Grøssende godt kortspill med en solid dose H. P. Lovecraft

Hvor lenge klarer du å motstå galskapen?

Å leve i Cthulhu-universet betyr som regel én av to ting: Enten så dør du, eller så lever du akkurat lenge nok til å miste forstanden. Hvis du har lest noen av verkene til forfatter H.P. Lovecraft, vil du kjenne igjen mye av mystikken som gjenspeiler seg i spillet Arkham Horror: The Card Game. I dette spillet skal du og dine kolleger undersøke og overvinne (eller være heldige nok til bare å overleve) mye ondskap og uforklarlige hendelser. Dette er også et samarbeidsspill, hvilket betyr at alle vinner eller alle taper som et lag.

Til å bli gal av

Dette kortspillet bruker blant annet historiefortelling for å drive spillet fremover. Dere blir presentert med én del av historien, og deretter er det opp til spillerne å finne ut av hvordan dere kommer dere videre til neste del. Underveis snubler man over hendelser som påvirker handlingen – ofte drastisk. Første gang dere spiller spillet, skal dere helst være uvitende til hva slags hendelser som kan dukke opp. Dere må ta avgjørelser i blinde, avgjørelser som vil påvirke fremtidige spill. Valget dere tar kan føre til både positive og negative utfall og denne uvissheten er det som holder spenningsmomentet oppe.

Øverst på kortene kan man finne ut av hva hver etterforsker er god til. 
Øverst på kortene kan man finne ut av hva hver etterforsker er god til.  Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Spillets første historie starter enkelt: stadig flere forsvinninger blir rapportert i byen Arkham. Det har vært en voldsom vekst med forsvinninger bare de siste dagene og ingen er nærmere en løsning. Politiet er rådløse. Du og dine kolleger søker etter den grusomme sannheten og har samlet dere på studierommet i hjemmet ditt. Mens dere er fordypet i arbeid, forsvinner inngangsdøren rett foran øynene deres. Det er tilsynelatende ingen vei ut. Nå må dere møte utfordringen, uten å vite nøyaktig hvordan dere finner veien ut.

Det er slike typer utfordringer og hendelsen man ikke kan forutse. Dere vet ikke hva som er nødvendig av egenskaper, dere vet ikke hva som lønner seg å gjøre først. Senere i spillet vil dere fortsette å gjøre valg basert på veldig lite informasjon. Det er frustrerende, men en slags god type frustrasjon. Det er så mye dere kan gjøre, men dere kan umulig rekke alt.

Hver spiller inntar rollen som en etterforsker og velger en av mange svært forskjellige tilgjengelige karakterer. De er svært ulike, med hver sine styrker og svakheter. Om du har spilt andre spill fra utgiver Fantasy Flight Games, vil du raskt kjenne igjen persongalleriet; de samme karakterene blir brukt i mange av selskapets spill, noe jeg er svært positiv til.

På baksiden av etterforskerkortene kan du lese regler for kortbunkene og litt bakgrunnshistorie.
På baksiden av etterforskerkortene kan du lese regler for kortbunkene og litt bakgrunnshistorie. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Før dere kan begynne å spille, må hver enkelt spiller lage en kortstokk på 30 kort som er tilpasset sin utvalgte etterforsker. Dette kan virke ganske overveldende, men heldigvis kommer reglene med flere ferdiglagde oppsett til hver figur – på denne måten kan dere komme i gang veldig fort om ønskelig. Kortstokken kan dere tenke på senere, når dere kjenner spillet bedre. Videre kommer spillet også med et lite regelhefte hvor dere må slå opp for å lære spillet underveis.

Når man kjenner spillets gang, får alle kortene et helt nytt liv. Nå kan dere fokusere på hva slags kort som kan være nyttig å ha med i bunken og hvilke kort man skal utelate. Å bygge kortstokken er svært viktig og kan virkelig påvirke mulighetene for suksess i spillet. Dere vil fort merke dere hva slags kort som fungerer, samt hvilke etterforskere de har størst samspill med. Det finnes ingen fasit-svar, det er opp til hver enkelt å finne en spillestil som fungerer best for seg selv og som bidrar til laget.

Det er flere korttyper i spillet, med hvert sitt fokusområde. De røde kortene har for eksempel mange aggressive kort, mens de blå kortene fokuserer på forsvar. Hver etterforsker har sine yndlingskategorier og må holde seg til dem, men mulighetene for å ha en egendefinert kortbunke er likevel store.

