Anmeldelse

UEFA Champions League 2006-2007

Det er noe magisk ved verdens mest prestisjefylte og innbringende klubbturnering. Mesterligaen samler kremen av fotball-lag til kamp om rikdom og ære, der selve finalen er toppen av en høy og god kransekake. Når europeisk toppfotball gjør seg såpass godt på TV3, burde det ikke være et stort problem å "oversette" det til spillverdenen. Sist mesterligaen ble gitt ut på konsoll av Electronic Arts, fikk vi en bunnsolid og friskt produkt. 2006-2007-utgaven er støtt som et grunnfjell, men friskheten er ikke like overveldende denne gangen.

Våpenhvile?

Det er ikke lenge siden støvet la seg etter fotballkrigen mellom FIFA 07 og Pro Evolution Soccer 6. Begge sider kjempet tappert, og det ble til slutt svært jevnt. Nå sender EA inn forsterkninger, i form av Champions League 2006-2007. Utgivelsen er godt timet, og kommer på et tidspunkt da turneringen er på sitt mest intense – finalen er ikke langt unna. Her kan du føre ditt favorittlag til topps, eller bygge et lag fra bunnen i kampen om den gedigne sølvpokalen. I tillegg er spillet en glimrende ledsager til et fotballvorspiel, og nærer adrenalin over Xbox Live.

Ute på banen er Champions League 2006-2007 på mange måter FIFA 07 født på ny, en litt genmodifisert utgave av sin storebror. Noen nyheter finner vi, men jevnt over er ikke spillopplevelsen dramatisk endret. Gjennombruddspasningen har blitt noe bedre, mye takket være smartere løpsvalg offensivt. Spillerne virker også mer frie i forhold til ballen, og det kan du dra nytte av i pasningspillet – da spesielt om du takler styrkeforskjellene når du slår ballen. Man er heller ikke så bundet til løp som tidligere, og muligheten for å møte ballen har blitt større.

Den kunstige intelligensen har også fått et løft i EAs siste fotballspill. Selv på middels vanskelighetsgrad føles det faktisk som om du spiller mot noen med hjerneceller når du utfordrer datamaskinen. Motstanderne virker mer løsningsorienterte, og deres spill formes etter dine handlinger og posisjoneringer underveis i kampen. Videre har datalagene fått flere individualister, og du vil møte et par nonchalante driblerkonger på din vei mot mesterligafinalen.

Noen forbedringer finner du altså i Champions League 2006-2007, men det meste er slik vi kjenner det fra "gode, gamle" FIFA 07. Reaksjonstiden til spillerne er fortsatt alt for lang. Da tenker jeg på tiden det tar fra du trykker på knappen, til spilleren utfører handlingen – det at man er i en spurt er ingen unnskyldning. Målvaktene har kanskje blitt marginalt bedre, men fortsatt er det en lang vei å gå for å komme i toppklasse. Enkelte tabber er greit, men stadige feilvurderinger blir raskt en mare.

Keeperens ferdigheter øker noe på høyere vanskelighetsgrader, men forbedringen burde vært enda mer markant i dette spillet. Funksjonen for automatisk bytte av hvilken spiller du styrer er heller ikke feilfri, og misser her kan avgjøre utfallet av kamper. Dessuten er spillet litt tregere en FIFA 07. Da sikter jeg til tempoet i ballvekslinger og løpsdueller, det hele går litt i sakte film.

Kortspill

Du kan selvsagt føre Roma, Bolton eller Schalke 04 til seier i mesterligaen i dette spillet, men en kliss ny modus gjør din karriere enda mer interessant. Ultimate-modusen gir deg muligheten til å bygge ditt eget lag. Dette er et utradisjonelt managerspill der spillere, trenere, kontrakter, bonuser og så videre kommer i form av spillekort. Disse kortene kan du kjøpe ved å opparbeide deg credits. Det vil si vinne kamper og mestre utfordringer. Videre er det mulig å kjøpe og selge kort over Xbox Live.

