Anmeldelse

ArmA II

En ekte soldat

Nok en fiktiv konflikt eskalerer til full krig.

1: Side 1
2: Side 2

Utstyrsfest

Det skal ikke stå på våpnene eller modelleringen av disse i spillet. Du får tilgang på alt fra pistoler til 120mm-kanoner, bombedropp med fly og trådstyrte pansermissiler. Etter hvert som du kommer lengre ut i kampanjen (eller spiller noen av de mange og morsomme «skirmish»-oppdragene) får man mer ansvar og tilgang på mer utstyr og hjelpemidler – en himmel for militærutstyrsfetisjister.

Utfordringene stiger i takt med oppdragene. I starten holder det å ta ordrer fra lagfører og gjøre som han ber om. Videre går det til at du skal være lagfører og gi de andre på laget ordrer, enten dette er i en skuddveksling med geværer eller om bord på en stridsvogn. I siste instans kan du også bli bedt om å kommandere hele bataljoner, og hvis du ikke synes spillet har vært utfordrende til det punktet, skal du få noe å bryne på.

Bataljonskommando og den nye funksjonen som lar deg plassere og bygge enkelte bygninger, gir spillet et mer strategisk tilsnitt. Det er klin umulig å kommandere og planlegge for en bataljon ved å sitte i et dalsøkk og se hva de gjør. Her skjer det aller meste på kartskjermen. Dette gjør selvsagt spillingen mindre visuell, men generalfølelsen man får av å høre styrkenes progresjon over radioen, er både spennende og givende.

Store muligheter

I tillegg til at flere modifikasjon-community sikkert allerede er i gang med utvidelser, endringer og brukerskapte forbedringer, inneholder ArmA II en rekke flotte ting å sette tennene i. Kampanjemodusen er som tidligere nevnt ganske god, og denne akkompagneres av en grei innføringsmodus og en rekke små oppdrag man kan spille slik som man selv ønsker. En flerspillermodus som jeg ikke har fått prøvd noe særlig grunnet servertrøbbel er selvfølgelig også på plass.

For de av oss som er veldig glad i spill med et såpass sterkt militært tilsnitt inneholder ArmA II også et omfattende brettverktøy som lar deg mikse og trikse med fiender, materiell og det hele. Ekstra morsomt er det om du går sammen med noen venner og dere lager scenarioer til hverandre, slik at du ikke vet helt hva som skal skje.

Når det er sagt, du kan ofte spille de samme småoppdragene og deler av kampanjemodusen flere ganger uten at det samme skjer på nytt. Egne og fiendtlige soldater har svært god kunstig intelligens når det kommer til stridshandlinger, og endrer sine handlingsmønstre ganske kraftig hvis de møter andre påkjenninger. Når det er sagt, later de høyintellektuelle datastyrte soldatene til å bli primater med en gang man setter dem bak rattet på et kjøretøy.

For at den kunstige intelligensen ikke skal bli for dominerende og en viss fleksibilitet i spillmønstret skal opprettholdes, stoler ofte marinekorpset på dine vurderinger i felten. Noen ganger må man for eksempel foreta en vurdering på om et mål skal bombes eller om det kan tas til fots. Herunder ligger vurderinger som faren for sivile liv, størrelsen og utstyret til de fiendtlige styrkene og så videre.

Noen riper i lakken

ArmA II er langt unna å ha noen skyttergravsfot, men det har likevel noen riper i lakken – og irriterende nok er det i stor grad de samme problemene vi opplevde i forgjengeren. Jeg har forståelse for at det er mye arbeid med et spill med så stor frihet og tilstedeværende kunstig intelligens, men det betyr ikke at Bohemia skal slippe unna med feil.

I et spill som dette, hvor man av og til må bero seg på litt venting, er det surt å finne ut at den skriptede sekvensen du har ventet på i ti minutter aldri kommer. Det er greit å vente på noe i ti minutter, men da må man sannelig være sikker på at det kommer også. Spillet kræsjet også i overkant mye til skrivebordet, men jeg regner med dette er problemer som Bohemia kommer til å adressere i en oppdatering.

Som jeg også nevnte sistgang er grensesnittet i overkant kronglete og visualiseringen av dette intet annet enn stygt. Terskelen for å lære seg radiokommandoer og ulike hendelsesknapper er svært høy. Om ikke dette var nok, er læringskurven fra du smått starter å si ting på radioen til du skal kommandere hele laget så bratt at du behøver stige. Bohemia Interactive må legge mer arbeid i å strømlinjeforme dette systemet. Det er en rekke logiske brister i knappeoppsettet i forhold til vanlige konvensjoner for skytespill, og man trenger strengt tatt ikke gjøre dette vanskeligere enn det er.

Ingen svane

Grafisk sett er ikke spillet veldig imponerende. Landskapene er på sin side delvis varierte, men det er i overkant mye høstskog inne i bildet. Når man skal lage et krigsscenario i et spill står man jo forholdsvis fritt, hvorfor ikke da dempe trausthetsfaktoren? Hvorfor ikke fokusere på å gi spilleren et flott visuelt inntrykk av området?

Spillet er også jevnt over litt grøtete, og har ingenting å stille opp med mot de grafisk sterkere titlene som for eksempel de senere Call of Duty- og Crysis-spillene. Jeg undres på om dette kan ha noe med at spillet ikke liker mitt GTX 295-kort, da jeg også fikk et lite inntrykk av at spillet nok kunne vært bedre optimalisert.

Lyden er som i forrige utgave godt over pari. ArmA II er et av få krigsspill på markedet i dag hvor du bruker hørselen aktivt til å skape deg et bilde av området. Folk roper, hunder bjeffer og man kan identifisere motoriserte og beltedrevne kjøretøyer i det fjerne. Lyden spiller også en svært sentral rolle i og med at mye av informasjonen i spillet serveres over radio og ikke visuelt. Dette gjør at du selv må skape deg et bilde basert på det du hører – en effekt som ytterligere viser frem de realistiske sidene i spillet.

Konklusjon

ArmA II er på mange måter ikke den helt store oppgraderingen fra eneren, og ofte føles det mer som versjon 1.5 enn som noen ekte oppfølger. Det er skuffende å se at de tsjekkiske utviklerne ikke har klart å adressere mye av det som kunne vært gjort bedre i eneren, og da tenker jeg spesielt på utformingen av grensesnittet – visuelt så vel som funksjonelt.

På den andre siden skal du lete lenge før du finner et krigsspill som har den samme sjarmen og setter i sving de samme følelsene som dette. Den enorme friheten, usikkerheten og den tidvis svært gode kunstige intelligensen gjør til syvende og sist at det er urettferdig og kalle det for et skytespill. ArmA II er en svært godt krigssimulator som vekker gode minner fra mine dager i felten.

ArmA II er for øyeblikket ikke i salg i Norge, men spillet er lansert i England og Play.com og Game.co.uk er eksempler på nettsteder som sender til Norge. Utgiver tilbyr også digital versjon gjennom Nexway og 30. juni blir spillet tilgjengelig på Steam.

Diskuter artikkelen i forumet

1: Side 1
2: Side 2

Siste fra forsiden