I tillegg til å ha unike egenskaper og kort, har hver etterforsker med seg personlige lidelser. Alle etterforskere får noen unike kort i bunken sin, og ett av dem er et svakhetskort. Det kan plutselig dukke opp og gjøre en vanskelig situasjon langt verre. Så lenge dette kortet ligger i bunken din under spillet, er det som et tveegget sverd å trekke et nytt kort. Vil du få hjelpen du trenger, eller vil du møte dine personlige demoner? Dette er en snedig mekanisme, og fungerer helt utmerket.

Lys i enden av tunnelen

Det finnes ikke noe fysisk brett i Arkham Horror: The Card Game, men ved hjelp av kort får spilleflaten samme funksjon som et brett: kortene representerer nemlig også flere steder man kan besøke underveis i spillet. For å indikere hvor en etterforsker befinner seg, har hver spiller et lite kort med bilde av sin etterforsker, og dette plasseres der de befinner seg. Det interessante her er at disse stedene ikke nødvendigvis er tilknyttet hverandre, slik at dere gjerne må gå via andre steder for å komme dit dere vil. Av og til er det til og med en enveisrute, hvor veien tilbake er mye lenger og mer komplisert, eksempelvis ned en bratt skrent man ikke kommer opp igjen.

Bunnen av «Hallway» viser ikoner som kobler det sammen med tre andre steder.
Bunnen av «Hallway» viser ikoner som kobler det sammen med tre andre steder. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

For å komme videre, må man dra til forskjellige steder og utforske det som finnes der. Det er viktig å koordinere med de andre spillerne for å prøve å optimalisere reiseruten, men veldig ofte finner dere ut at dere har feil etterforsker på feil plass, til feil tid. Det er nesten til å bli gal av, helt etter spillets intensjon.

For å øke presset, kommer det stadig nye hindringer. Monstre er ofte en del av hindringen, og de vil fortsette å prøve å drepe dere. De beseires vanligvis med å slåss mot dem, men det finnes flere måter å unngå dem på. Noen fiender kan til og med forhandles med, mens andre kan unngås fullstendig.

Med to spillere kan det bli seende slik ut, med inkluderte brikker til venstre og oppgraderte brikker til høyre.
Med to spillere kan det bli seende slik ut, med inkluderte brikker til venstre og oppgraderte brikker til høyre. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Når det er din tur, har du flere ting å velge blant: du kan dra til et tilknyttet sted, spille eller trekke et kort, etterforske stedet du står på, slåss, samle ressurser, eller bruke en funksjon på et kort du allerede har ute. Noen kort blir værende foran deg, slik som våpen, allierte og andre nytteting, mens andre kort forsvinner med en gang de er brukt. Handlingene er ganske selvforklarende og er enkle å sette seg inn i, men utfordringene lar ikke vente på seg.

Hver historie drives av en agenda. Når hver spiller har utført sine handlinger er runden over, og dere må legge en undergangsmarkør på agenda-kortet. Markørene fungerer som et timeglass. Når det er nok markører på kortet vil historien gå videre, i tillegg til at det skjer noe (stort sett alltid noe negativt). I alle historiene som har kommet ut til nå, slutter historien automatisk når agendaen er over, og det er et av de verste utfallet som kan inntreffe. Dere må hele tiden jobbe godt sammen for å være mest mulig effektive, samtidig som dere holder tilbake nedtellingen – denne har en lei tendens til å plutselig avansere langt fortere enn planlagt, ofte på grunn av hendelser som inntreffer underveis.

Tidspresset er svært viktig og presser virkelig på alle spillerne til å forsøke å gjøre mer enn de kan. Dere må velge å prioritere den ene tingen fremfor den andre og ofte ofre svært ettertraktede ting. Det er ikke mulig å rekke over alt og temaet i spillet blir godt forsterket av presset.

Både agenda og akt har historieelementer. Tallene viser hhv. nedtelling (to av tre markører tilstede) og vilkår for å komme videre.
Både agenda og akt har historieelementer. Tallene viser hhv. nedtelling (to av tre markører tilstede) og vilkår for å komme videre. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

I begynnelsen av hver runde skal alle etterforskerne trekke et hendelseskort. Disse kortene er sjeldent av det gode slaget og krever ofte en ferdighetstest for å overkommes – her dukker det ofte opp grusomme fiender og andre forferdelige effekter som kan sette en stopper for mang en god plan.

Det er svært mye negativt som settes opp mot spillerne, men det finnes lys i enden av tunnelen. I tillegg til å være styrt av agendaer, er også historiene delt opp i flere akter. Aktene fungerer som viktige mål som etterforskerne må møte for å ta seg fram mot seier. Kriteriene for å komme videre her er spesifisert på det aktuelle kortet og varierer fra spill til spill (og akt til akt), men stort sett må etterforskerne samle nok ledetråder for å komme videre. Å komme videre til neste akt er svært ønskelig; det er rett og slett veien mot seier.

