Anmeldelse Gran Turismo

Svidde dekk, full kontroll

Lyst til å kjøre bil mens du kjører buss? Her er spillet for deg.

Frådende bilspillfans venter på Gran Turismo 5 til PlayStation 3, fullt forståelig. Spillet kommer ut i Japan i mars, og det betyr forhåpentligvis at vi stakkars europeere får godsakene hit til oss i løpet av 2010. Hvis lengselen og abstinensene blir for sterke, kan det imidlertid være lurt å ta en titt på ferske Gran Turismo til PSP. Spillet er gratis i en periode for de som kjøper seg PSPgo, og det er faktisk en helt kurant gave Sony gir de handleglade. Hvis du har en utgammal PSP fra før gjør du deg heller ikke bort ved å kikke nærmere på bilsimulatoren fra Polyphony Digital.

Alt som er raskt bør være rødt.
Alt som er raskt bør være rødt.

Buret inne

Utvikleren har nemlig lykkes i å fange Gran Turismo-følelsen i et bærbart format. Spillet ser ut som og føles som Gran Turismo og kjørefølelsen lener helt klart mot det simulatorpregede. Fysikken gjør at du føler at det faktisk er en bil du kjører her, og sentrifugalkraften gjør så absolutt jobben sin i svingene. Det er ganske utrolig at den lille konsollens skjerm klarer å bli omgjort til frontruta på en bil, det føles rett og slett helt riktig!

Gran Turismo på PSP er imidlertid litt tilgivende. Selv om baner og motstandere blir vanskeligere etter hvert som du selv utvikler deg, er det enkelte ting som kunne vært «strengere». Selv med realismen på maksimalt synes jeg bruken av håndbremsen er litt for lettvint – denne driftingen inn i svinger (spesielt på løst føre) blir ofte en smule enkel. Styringen er også ganske så mild på asfalt, når du har blitt vant til kontrollene er du kanskje i litt for stor grad limt til veien (mest merkbart på asfalt). Med alle hjelpemidler skrudd av blir heldigvis dette mindre utpreget enn i utgangspunktet, og totalt sett er kjørefølelsen meget god.

Det skal solide kontroller også ha noe av æren for. Du kan selv velge hvilke knapper som gjør hva, og jeg ble raskt særs komfortabel med hvordan man kjører bil i Gran Turismo på PSP. Ofte føles venstrestikka for upresis og keitete i racingspill på denne konsollen, men her synes jeg den opptrer langt mer raffinert – ja, nesten med finesse. Den er presis og responsiv, akkurat slik den skal være.

Eller hvitt.
Eller hvitt.

Noe kontrollene ikke kan gjøre noe med, er den delvis skjulte assistansen spillet gir deg innimellom, og som er kritikkverdig i min bok. Det er nemlig slik at nesten alt av hindre, enten de er store eller små, fungerer som madrasser langs veibanen. Dermed blir du som regel bare slengt ut i veien igjen om du kolliderer sideskrått i hindre, noe som virker veldig rart når fokuset eller er relativt sterkt på realisme. Skademodellen uteblir også totalt, men de som kjenner denne spillserien vet jo at det ikke er noe nytt.

Den kunstige intelligensen kan også virke noe fraværende innimellom. Selv om den blir stadig hvassere jo lenger ut i spillet du kommer, er det én liten detalj de datastyrte rivalene virker å glemme: deg! De andre bilene overser deg ofte totalt, og da føles det noe kunstig å måtte kjempe mot dem om seieren. De blir bare objekter som fyker rundt deg på veien (og gjerne rett i deg, uten at det er spesielt fornuftig), ikke rivaler du sårt vil slå. Men de skal ha for å være på hugget, én feil fra deg er ofte nok til at løpet er kjørt med tanke på en seier.

Gigantisk bilpark

Selve kjøringen er selvsagt viktig i et spill som Gran Turismo, men for mange er de mange lisensierte bilene vel så sentralt. Her får du rundt 800 unike modeller å leke deg med, så bredden er det ikke noe å si på. Forskjellen mellom de er først og fremst merkbar gjennom frem- og bakhjulsdrift, så det spørs om det enorme antallet strengt tatt er nødvendig. Spillet kaster også penger etter deg, dermed er det lett å signere fete sjekker over en lav sko. Da er det et lite tankekors at spillet begrenser hvor mange merker du kan kjøpe om «dagen» i spillet. Kun fem er tilgjengelig om gangen, og disse rulleres hele tiden. Når jeg først har så mye cash vil jeg gjerne bruke de på hva jeg vil, Polyphony!

