Anmeldelse

True Crime: Streets of L.A.

En uslepen diamant - slik bør True Crime: Streets of L.A. kort kunne beskrives. Som en slags krysning mellom de populære voldsspillene Grand Theft Auto og politispillene Police Quest, stikker det seg utvilsomt ut fra resten av det som er tilgjengelig på markedet.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Utviklerne har lånt konsepter fra disse to vidt forskjellige spillene, og sveiset sammen noe som burde appellere til det publikumet som vet å sette pris på muligheten til å rappe biler, suse rundt i et tilsynelatende realistisk trafikkmiljø og samtidig fakke - eller skyte - en myriade lovbrytere. True Crime er et morsomt spill på sin måte, men fremstår likevel som upolert og kan fort bli veldig forutsigbart.

Ett stykk slem purk
True Crime setter deg inn i rollen som Nick Kang - en tidligere politimann som ble kastet ut pågrunn av sine noe tvilsomme metoder. Han er den typiske figuren du ser i amerikanske politifilmer og -serier slik som Bad Boys og den gamle Miami Vice - sleikete og røff i kantene, tror han er verdens redningsmann og foretrekker å bruke pistolen fremfor diplomati og godsnakking. Kang fremstår som vanskelig å like - kanskje litt for eplekjekk rett og slett - en ekte stereotype skapt av Hollywood, og som utviklerne følger slavisk. Nå som han er kastet av politistyrken har han lite å ta seg til, men det er naturligvis alltid noen som har brukt for skyteglade drittsekker.

E.O.D. - Elite Operations Division - som raskt blir Kangs nye arbeidsgiver, er et sted hvor hans utradisjonelle metoder blir satt pris på. True Crime kaster deg ut i den ville verdenen som er Los Angeles, englenes by om du vil, men som introduksjonssekvensen avslører er det en by med svært få himmelsendte hjelpere. Og parallelt med å skulle være en fungerende politimann er også hans historie hele tiden overhengende - faren forsvant for mange år siden og ble aldri sett igjen. Hva skjedde med ham? Oddsene for at han ble lei nesevise Kang er rimelig gode.

Gjenkjennelig storby
Etter å ha smettet inn i denne uflatterende rollen bærer det rett på jobb. I kjent Grand Theft Auto-stil, et spill som for øvrig kan sammenlignes med True Crime på mange måter, kan du selv velge når du skal rote deg inn i de store historie-baserte oppdragene, mens du vanligvis ellers har full mulighet til å utforske Los Angeles slik du vil. Dette er kanskje det mest slående, og på sin side fengende ved hele True Crime. Utviklerne har mer eller mindre gjenskapt hele Los Angeles by, og etter å ha selv tilbrakt i overkant av en uke i storbyen var det flere steder som faktisk var lett gjenkjennelig.

Utviklerne har naturligvis tatt seg mengder av friheter, og bortsett fra de helt store landemerkene er de fleste bygninger og nabolag dramatisk forskjellige fra virkeligheten. Selve gate-systemet er intakt, og den generelle følelsen hver bydel har i spillet stemmer godt overens med virkeligheten. På mange måter er True Crime den perfekte måten å øve seg på hvis en noen gang har planlagt å leie seg bil i den solfylte byen. Det er bare paradoksalt hvordan en så trafikk-avhengig by i spillet blir fremstilt med et så tomt trafikkbilde - her vil du aldri oppleve kø på motorveien.

Side 1
Side 2
Side 3
Side 4

Siste fra forsiden