skapningene slik som reptil-folket iksar, troll og mørke-alver. Midt i mellom disse to gruppene står Dawn Brotherhood, en rimelig nøytral fraksjon bestående av dverger, mennesker og de hardbarkede barbarene.

Fokuset rundt helter, eller Lords som de kalles i spillet, står sentralt hele veien gjennom, og det er disse som får det hele til å tikke og gå. Disse vil du oppforstre og utvikle i en slags typisk rollespill-stil, samtidig som du utnytter deres spesielle krefter og innflytelse på slagmarken til å lede dine mange ulike enheter mot en forhåpentligvis storslått suksess.

Alt du finner i Lords of EverQuest er gjennomsyret av mytologien og konseptene som har blitt kjent gjennom rollespillet. Utviklerne har gjort en formidabel jobb i å bringe de kjente rasene, monsterne, egenskapene og områdene inn i spillet, noe som først og fremst gjør det spesielt morsomt for EverQuest-veteraner å leke seg med. For de som stiller seg uteforstående til det hele, er Lords of EverQuest et dypdykk i et erke-typisk fantasydomene, med alver og troll. Kanskje ikke særlig unikt, men Lords of EverQuest greier å illustrere den episke stemningen franchisen er kjent for, kombinert med mengder av kreativ energi. Lords of EverQuest fremstår som fargefullt og flerfoldig, selv om grafikken i seg selv ikke er noe å skrive hjem til mor om.

Et uvanlig strategispill
Hver av de tre ulike kampanjene byr et eget perspektiv på samme historie. Historien i seg selv blir ofte fortalt gjennom små sekvenser hvor spillmotoren brukes, noe som fungerer rimelig godt til tross for at figurene i spillet mangler alle ansiktsutrykk. Det blir litt Neverwinter Nights-preg over disse sekvensene, med godt stemmearbeid og tildels spennende beretninger, men det ser unektelig latterlig ut i fri utfoldelse. Lords of EverQuest er et veldig utypisk strategispill, hvor mange av de ulike oppdragene ikke går ut på å bygge baser for å til slutt slå mot motstanderens base. Mange av oppdragene bærer preg av taktiske spill slik som Commandos og lignende, hvor du eksempelvis må lede dine enheter gjennom gamle ruiner, finne gjenstander som låser opp veien videre, samt delta i konversasjoner med troll og annet fanteri.

Det som der i mot er temmelig typisk til sjangeren, er måten du utvikler enheter på. I de oppdragene der du faktisk skal bygge strukturer, går dette rimelig tradisjonelt frem ved å måtte samle inn ressurser samtidig som du oppretter bygninger som som nye enheter spretter ut av på magisk vis. I Lords of EverQuest finnes det kun en ressurs – platinium. Utviklerne ønsket ikke at spillet skulle være for sentrert på ressurser, men at de heller ikke kunne fjerne dem totalt. Vel, resultatet er egentlig temmelig labert. Platinium-gruver er spredd utover kartet, og din jobb er å sende enheter som kan sanke dem inn. Ganske uinteressant.

Hver av de tre ulike fraksjonene byr på forskjellige bygninger. Disse ulikhetene er likevel mer eller mindre kun estetiske, og de enhetene som produseres følger også denne mentaliteten. Resultatet er tre godt balanserte kampanjer, men de byr derfor på en svært lik spillopplevelse som ikke gir deg muligheten til å utvikle nye strategier og taktikker. Akkurat dette ødelegger mye for Lords of EverQuest, da alle de tre ulike kampanjene blir fryktelig monotone og kjedelige etter første gangen du spiller. Også de ulike strukturene du bygger virker meningsløse og kjedelige etter hvert, og en kan ikke gjøre noe annet enn å spørre seg selv – var det egentlig noen som helst grunn til å inkludere basebygging i Lords of EverQuest?

Et lite lysglimt
Spillets desidert morsomste og tildels innovative element er heltefigurene – eller Lords, som dem her skal hete. Når kampanjen først begynner kan du velge en Lord du skal følge gjennom hele historien, men også her skinner Lords of EverQuests monotone preg soleklart gjennom. De ulike figurene ser ulike ut, men egenskapene er mer eller mindre identiske. Det hele bunner ut i at hver av disse har en viss innflytelse på sine soldater og sine fiender som befinner seg nært inntil, men disse innflytelsene er mer eller mindre helt like. Heldigvis får du muligheten til å tilpasse disse figurene etter hvert som du spiller, blant annet ved å gi dem unike gjenstander og ved å se nye egenskaper bli tilgjengelig etter hvert som figuren når et høyere erfaringsnivå. Likevel er det grusomt få av disse egenskapene i spillet, noe som gjør Lord-enhetene kjedeligere enn de burde ha vært.

Også vanlige enheter kan gå opp i erfaringsnivå, noe som gir Lords of EverQuest det nødvendige lille dyttet i riktig retning. Etter hvert som du skaper nye enheter og disse går inn i kamp, vil du se deres erfaringsnivå stige proporsjonalt som de blir mektigere. Heldigvis er det også slik at du kan overføre enhetene dine fra et oppdrag til et annet, men du er begrenset til å overføre kun et visst antall. Dette fører til at du ender opp med en liten kjerne av enheter du virkelig setter pris på, og som du hele tiden prøver å beskytte og passe på i oppdragene. Disse enhetene varierer mellom alt fra bueskyttere til magikere, og sverdmenn til trubadurer. Du kan også slå enheter til riddere når de når et visst erfaringsnivå, noe som gir dem spesielle egenskaper og innflytelse over de vanlige enhetene.