Løpene på litt løsere baner er de mest spennende.
Løpene på litt løsere baner er de mest spennende.

Variasjonen i banene er også midt i blinken, og igjen er gjenkjennelsesfaktoren stor. Enten du liker racing på asfaltbaner med lange sletter, eller litt mer krevende grusløp har dette spillet noe for deg. Jeg må innrømme at de rallyinspirerte banene falt mest i smak hos undertegnede, da både med grus og snø. Du føler nemlig underlaget ganske godt i dette spillet, og da er det en fryd å kunne utfordre seg selv på litt mer krevende baner.

Mens du kjører er det stort sett bare kos i denne Gran Turismo-versjonen, men rammene rundt spillet svikter litt. De sedvanlige utfordringene, der du utvikler deg selv ved å klare forskjellige øvelser, er solide. Problemet er at denne delen av spillet i praksis er over ganske raskt. Uten en kampanjedel synes jeg holdbarheten daler noe, selv om spillet har masse innhold.

Du kan nemlig velge mellom løp, tidsangrep og drifting i enspillerdelen, men det er ikke noe struktur på det. Du velger fritt hva du vil gjøre, alt fra bil til bane. Da er det bare premiepengene det kjøres for og da blir egentlig det å handle biler hauset litt mer opp enn det strengt tatt burde blitt. Hva med å lage en skikkelig karrieremodus neste gang, en skikkelig ramme rundt spillet? Det hadde jeg, og andre PSP-eiere vært svært takknemlige for!

Litt justering må til.
Litt justering må til.

Max Mekker

En mer solid mekkedel hadde også vært et pluss, den biten blir noe tynn i Gran Turismo PSP. Du kan endre noen få parametere på 30 av dine favorittbiler, og kun disse. Dermed må du stadig bytte inn og ut i favorittstallen når du får en gigantisk bilpark tilgjengelig.

Spillet er kanskje imponerende når det kommer til kjørefølelse, men visuelt er det ikke veldig mye å hoppe i taket for. Ja, introen er fet – men det stopper der. Alt er taggete og detaljfattig, det føles litt som å ta steget inn en grå verden der bilkjøring er den eneste geskjeften man har igjen. Her gjorde i hvert fall nylig anmeldte sjangertremenning MotorStorm: Arctic Edge en noe bedre jobb, selv om det visuelle der bar mer preg av å være rotete.

Da får trøsten være at lydbildet er toppers. Nei, jeg vet ikke hvordan alle biler høres ut i virkeligheten, men Gran Turismo på PSP gir i hvert fall et seriøst inntrykk når det kommer til forskjellene på doningene lydmessig. Dessuten er det gledelig å melde at musikken holder jevnt over bra nivå, og det er flere slagere her du kan glede deg til. Videre låser man også opp muligheten til å spille dine egne sanger mens du kjører, noe som egentlig bare skulle mangle.

Svingene er stedet for gambling.
Svingene er stedet for gambling.

Flerspillerdelen har vi ikke fått testet, men den består av at fire stykker (som alle må ha spillet) kan kjøre mot hverandre trådløst. Dette borger for gode dueller og spennende gameplay, og så slipper vi jo i større del unna den pregløse kunstige intelligensen. Det burde jo være perfekt pauseunderholdning i miljøer der man alltid går med PSP klar til å trekkes opp fra beltestedet.

Konklusjon

Er du glad i bilspill, og i tillegg eier en PSP, bør det ikke være tvil hvorvidt dette skal kjøpes. Gran Turismo PSP leverer en flott kjøreopplevelse med uhyre masse innhold. Kjørefølelsen er kanskje ikke perfekt, men det tenderer så absolutt mot det vi kan kalle simulatorpreget underholdning.

Bilutvalget er utrolig, og de mange utfordringene du får er nærmest avhengighetsdannende. Da er det synd at enspillerkampanjen så til de grader mangler retning og form. Her faller spillet noe i kvalitet, det blir noe rotete og blast i lengden. Likevel tar det ikke vekk det faktum at Gran Turismo på Sony håndholdte er et godt bilspill!

Gran Turismo PSP PSP 7/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 1. oktober 2009
  • Plattform: PlayStation Portable
  • Utgiver: SCEE
  • Utvikler: Polyphony Digital

Kommentarer (5)

Forsiden akkurat nå

Til toppen