Anmeldelse

Resident Evil Village

Et fantastisk Resident Evil-spill!

Resident Evil Village er et kjærlighetsbrev til seriens fortid som finsliper flere elementer fra forgjengeren.

Resident Evil Village
Capcom

Resident Evil-serien har hatt en lang og merkelig utvikling. Gjennom de siste 25 årene har vi blitt servert en uendelig rekke av løst sammenhengende spill som ligger et eller annet sted på spekteret mellom klassisk overlevelses-skrekk og overdreven action. Avhengig av hvilket spill man startet med, kan man ha vilt forskjellige oppfatninger om av hva denne serien er.

Resident Evil 7 var for mange et stort høydepunkt som reddet inn serien etter noen mindre gode innslag. Siden den gang har vi fått to solide nyversjoner av seriens andre og tredje kapitler, og mye tyder på at Capcom har funnet seg en god kurs å ta serien videre.

Nå, med Resident Evil Village, tar ikke utvikleren like store kursendringer som med Resident Evil 7, men leverer likevel et strålende nytt bidrag til skrekkspillserien.

Ny familie, nye problemer

Tre år har gått siden Ethans møte med Baker-familien. Han lever nå et tilsynelatende rolig liv sammen med sin kone, Mia, og datteren deres. Vi får vite at familien har slått seg ned i Europa og lever fredelig under beskyttelse fra Chris Redfield.

Det er lite å utsette på omgivelsene.
Capcom

Den idylliske tilværelsen viser seg å bli kortvarig. Etter et dramatisk angrep mot huset blir Ethan separert fra familien sin, og befinner seg igjen i en situasjon hvor han må finne ut hva som foregår og prøve å få familien sin tilbake.

Etter åpningssekvensen befinner du deg i et snødekt landskap. Det er tydelig at noe har gått galt, men vanskelig å si nøyaktig hva. Bortsett fra ulende vind og rasling fra trær er det få livstegn å spore. Etter å ha trasket deg gjennom skogen finner du en landsby som har sett bedre dager.

Mellom de sammenraste husene finnes det ikke stort annet enn blodspor og døde dyr. De få som er igjen av lokalbefolkningen snakker om farlige beist, og gir kryptiske hint om hvor du skal gå videre. Det hele føles merkelig kjent ut.

Stemningsbygging av en annen verden

Allerede fra de første minuttene av spillet er det helt tydelig at Capcom har lagt inn en hard innsats på stemningsfronten. Områdene føles som en jevn blanding av det forrige spillet og elementer fra tidligere spill. Capcom har ikke lagt skjul på at Resident Evil 4 har vært en viktig inspirasjon denne gangen, og det er ikke vanskelig å finne likhetstrekk i det ferdige produktet. Tittelen på spillet kan være nok til å gi assosiasjoner i den retningen, men parallellene stopper ikke der.

Landsbyen fungerer som et midtpunkt hvor du kan reise mellom hovedområdene i spillet. Du står selv fritt til å velge hvor mye du vil utforske av hvert område, og etter hvert som du får nye gjenstander vil flere muligheter åpne seg. Verdigjenstandene du finner kan selges for å få råd til nye våpen og oppgraderinger. For å holde deg i live må du til enhver tid passe på å ha med nok ammunisjon og helsegjenstander.

For et guffent sted
Capcom

Castle Dimitrescu er det området som har fått mest oppmerksomhet i markedsføringen av spillet, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. De store hallene og fuktige kjellerne i slottet utgjør en av de mest stemningsrike settingene jeg har sett i noe skrekkspill. Under utforskningen av slottet er det helt umulig å føle seg trygg, og beboerne gjør ikke stort for å forbedre situasjonen heller. Det knirker i gulv, og dører slamrer i det fjerne.

Chris Redfield er også her.
Capcom

Jeg vil helst ikke røpe for mye om de andre områdene man kommer innom, men jeg ble stort sett imponert over dem. Hvert område har sin egne identitet, med tilhørende fiendetyper og oppbygging. Det er en mye større variasjon i områdene denne gangen enn i forløperen, og alle delene passer helt naturlig inn i den eksisterende Resident Evil-serien.

De utspekulerte gåtene man må løse er som alltid på grensen til komisk, men jeg ville ikke hatt det på noen annet måte. Du må samle på nøkler, masker og andre gjenstander for å gjøre fremgang, gjerne med en truende vampyrdame hakk i hæl. Det er med andre ord svært mye Resident Evil i DNA-et her.

Vanskelig balansegang

Sånn jeg ser det har den største utfordringen til denne serien alltid vært å holde en balanse mellom skrekk, gåteløsing, utforsking og action. Store, eksplosive actionsekvenser har vært en viktig del av denne serien helt siden starten, selv om det ikke var hovedfokuset til de første spillene.

Lady Dimitrescu og døtrene hennes er ikke noe å spøke med
Capcom

Tradisjon tro sparker også Village mer fra seg på actionfronten i de senere timene. Du blir introdusert for et stadig økende fiendeantall, spektakulære sjefskamper og kraftigere våpen. Enkelte tidligere spill har hatt tendenser til å dra actionstrikken alt for langt, og min største frykt for dette spillet var at det skulle gå i samme fella. Heldigvis klarer Resident Evil Village å unngå dette.

I likhet med inspirasjonskilden sin holder kampsystemet en særdeles tilfredsstillende rytme, hvor du veksler mellom forskjellige våpen og fremgangsmåter underveis i kampene, og alltid må tenke på stående fot.

Utfordringen ligger i å holde hodet kaldt mot umulige odds, og ikke miste oversikten i kampens hete. Jeg har ingenting å utsette på de mer stemningsladede delene av spillet, men til min egen overraskelse har jeg falt pladask for actionsekvensene også. Gud bedre så bra dette kampsystemet har blitt!

Overveldende kampscener er alltid stas.
Capcom

Konklusjon

Resident Evil Village er et fantastisk Resident Evil-spill. Til tider føles det som en eneste stor gavepakke til fansen, som plukker og mikser sammen de beste elementene fra tidligere spill i serien. Jeg var spent på å se hva Capcom ville gjøre videre etter det imponerende sjuende spillet, og jaggu innfrir de denne gangen også. Village klarer noe som mange Resident Evil-spill har prøvd og feilet på, og treffer en god balanse mellom skrekk, gåteløsing, action og utforsking. Selv om stemningen og utforskingen kanskje vil veie tyngst for mange, er det veldig gøy å se at Capcom tør å la actionsekvensene sparke så hardt fra seg som de tidvis gjør her.

Spillmekanikkene og progresjonen er finslipt og gjennomført på en måte som bare de beste spillene i serien kan skryte av å få til. Jeg mistenker at tilhengere fra hele spekteret av tidligere spill i serien vil kunne finne noe å like i Village, om det er de hektiske kampene fra Resident Evil 4, eller den ekle stemningen fra Resident Evil 7. Jeg er rett og slett blåst av banen av hvor godt dette spillet er satt sammen.

Resident Evil Village slippes 7. mai til Windows, PlayStation 4, PlayStation 5, Xbox One, Xbox Series X/S og Google Stadia. Anmeldelsen er basert på PlayStation 5-utgaven.

9
/10
Resident Evil Village
Et imponerende og variert tilskudd som ikke er redd for å eksperimentere.

Siste fra forsiden