Microsoft Train Simulator

PC-en har aldri hatt et dataspill basert på simulering av tog som et kommersielt produkt tidligere. Når Train Simulator kom var det mange som var skeptiske. En tog simulator? Hva blir det neste, simulering av gress som gror? Personlig liker jeg den type spill der jeg selv kan velge fritt hvor jeg kan gå. Det skal være minst mulig begrensninger, og jeg vil selv bestemme hva jeg vil gjøre. Å være plassert på en jernbane dreier seg ikke akkurat om frihet, men når det er sagt så har Train Simulator virkelig overrasket meg.

Verden rundt på skinner
Microsoft Train Simulator er en seriøs nykommer innen simulatorer. Du styrer en rekke forskjellige togsett gjennom seks ulike ruter. Marias Pass i Montana, Northeast Corridor som er Washington DC til Philadelphia. Reisen fra Innsbruck til St. Anton i Østerike er også inkludert, samt Settle & Carlisle ruten i England og ruten fra Tokyo til Hakone og Hiatsu i Japan. Hver rute er detaljert ned til gjerder, sidespor, signaler, broer og bygninger langs hele skinnegangen. Alpene imponerte meg virkelig slik de er gjengitt.

Rutene har blitt omhyggelig reprodusert for en digital verden. Det har blitt tatt bilder av store deler av hver eneste rute, for å gjenskape alt bit for bit ned til den minste detail. Alt for å gi oss den beste opplevelsen som overhodet er mulig. Realisme settes alltid i høysetet når Microsoft lager simulatorer, og de har også denne gangen gjort en fantastisk jobb.

Det er både byer, landemerker, broer og stasjoner under veis, og de ser meget troverdige ut. En føler ikke at landskapet repeterer seg selv, noe som er viktig når en skal styre et godstog mil etter mil gjennom Amerika. Riktignok er enkelte steder rimelig øde og mangler mye å se på, men det er jo bare å innse at det faktisk eksisterer øde steder i virkeligheten også.

Øvelse gjør mester
Da jeg startet spillet for første gang valgte jeg først å lære hvordan jeg skulle kjøre togene, siden jeg antok at det ikke var gjort i en håndvending. Og det hadde jeg helt rett i. Øvelsene er veldig bra for å lære seg det grunnleggende slik at en kan flytte på et lokomotiv. Hvordan du starter, hvor bremsene er og hvordan du skifter synsvinkel. Men et par av de litt mer avanserte manøvreringene er ikke beskrevet. Jeg måtte selv finne ut hvordan jeg skulle slippe ut sand korrekt for å minske friksjon, samt koble til og fra vogner i togsettet.

Train Simulator inkluderer en forlokkende samling lokomotiver. En har blant annet de store damplokomotivene som Flying Scotsman fra det forrige århundre, massive diesel drevne Dash 9 og hypermoderne elektriske tog fra Japan. Hver enkelt detalj fra toget er perfekt, helt ned til hjulet som spinner mot skinnegangen når du forsøker å flytte på et 35 vogners godstog midt på vinteren.

Fra damp til strøm
De elektriske togene er desidert enklest å manøvrere. Amtrak Acela og det japanske 7000 LSE er to gode eksempler. Begge er relativt enkle å kontrollere, og det dreier seg stort sett om å bare flyte avgårde på skinnene. De fleste oppdragene handler om å frakte passasjerer, mens det også er oppdrag der du skal manøvrere toget sakte gjennom områder hvor det akkurat har vært jordskjelv, arbeid på linjen eller oversvømmelse. Et skarpt øye er nødvendig her, og hvis du ikke stopper på et rødt lys betyr det slutten på hele scenarioet.

Godstogene gir deg litt mer å bryne deg på. Her skal du blant annet koble opptil 50 vogner i en gitt rekkefølge fra en stor godsterminal. Hvis du ikke kobler riktig kan det resultere i avkobling, eller til og med en avsporing senere. Du får også beskjed om å sette av gitte vogner på bestemte sidespor, og det er ikke bare bare å rygge nøyaktig med et 5km langt godstog. Det er ofte 2-3 lokomotiver som drar lasset, og det store krefter som du skal til enhver tid ha kontroll på.

Damplokomotivene er nok de vanskeligste, og hvis du ikke aktiverer enkel kontrollering blir det nok litt for mye for enkelte. Her er det nok å holde styr på. Alt fra å skufle kull, til justering av trykket, vann nivået mv. Jeg skal være ærlig å si at det ikke tok lang tid før jeg aktiverte "simple controls" på disse lokomotivene. Men når du har gjort det, er det et utrolig fascinerende syn som møter deg når du kommer i gang.

Ikke bare et spill
Train Simulator har som de fleste andre simulatorer fra Microsoft, fokuset rettet mot en mest mulig korrekt gjengivelse av en tur på skinner. Hver eneste kontroller, til den minste bryter og skive på dashbordet er rendret fram til meget bra detalj. Dette produktet kan nesten ikke kalles et spill, det er lagd for å gi brukeren total kontroll over et ekte fungerende tog i en omgivelse som er helt lik den virkelige verden.

