Slik ser det ut før duellene mellom to spillere starter. (Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no)

Ypperlig spill for dueller

I dette brettspillet må du alltid være på ditt beste for å få overtaket.

Noe av det morsomme med brettspill er hvordan spilleregler abstraherer virkeligheten. Svært mange brettspill prøver å lage regler, brikker og brett som skal simulere virkeligheten på et vis, men alle benytter seg av abstraksjoner for å komme i mål.

Forvirret? La oss snakke litt mer om dette før vi tar for oss brettspillegenden Vlaada Chvatils nyeste spill.

Sjakk er et relativt abstrakt spill der de ulike brikkene på brettet representerer forskjellige soldater på en ruteformet slagmark. Det er abstrakt på grunn av bevegelsene til de ulike brikkene og rutenettet slaget foregår på, men samtidig representerer brettet og brikkene konkrete elementer vi kan forholde oss til og visualisere i fantasien mens vi spiller.

Spillet kommer med fire ulike kortstokker som alle har kort med unike mønstre og effekter.
Spillet kommer med fire ulike kortstokker som alle har kort med unike mønstre og effekter.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

Kinasjakk, derimot, er langt mer abstrakt. Her skal kuler hoppe over hverandre for å flytte til andre siden av brettet. Her representerer ikke spillbrettet eller kulene noe som helst, brettet, spillebrikkene og reglene danner tilsammen et helt abstrakt spill som ikke kan visualiseres til noe annet i tankene våre.

Mønstre og monstre

Henger du med? Tash-Kalar har nemlig mer til felles med kinasjakk enn vanlig sjakk.
Her er spillerne trollmenn som skal utkjempe et slag på en arena. Arenaen er et rutebrett og slaget utkjempes ved at trollmennene tilkaller soldater som plasseres ut på brettet. Soldatene kan plasseres hvor som helst, i tur og orden.

Ved å danne ulike mønstre med soldatene kan magiske vesener og effekter tilkalles. Hver spiller har sin egen kortstokk som representerer faksjonen hans, og hvert kort har et mønster og en effekt. Har du plassert ut soldater som matcher mønsteret på kortet tilkalles vesenet på kortet og effekten beskrevet på kortet trer i kraft.

Så langt høres ikke dette spesielt abstrakt ut, men det som kan være vanskelig å svelge er at vesenet du tilkaller og effekten som oppstår brukes opp umiddelbart. I motsetning til for eksempel Magic the Gathering, der du tilkaller vesener som blir i spillet og kan brukes aktivt flere ganger, brukes kortene opp umiddelbart i Tash-Kalar.

I praksis fungerer dermed skapningene på kortene som rene angrep. Man kan tilkalle et vesen som lander oppå en av fiendens soldater, med en effekt som lar andre brikker på bordet flytte seg eller angripe fiendens brikker. Slik kan man ødelegge for motstanderens mønsterbygging samtidig som man forbereder nye mønstre for seg selv. Men så snart kortet er spilt er brikken du plasserte ut en helt vanlig brikke som kan være med å danne nye mønstre.

Blå spiller har tilkalt et Guntower, tårnet dukker opp over de fire blå brikkene og kan skyte til høyre eller venstre. Ved å skyte til venstre mister motspilleren to brikker.
Blå spiller har tilkalt et Guntower, tårnet dukker opp over de fire blå brikkene og kan skyte til høyre eller venstre. Ved å skyte til venstre mister motspilleren to brikker.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

Flere lag

Tash-Kalar blir dermed en abstrakt drakamp mellom de to spillerne der det handler om å posisjonere seg taktisk i forhold til hverandre og utnytte effekten på kortene maksimalt. Man slutter raskt å tenke på brikkene på brettet som soldater, i stedet blir de bare spillebrikker man skal danne mønstre med.

Selv om det går an å spille spillet som en ren duell der man bare skal banke hverandre mest mulig, er Tash-Kalar mest tilfredsstillende når det spilles med duellregler og mål. En bunke prestasjonskort som beskriver ulike målsetninger ligger ved siden av brettet. Ved å oppfylle kravene på kortet får man poeng. Oppgavene kan være alt fra å lage en sammenhengende rekke brikker på tvers av brettet til å eliminere et visst antall av fiendens brikker i en spillomgang. Ettersom kortene ligger åpne for begge spillerne gjelder det å passe på at motspilleren ikke nærmer seg prestasjonen samtidig som man selv forsøker å innfri kravene.