Kortspilldelen vil neppe få deg til å miste gebisset i overraskelsesrus, men det er hyggelig å se at EA våger å tenke litt nytt med Champions League 2006-2007. Dessuten skaper du noe som er unikt og ditt eget, og det er spesielt moro å ha suksess over nett med ditt ultimate lag. Ellers er utfordringsmodusen interessant. Her hopper du inn i klassiske oppgjør som har noe med mesterligaen å gjøre. Du skal sørge for at resultatet blir slik det faktisk ble. Et eksempel her er duellen mellom Tottenham og Arsenal om mesterligaplass i siste serierunde av Premier League i fjor. For et drama, dere!

Fotballspill fra EA har alltid lisensene sine i orden, både når det gjelder drakter, spillere og arenaer. Med et par unntak er det også tilfellet i dette spillet. De beste spillerne har i tillegg fått tillagt stjernekvaliteter, og hvis du drar nytte av disse blir du vitne til smått utrolige prestasjoner. Vellet av statistikk når det gjelder spillere og lag er fantastisk, og det er et stort pluss at du kan slette offisielle mesterligastatistikker med dine lag. Rammen rundt kampene er også autentisk, der du får servert scoringsoppdateringer og kampstatistikk mens du spiller.

Silikonpupper og sprettrumpe

Champions League 2006-2007 på Xbox 360 er uhyre sexy, både på og utenfor banen. Grafisk er det ikke mange sportspill som når opp mot disse høyder, dette er snop for øynene dine. Spillerlikhetene er på plass, de fleste animasjonene er gode og ballfysikken har blitt enda et lite hakk hvassere. Dette krydres med godt integrerte repriser, lite lasting og vakre menysystemer. Et lite minus er lastepausen når man bytter spillere. Dessuten kan det oppstå litt hakking når det er mange spillere på skjermen samtidig, slik som ved dødball.

Heldigvis slipper du småpartiske trønderkommentarer når du nyter mesterligaen på 360. Clive Tyldesley og Andy Townsend gjør en toppjobb i boksen, og flere av Townsends innspill er genuint interessante. Noen uheldige repetisjoner kan forekomme, men jevnt over er kommenteringen av ypperste klasse. Musikken er ikke like imponerende, noe som er en liten bombe. Kvaliteten i EA-spill er som regel skyhøy, men her fremstår musikken som en blanding av den du finner i Pro Cycling Manager 2006 og det siste Tiger Woods-spillet – det blir litt for blodfattig etter min smak. Til gjengjeld er atmosfæren på kampene elektrisk, og det levnes ingen tvil om hvor du spiller når supporterne jodler ut sine patriotiske toner.

Fotballspill kommer virkelig til live som flerspillerunderholdning, da både lokalt og over nett. Mulighetene til å lage egne turneringer for vennegjengen er kanskje ikke overveldende. Likevel er det uhyre moro å spille fire sammen. Enten med alle sammen på ett lag, eller to og to mot hverandre. Over nett er det vel så moro å kunne vise seg frem for motstandere fra hele verden. Jeg savner imidlertid flere muligheter til å skape en unik spillopplevelse også her, men seierens søte nektar døyer mye av denne smerten. Uheldigvis vanskeliggjøres veien til suksess ved at "alle andre" velger lag som Manchester United og Barcelona på Xbox Live. Hvor har det blitt av folks integritet? Du velger favorittlaget ditt når du skal ut i Europa! Så sant det er tilgjengelig, i hvert fall.

Konklusjon

Livet er morsommere for oss som liker fotball, noe titler som Champions League 2006-2007 utvilsomt bidrar til. Spillet tar kanskje ikke syvmilssteg i forhold til FIFA 07, men et par av nyvinningene er veldig velkomne: slik som en forbedret gjennombruddspasning, større bevegelighet uten ball, og motstandere som faktisk oppfører seg slik toppspillere gjør. Antall lag burde imidlertid vært langt høyere, selv om spillet omhandler mesterligaen – hvor er den sagnomsuste Tippeligaen? For sportsfrelste der ute er Champions League 2006-2007 likevel et fint og velsmakende mellommåltid mens vi venter på neste fotballkrig.

Merk: UEFA Champions League 2006-2007 er tilgjengelig for Xbox 360, PSP, PlayStation 2 og PC. Denne anmeldelsen er utelukkende basert på Xbox 360-versjonen.

UEFA Champions League 2006-2007 X360 X360 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 22. mars 2007
  • Plattform: Xbox 360
  • Utvikler: EA Sports

Kommentarer (6)

Forsiden akkurat nå

Til toppen