Den kunstige intelligensen i Lords of EverQuest er dessverre ganske mangelfull. Enhetene har en tendens til å ikke høre etter når du ber dem om noe, slik som å stå på ett sted uten å blande seg inn i en kamp som finner sted en liten avstand unna. Altfor ofte overstyrer de deg totalt, og kaster seg hodestups inn i begivenhetene. Eksempelvis vil du kanskje at tyven din ikke skal blande seg inn, ganske enkelt fordi han er skrøpelig og senere skal brukes til å bryte seg inn et sted, og da er det lite gunstig når han nekter å høre på ordre, og dermed senere ender opp kald og død. Det hjelper heller ikke på inntrykket at de fleste enheter har problemer med finne den riktige veien mellom to punkter, et problem som er overhengende i Lords of EverQuest.

Mangfoldig fantasygrafikk
Lords of EverQuests sterke side grafikkmessig er utvilsomt mangfoldet og det høye fantasy-nivået, da kvaliteten på det hele ikke er spesielt mye å skryte av. Figurene er firkantede og animasjonene kjelkete, og selv om sekvensene i spillet gjør en god jobb i å fortelle historien den skal, ser det sjeldent særlig imponerende ut. Miljøene er der i mot ofte svært detaljerte og ofte ganske pene. Her vil du støte på is-kjemper og ildsprutende drager i mørke undergrunnsområder og fuktige sumper. Noe av det meste fordelaktige ved Lords of EverQuest er det svært funksjonelle grensesnittet. Alt er bygd opp av bevegelige vinduer som kan flyttes over alt på skjermen, fjernes, og reduseres i størrelse. Kameraføringen er også veldig god, da du kan zoome inn og ut, samt rotere kameraet fullstendig fritt. Alt dette er med på å dra opp det ellers labre bildet Lords of EverQuest maler.

Den middelmådige produksjonen fortsetter over på lyd og musikk, for selv om spillet tidvis kan by på et par melodiøse godbiter, er det som regel ganske døvt og kjedelig. Lydeffektene fungerer i sin kontekst og fremstår som i andre typiske strategispill, uten å imponere noe særlig. Musikken er for begrenset og for lite knyttet opp til det som skjer, noe som egentlig er ganske synd da melodiene onlinespillet har presentert i flere år er noe av den mest atmosfæriske fantasymusikken noensinne. Lords of EverQuest byr også på en rekke talentfulle skuespillere som har lånt bort stemmene sine, der i blant dvergesjefen selv: John Rhys-Davies, også kjent som rappkjeftede Gimli i Ringenes Herre-filmene. Stemmearbeidet er godt hele veien gjennom, dog utviklerne kunne ha tatt seg bryet å legge litt flere replikker inn. Gjentakelsesfaktoren er rimelig stor i Lords of EverQuest.

Ut på nett, aldri trett
Lords of EverQuest byr på en typisk flerspiller-modell hvor du kan utfordre PC-en og andre spillere enten over nettverk eller Internett. Du kan blant annet finne likesinnede over Sonys nye onlinetjeneste SOEGames.net, hvilket er rimelig likt Blizzards Battle.net. Du kan velge blant forskjellige moduser slik som ”last man standing” hvor du ganske enkelt skal utrydde all motstand, eller ”platinium rush” hvor du skal samle inn så mye platinium som mulig innen en viss tid. ”Body harvest” fungerer nesten på samme måte, bortsett fra at du skal drepe så mange som mulig i stedet for å samle inn platinium. ”Lord of levels” er kanskje spillets mest eksklusive modus, hvor det ganske enkelt er om å gjøre å utvikle din Lord raskest mulig.

Det er også en klar bonus for Lords of EverQuest at du kan ta del i såkalte ”skirmish”-spill hvor du velger en PC-styrt motstander for der etter å prøve å utrydde vedkommende. Dette er som en slags ultra-utgave av Lords of EverQuest, hvor du går inn i endeløse kamper, utvikler Lord-en din i større fart enn i kampanjen, samtidig som du kan sanke inn platinium på den tradisjonelle måten, samt ved å drepe generelle monstere på kartet. Dette er faktisk underholdende når kampanjen omsider er utspilt.

Konklusjon
Til tross for å være støttet av en særdeles populær franchise som hver dag underholder hundretusenvis av mennesker verden over, er det klart at Lords of EverQuest aldri vil kunne leve opp til sin storebror. Det er ganske synd at spillet i seg selv er rimelig middelmådig. Det har sine unike kvaliteter, slik som Lord-konseptet og de klare rollespillelementene. Likevel føles mye unødvendig og underutviklet, og spillet faller raskt i skyggen av klassikere slik som Blizzards WarCraft-serie. Trofaste EverQuest-tilhengere vil nok ikke ha store problemer med å identifisere seg med dette strategispillet, men for øvrige spillere er Lords of EverQuest en ganske forglemmelig tittel.

Kommentarer (0)

Forsiden akkurat nå

Til toppen