Det koster å mislykkes

Noen av de mange brikkene som kan trekkes fra posen. Undertegnede har polstret dem ekstra med kapsler.
Noen av de mange brikkene som kan trekkes fra posen. Undertegnede har polstret dem ekstra med kapsler. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Når en handling skal skal utføres, må det ofte gjøres en test. Hver etterforsker har sine verdier i blant annet viljestyrke, fysiske krefter og smidighet. For å utføre en test må det trekkes en skjult brikke fra en bunke. Brikkene har symboler eller en tallverdi som påvirker totalverdien til etterforskerens egenskaper. Den nye verdien skal sammenlignes med en testverdi, hvor målet er å ha likt eller høyere enn testverdien. Dessverre er det lite hjelp å få blant brikkene, hvor mesteparten er negative.

Her kan det føles at spillet er overlatt til flaks, men det er ikke riktig. Man kan forberede seg på negative resultater ved å spille kort og bruke ressurser som kan motvirke dårlige brikker. Flaks er en del av spillet, men ikke nødvendigvis avgjørende.

Å mislykkes med en test resulterer veldig ofte i skade, enten fysisk eller psykisk. Etterforskerne kan bli gale eller bli slått ut, og da er du ute av spillet. Dessverre får du en traume, som betyr at du starter neste kapittel med en ekstra skade, avhengig av hvordan du røk ut. Det svir virkelig å mislykkes.

Arkham Horror: The Card Game er nemlig ikke noe man spiller en gang og er ferdig med. Spillets historier henger sammen i en kampanje, hvor utfallet, premier og eventuelle negative effekter fra den første historien følger med dere videre.

Om dere mislykkes i ett kapittel, betyr ikke det nødvendigvis at kampanjen er over: Historien kan gå videre likevel. Utfallet vil imidlertid påvirke fremtidige spill. Dere blir bedt om å skrive ned forskjellige setninger i loggboken (et ark du skriver ut, eller tar fotokopi av), og dere må ofte referere til loggen senere for å se hva som kommer til å skje videre. Dette fungerer meget bra og gir virkelig følelsen av at valgene dere har gjort underveis har vært av betydning. I tillegg har notatene mening, som tvinger dere til å tenke over hva det betyr, og det blir lettere å huske selve fortellingen.

Her har undertegnede tatt et ekstra steg og kjøpt inn erstatning til medfølgende brikker.
Her har undertegnede tatt et ekstra steg og kjøpt inn erstatning til medfølgende brikker. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Mellom kapitlene er det mulig å bruke opptjente erfaringspoeng. Spillerne tar vare på samme kortbunke til neste kapittel, men kan velge å bytte ut noen av kortene sine. Noen kort kan erstattes med sterkere varianter av seg selv, mens andre bare byttes ut med noe helt annet. Valgene er opp til hver og en av dere. Dette betyr at dere slipper å tenke på å lage en ny kortbunke til neste gang og det er veldig kjapt å komme i gang med neste kapittel.

Tre «mental slitasje», to «fysisk skade» og én ressurs tilgjengelig.
Tre «mental slitasje», to «fysisk skade» og én ressurs tilgjengelig. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Alle kort kommer med flott grafikk, og estetikken er svært godt gjennomført gjennom hele spillet. Du får en tydelig helhetsfølelse, til tross for at veldig mange forskjellige artister og utviklere står bak spillet. Ikke nok med at kortene er fine å se på, er det en god og tematisk sammenheng mellom hva kortene gjør og hva grafikken tilsier. Selv om du ikke nødvendigvis forstår hvordan spillet fungerer, vil du ha en viss anelse av effekten ut fra kortet i seg selv.

Arkham Horror: The Card Game bygger selvsagt på brettspillet Arkham Horror, men det er stor forskjell på de to spillene. Kortspillet tilbyr mye mer struktur, strategi og forutsigbarhet enn sin storebror, og er således et mye bedre spill. I Arkham Horror har du lite til ingen kontroll over hva som skjer, og utfallet kan være svært lite logisk ut fra situasjonen du befinner deg i. I kortspillet er alt dette tatt bort, og fokus er satt på en fortelling som gir mening.

Grunnspillet legger opp til at én eller to spillere skal gå sammen for å fullføre kampanjen som følger med i boksen. Denne kampanjen er dessverre svært kort og inneholder kun tre kapitler. Du står selvsagt fritt til å starte på nytt og gjerne prøve noen av de andre tilgjengelige etterforskerne, men det føles ikke dette som et fullstendig spill.

