Anmeldelse

Nintendo Wavebird

Den har dog noen småfeil, en av disse feilene er at ledningen er latterlig kort. Dette har Nintendo nå gjort noe med, de har gitt oss en trådløs kontroller. Endelig slipper en å sitte helt opptil TV-en og slite på grunn av de håpløse kablene. Med Wavebird kan du sitte så lang unna du bare føler for.

Flott design
De fleste er vel kjent med designet på den originale kontrolleren til GameCube. Når Nintendo utviklet sin trådløse kontroller valgte de å holde seg slavisk til dette designet. De er her alle sammen. Den håpløst lille d-paden, den lille gule styrestikka og de brede deilige avtrekkerne foran. Akkurat slik du er vant til fra før av. Det som skiller seg ut er så klart mangelen på ledningen i front. I tillegg har kontrolleren blitt mye kraftigere enn den var før. Det er dog bare i fronten under at størrelsen er forandret, dette for å få plass til batterier og radiosenderen. En annen ting som skiller dem ad er at mangel på vibrasjonsmotor. For å å få noenlunde grei batterilevetid har en valgt å kutte ut alt som heter vibrasjonsmotorer. I de fleste spill er ikke dette noe stort tap, selv om de med fordel kunne vært der.

Selve kontrolleren er ganske liten. Den har en styrestikke oppe til venstre som brukes til alt av styring i selve spillet. Videre har den en liten d-pad nedenfor venstre styrestikke. Denne D-paden er faktisk altfor liten, den duger mer eller mindre ikke til noen ting. Det ligger to avtrekkere i forkant av kontrolleren, en på hver side slik at de passer perfekt til pekefingrene. Disse er gode og brede og har en behagelig avrundet form. Avtrekkerne er analoge, noe som er meget nyttig blant annet for å styre gass og brems i bilspill. Hvis du trykker avtrekkerne helt inn vil du føle et lite klikk og avtrekkerne har fått ytterligere en knappefunksjon. Like ovenfor den høyre avtrekkeren ligger en liten, avlang lilla knapp. Dette er z-knappen som brukes til ymse funksjoner i forskjellige spill.

Hvordan folk flest opplever denne vet jeg ikke, men vi hadde problemer med å "brekke" høyre pekefinger opp fra avtrekkeren for å bruke den. Z-knappen kunne med fordel vært plassert lettere tilgjengelig. På høyre side av kontrolleren finne vi de vanlige fire knappene. Disse brukes til det meste i spill, være seg det er skyting, hopping, håndbrekk eller hva det nå måtte være. De aller fleste kontrollere har disse fire knappene satt opp i en diamantform, Nintendo derimot har valgt å gjøre det på en helt ny måte. Her er nemlig de fire knappene satt opp som en slags ring. Hovedknappen, A, ligger som en stor runding i midten med de andre knappene liggende rundt i en slags sirkel. Dette designet fungerer meget godt, det er dog et slit å gå fra for eksempel Xbox-kontrolleren til GameCube-kontrolleren og tilbake. Til slutt finner vi en liten gul spak nederst til høyre, denne styrer typisk kamera og synsvinkel i en del spill. Den er liten og søt og gjør stort sett lite ut av seg.

Savner vibrasjon
Kontrolleren benytter seg av bare to AA-batterier for å få strøm. Nintendo lover ca 30 timer med spilling fra disse to batteriene. Vi hadde gjerne sett av man gikk for en løsning ala den Logitech har i en del av sine trådløse kontrollere. De bruker fire batterier og kan dermed fortsatt ha vibrasjon. Kontrolleren hadde muligens blitt i overkant stor om Nintendo hadde gjort det. Derfor har de vel også utelatt det, noe som er ganske trist egentlig. Kontrolleren har en av og på-knapp nederst i midten. Du må altså selv huske på å slå av kontrolleren når du går fra den hvis du vil unngå at batteriene skal gå fort tomme. Også her har Logitech en mye kjekkere løsning i og med at kontrolleren automatisk går i hvilemodus etter fem minutters innaktivitet.

For at kontrolleren skal få kontakt med selve konsollen følger det med en liten radiomottager som settes i en av GameCubens kontrollerporter. På denne mottageren er det et lys som lyser i det du trykker på kontrolleren, på den måten ser du om det er kontakt mellom de to. Du finner også et lite hjul på undersiden av mottageren, dette brukes til å stille inn hvilken frekvens du vil bruke. Et tilsvarende hjul finner du på kontrolleren. Disse må naturlig nok settes på samme kanal for at det hele skal fungere. Det er 16 kanaler å velge mellom, noe som tilsier at du kan bruke 16 kontrollere samtidig i samme rom. Vi har dog hørt meldinger om at så mange kontrollere i bruk på samme sted kan gi en smule interferens. Ettersom vi ikke har så mange kontrollere tilgjengelig har vi naturlig nok ikke fått testet ut akkurat dette. Det er vel heller ikke en veldig aktuell problemstilling for de fleste. Ved bruk av flere kontrollere anbefales derfor at du setter kontrollerne med en kanals mellomrom. Altså at kontroller 1 brukes på kanal 1, kontroller 2 brukes på kanal 3 osv.

Konklusjon
Vi ble forelsket kontrolleren til GameCube allerede når maskinen først kom på markedet. Utformingen var behagelig og det meste satt der det burde. Det eneste som har vært å utsette på designet har vært d-pad og den litt underlig plasserte z-knappen. Bortsett fra det har kontrollen vært en drøm og bruke til og med for de av oss med gode voksne never. Så klart med unntak av den meningsløst korte kabelen de har utstyrt kontrolleren med. Nå har løsningen kommet i Nintendo Wavebird. Designet er det samme, men ledningen er borte. For å gi mulighet for trådløs drift av kontrolleren måtte vibrasjonen vike, noe som vel må sies å være det eneste negative med den trådløse kontrolleren. For de av dere som har noen ekstra kroner er det vel verdt å skaffe seg en slik trådløs liten drøm fra Nintendo. Det gjorde i alle fall gamingen vår mye mer behagelig.

Nintendo Wavebird   Les mer »

Forsiden akkurat nå

Til toppen