Det er mulig å kontrollere alle brytere og knapper i et lokomotiv med musen, men det fungerte ikke helt bra for mitt vedkommende. Alt for treg reaksjonstid, og av og til skjedde det ingenting da jeg ønsket å aktivere en bryter eller arm. Etter hvert fant jeg ut at det var mye enklere å styre maskineriet ved hjelp av tastaturet. Det gjorde at jeg måtte lære meg endel knapper og kommandoer, men det var en løsning som lettet mye på frustrasjonen. Det er ikke spesielt morsomt når du frustrert forsøker å bremse toget for rødt lys og oppdager at musa nekter å samarbeide.

Det er et viktig visuelt element som mangler, nemlig mennesker. Det er forståelig at det trekker endel systemressurser, men opplevelses faktoren trekkes også ned. Når du ankommer en stor stasjon med et 10 vogners tog, blir det fort litt underlig å ikke se et eneste ventende menneske. Til stadighet kan en oppleve kjøretøyer av alle slag passere på veiene rundt seg, rådyr, anleggsbiler og selvsagt motgående tog. Så det er merkelig å ikke se passasjerene på vei ut og inn av toget sitt. Det kan ikke være så vanskelig å lage et valg hvor en kan skru av/på passasjerer ettersom hvor bra maskin en har.

Murder on the Orient Express
Det er et par interessante oppdrag du kan forsøke deg på også, det burde nok ha vært litt fler men det kommer sikkert i en rekke oppdateringer i fremtiden. En av disse oppdragene dreier seg om mordet på Orientekspressen. Her har Microsoft gjenskapt Agatha Christies mesterverk, som antageligvis er det beste scenarioet i hele spillet. Mye strategi og tenking er nødvendig, og det dreier seg ikke bare om å styre et tog.

Enkelte av de andre oppdragene kan fort skape frustrasjon hos enkelte. Mange ganger har målet vært utrolig nærme, før jeg mister konsentrasjonen et øyeblikk og sporer av. Det å skusle bort et oppdrag på den måten etter å ha slitt meg gjennom i 90 minutter kan være veldig irriterende. Og med det er vi også inne på et annet problem, nemlig lengden på enkelte scenarier. Alt er så virkelig. Et oppdrag som går over halve Amerika, er faktisk en reise over halve Amerika. Alt skjer i real-time og ingenting er skalert ned for å spare tid.

Savner en målsetting
Når du har kjørt nok oppdrag og eksperimentert endel på frirutene er det noe som mangler. Dette spillet burde definitivt hatt en form for kariere modus. Drivkraften for å gjøre det bedre mangler, og det er ingen mening med å fortsette å spille. Med en karieremodus vil rapportene og evalueringene være mer betydningsfulle, og det vil motivere brukeren til å spille mer hvis han får ros og skryt for bra utført arbeid. Etter hvert som spilleren gjorde det bedre, kunne han f.eks. få tilgang på andre lokomotiver eller oppdrag.

Grafikken er veldig bra, men den har alikevel sine mangler. Ved flere anledninger opplevde jeg at deler av terrenget plutselig forsvant, for så plutselig å komme tilbake fra ingenting. På selve skinnegangen er det til en hver tid noen rare skrå linjer som er litt irriterende, dette kommer til syne på skjermbildene vi tok. Etter å ha gransket skjermbilder på andre Internettsider viser det seg at flere har problemer med dette. Endel grafikkfeil ble rettet opp etter at Detonator 3 driveren ble oppgradert, men de forsvant aldri helt.

Et annet tema, som kan være et problem for mange er at spillet faktisk krever hele 1.8 GB med harddiskplass! Dette skyldes at alle ruter og scenarioer ikke lastes direkte fra CD-ROMen, men fra harddisken. Det har ikke lyktes oss å finne ut hvorfor Microsoft valgte å gjøre det slik, men det kan ha sin begrunnelse i at hver rute eller scenario er nærmere 200MB stor, noe som kan ta tid å laste fra en relativ treg CD-ROM.

Men alle disse flotte naturopplevelsene har sin pris. Det trekker vanvittig mye energi fra datamaskinen din. På min Pentium III 800 Mhz med GeForce 2 GTS kunne jeg skru på alle detajler og nyte alt hva spillet hadde å by på. Frameraten var kanskje det eneste som ikke var helt på topp. Jeg har også testet spillet på en noe dårligere PIII maskin med GeForce 2 MX, noe som skapte en vesentlig dårligere opplevelse av spillet.

Konklusjon
Train Simulator er et nisjespill uten sidestykke, likevel er det et spill som kan tiltrekke enormt mange mennesker. Det er et utrolig fasinerende spill, hvis jeg kan kalle det et spill. Det renner over av realisme, og det er et spill en kan slappe av med og ta frem igjen gang på gang i fremtiden. Vi ser fram til fremtidige add-ons med både nye utenlandske og norske linjer. Dette er og blir en klassiker av de sjeldne.

Forsiden akkurat nå

Til toppen