Når kampanjen er ferdig, ser det virkelig ut som at dere har vært gjennom et eventyr.
Når kampanjen er ferdig, ser det virkelig ut som at dere har vært gjennom et eventyr. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Hvis du skal ha større glede av Arkham Horror: The Card Game, trenger du gjerne to kopier av grunnspillet for å få tilgang til flere kopier av kort å velge blant. I tillegg åpner dette også opp for å kunne spille med opptil fire spillere. Det er faktisk ikke nok kort i grunnpakken til å spille med fire spillere. Det mangler kun rundt 20 kort, noe som føles svært gnient av produsenten. Når det er sagt, er det fullt mulig å vinne spillet med bare to etterforskere, men dere vil merke at utfordringene er større enn om dere har større variasjon av egenskaper i spill.

Spillet er designet slik at man skal kjøpe nye kapitler etter hvert – spillet utvides ofte, i form av et nytt kapittel hver måned. Spillets første store utvidelse inneholder nye etterforskere, samt to kapitler som er starten på en ny kampanje. For å oppleve resten, må du kjøpe resten av kapitlene til denne utvidelsen. Hver pakke kommer dessuten med nye kort som kan inkluderes i alle spillerbunker og er med på å skape enda mer variasjon. Jeg elsker tanken på at spillet kommer med nytt innhold regelmessig – samtlige kapitler til nå har vært svært unike og har bydd på mange minneverdige begivenheter.

Det er meningen at man skal kjøpe nye kapitler etter hvert

I skrivende stund er nesten hele den første utvidelseskampanjen tilgjengelig. Du slipper med andre ord å vente særlig lenge før du kan spille videre. Jeg gleder meg genuint til neste kapittel, noe som antagelig er med på å bidra til at jeg liker spillet så utrolig godt. Jeg er hekta og venter på neste dose.

Siden grunnspillet kun kommer med en liten kampanje, er det ikke en altfor stor investering for å se om spillet passer for deg. Hadde alle kapitlene vært med, ville prisen vært adskillig høyere, og det er forståelig at produsenten har valgt å gjøre det slik. Spillet fungerer dessuten utmerket hvis man ønsker å spille alene – det blir da som en slags kabal, bare med langt mer kontroll over det som skjer.

Kortene er flott illustrert, og det er lett å finne ut hva de gjør og hva de koster.
Kortene er flott illustrert, og det er lett å finne ut hva de gjør og hva de koster. Foto: André Nordstrand (brettspill.takras.net), All Rights Reserved

Gjenspillbarhet er selvsagt noe man må tenke på: Første gang du spiller vil du stå ovenfor veldig mye ukjent og du vil oppleve historien for første gang. Neste gang vil du åpenbart kjenne til hva som vil skje og hvilke konsekvenser valgene medfører. Med denne kunnskapen kan du nå gjøre flere informerte beslutninger. Nå begynner spillet på alvor og det er på tide å øke vanskelighetsgraden. Brikkene du bruker i tester skal byttes ut med verre varianter, og effekten som følger med flere av dem blir også sterkere. Erfaringene du tar til deg, vil hjelpe deg til å lage en bedre kortbunke neste gang.

Historien er morsom å utforske for aller første gang, men den fungerer vel så bra de neste gangene – det er spillets mekanismer, hendelser og spillernes handlinger som utgjør den store opplevelsen. Hukommelsen bidrar til fremtidige historier, og det er lettere å gjøre kloke kortvalg før man setter i gang med en ny kampanje.

Arkham Horror: The Card Game er et utmerket spill, med mange gjennomtenkte mekanismer og historieelementer. Det er også et spill som er svært vanskelig å vinne. Selv om du ikke klarer det du skal, kan du likevel komme videre. Med en rekke kort tilgjengelig, er det mange måter å bygge kortstokkene på. Kombinasjonene er endeløse. Dette er en soleklar vinner, og når videre utvidelser føles som en belønning, til tross for at man må betale for dem, kan man kalle det en klar suksess.

Spillet er beregnet på en til to spillere, men kan utvides til to og tre spillere med to kopier av spillet. Spilletid varierer fra kapittel til kapittel, men ligger mellom 60 og 90 minutt for to spillere. Det finnes ingen digital versjon av spillet.

Vurdering


"Et spektalurært godt spill, med perfekt kombinasjon av rollespill-element og Cthulhu."

Arkham Horror: The Card Game Brettspill Brettspill 10/10

Spilldetaljer

  • Lanseringsdato: 2016
  • Plattform: Brettspill
  • Utgiver: Fantasy Flight Games
  • Utvikler: Fantasy Flight Games

Prisinformasjon kommer snart

Kommentarer (2)

Forsiden akkurat nå

Til toppen