Begge spillerne kjemper om å fylle kriteriene til målkortene som ligger ved siden av spillbrettet.
Begge spillerne kjemper om å fylle kriteriene til målkortene som ligger ved siden av spillbrettet.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no
Etter hvert som man får en del heroic-brikker på brettet blir det mulig å tilkalle legends - kraftige vesener som krever avanserte mønstre for å vekkes.
Etter hvert som man får en del heroic-brikker på brettet blir det mulig å tilkalle legends - kraftige vesener som krever avanserte mønstre for å vekkes.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

Vlaada Chvatils har sørget for å legge til noen ekstra lag med kompleksitet for å gjøre Tash-Kalar enda mer interessant. Vesener kommer i to styrker; normal og heroic. Normale styrker kan eliminere hverandre i kamp, men ikke heroic-brikker, som kun kan elimineres av andre heroic-brikker.

I tillegg kommer en tredje brikke – legendary – som man kan få hvis man er så heldig å få tilkalt et legendary-vesen. Disse kortene kommer fra en egen kortstokk som spillerne deler og krever ganske komplekse mønstre for å tilkalle. Effekten av å tilkalle en slik er til gjengjeld svært voldsom. Gleden over å klare å tilkalle en Angel of Death som utsletter halvparten av motspillernes brikker er stor, og kan snu spillet fort.

Balansert

Heldigvis har Chvatils også sørget for at det går relativt raskt å få balanse i spillet igjen. Hver spiller har et flair-kort på hånda, som gir deg spesielle evner eller ekstra spillomganger om du ligger langt under motstanderen i antall brikker på spillbrettet. Dette balansegrepet er intet mindre enn genialt og til tider en essensiell del av taktiske vurderinger i spillet. Det forhindrer at den ene parten får et konstant overtak og sørger i stedet for å skape en dynamisk svinging i maktbalansen i spillet.

Tash-Kalar kan spilles med opptil fire spillere, men min erfaring er at det fungerer best som duell mellom to spillere, det blir fort for kaotisk og vanskelig å planlegge med flere.

Av abstrakte brettspill er dette et av de bedre jeg har prøvd. Illustrasjonene og skapningene på kortene er fort glemt, det samme er tematikken i de ulike kortstokkene. I stedet handler alt fort om brikker og mønstre, målsettinger og langsiktig planlegging. Fra å bare ha det moro med å tilkalle vesener og effekter blir spillet gradvis mer og mer strategisk der man ikke lenger bare spiller kort for å fjerne motstanderens brikker men som en del av en større plan for å få tak i et vanskelig målkort med høy poengsum.

Her har den gule spilleren tilkalt en Axeman, som har dukket opp til venstre for den blå brikken. Effekten på kortet lar ham drepe den blå brikken ved siden av ham.
Her har den gule spilleren tilkalt en Axeman, som har dukket opp til venstre for den blå brikken. Effekten på kortet lar ham drepe den blå brikken ved siden av ham.Bilde: Jon Cato Lorentzen/Gamer.no

Det er nesten befriende å spille. Av og til er det deilig å fjerne illusjonene og la spilleregler og abstraksjoner få overtaket. Tash-Kalar klarer ikke å skape en illusjon av en spennende duell mellom to magikere som tilkaller monstre og vesener og magi for å få has på hverandre, slik det strålende brettspillet Mage Wars gjør. I stedet blir Tash-Kalar en slags absurd miks av klassiske Dam og kortspillet Magic the Gathering, et spill der spillereglene er hovedfokuset og rammene rundt er underordnet.

Man må vri og vende hjernen for å visualisere mønstrene på spillbrettet, legge planer for å nå målsettinger og samtidig stikke kjepper i hjula for motspilleren. Takket være flair-kortene holdes balansen mellom de to spillerne alltid under kontroll slik at man hele tiden må være på sitt beste for å klare å få overtak å vinne.

Er du vant til å flytte rundt på styrker og figurer og spille brettspill der brikker og manøvre enkelt kan visualiseres med hjelp av fantasien kan det ta tid å bli fortrolig med Tash-Kalar. Det er uvant å spille et spill der brikkene egentlig bare er brikker og ikke representerer noe mer, men kommer du først under overflaten vil det åpenbare seg et vakkert, krevende og godt balansert strategispill.

Tash-Kalar: Arena of Legends passer for to til fire spillere, men er best med to. En spillomgang varer i omtrent en time. Det finnes ingen digital versjon av spillet.


"En slags absurd miks av klassiske Dam og kortspillet Magic the Gathering."

Tash-Kalar: Arena of Legends   Les mer »

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen