Hva skal poden få til jul?

Hva skal poden få til jul?

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på nettstedet Spillverket, og er ikke skrevet av redaksjonen i Gamer.no. Spillverket ble slått sammen med Gamer.no den 12. januar 2011, og vi har lagt ut artikkelarkivet som en tjeneste for gamle og nye lesere. Les mer

Det er ikke alltid så greit å vite hva som egner seg for de yngste spillerne. Derfor har Spillverket plukket ut en god håndfull av høstens barnevennlige spill og sjekket hvor barnevennlige de faktisk er.

Magnus anmelder:

Sims Animals: Africa

The Sims-serien er spill som både hardbarkede spillnerder og husmødre kan bli avhengig av. Disse virkelighetssimulatorene er kanskje ikke selve definisjonen på heftige og adrenalinfylte opplevelser, men det er ikke bare bare å få den virtuelle virkelighetens kabal til å gå opp heller.

Sims Animals: Africa er hakket mindre avansert, og dermed desto mer barnevennlig. Målet med dette spillet er enkelt og greit å bli venner med flest mulig dyr. Dette sosiale eksperimentet betyr at en stor del av spillingen går med til å klappe, klø og leke med de forskjellige dyrene som vandrer Afrikas sletter, oaser og savanner.

Etter hvert som man blir mer populær på savannene åpnes nye områder opp for sosialisering med andre dyrearter. Barna får leke med både løver, sebraer, flodhester og krokodiller for å nevne noen.

Sulten flodhest
Sulten flodhest

Sims Animals: Africa er et noe teksttungt spill, barnet må i det minste være lesedyktig for å få noe ut av spillet. God hjelp fra foreldre kan kanskje hjelpe litt her, men barn yngre enn fem år vil nok slite betraktelig.

Et kanskje større problem for noen er at dyrekompisene barnet får i spillet faktisk kan dø. Jeg ble ganske forskrekket når min kjæreste sebra-venn Marcel brått og brutalt ble revet bort av en løve, som forøvrig også var en kompis av meg. Slik ubarmhjertig realisme er etter min mening unødvendig og malplassert i et såpass koselig og barnevennlig spill, spesielt siden spillet faktisk går ut på å bli venner med dyrene som når som helst kan bli offer for rovdyrs sult.

Oppsummeringsvis er Sims Animals: Africa et fargerikt og ganske så morsomt spill, men det er langt i fra den optimale gave til de mest ømfintlige av barna, til tross for at innpaknigen utad er svært så lite sjenerende. Kort sagt, dyrevenner er morsomme å leke med, men ikke fullt så morsomme som dyrefor.

Scooby-Doo First Frights

Scooby er en av barnefigurene som har vært med oss en stund. Denne småfeige hunden og hans gjeng med ungdommer har vært ute i hardt vær uttalige ganger, og også i dette Wii-spillet møter gjengen på nok skrømt og utysker til å fylle den største hjemsøkte herregård.

First Frights er et overraskende gjennomført og vellagd spill. Barn vil nok umiddelbart trekkes inn av spillets visuelle preg. Spøkelsesjegerne er fremstilt på ganske flott vis rent teknisk, og grafikkstilen er i høyeste grad tro til tegneserien og filmene. I tillegg krydrer bøttevis av stemmeskuespill opplevelsen. First Frights er nærmest å regne som en spillbar versjon av tegneserien, uskyldig og tørr barnehumor inkludert.

Spillmessig minner dette Scooby-Doo-eventyret litt om Lego-serien. Man løper rundt og leter etter belønninger og banker fiender, både som Scooby og hans menneskelige venner, i rundt 20 nivåer.

Vart du skræmt no'?
Vart du skræmt no'?

Det er enkelt å svimeslå de forskjellige, svært lite skumle skjelettene og gjenferdene man løper på, og man blir i liten grad straffet for egne feil.

De flinkeste barna kan bruke tid på å samle alle hundekjeksene som ligger rundt omkring og kjøpe kostymer til de spillbare karakterene, en artig vri som kan gi økt spilletid. I tillegg er hele spillet lagt opp for at to spillere kan takle brasene sammen, ideelt for et jevnaldrende søskenpar.

Alt i alt er Scooby-Doo First Frights et godt kjøp til de yngste. Spillet i seg selv er såpass enkelt at barn i de fleste aldre kan få det til, samtidig som det klarte å underholde et svært gammelt barn ganske greit, undertegnde hadde en gjennomgående god opplevelse av dette spillet.

Det eneste forbeholdet som behøves er at Scooby-Doo, til tross for sin uskyldige natur, faktisk er en skrekkserie. Foreldre til veldig lettskremte barn bør kanskje styre unna av denne grunn.

Tryggve anmelder:

Dak & Jaxter: The Lost Frontier (PSP og PS2)

Kompisene Jak og Daxter er på farten igjen, og denne gang må de hindre en enorm miljøkatastrofe.

Som i tidligere spill går opplegget ut på å hjelpe de to makkerne gjennom forskjellige oppdrag, hvor de blant annet må løpe og hoppe, bekjempe luftpirater med jetjager, og ikke minst skyte seg gjennom horder med fiender. Spillet følger oppskriften fra de tidligere Jak-spillene ganske tett til tider, men de mange varierte oppdragene bidrar til å holde interessen oppe.

Action for dessa som e' små.
Action for dessa som e' små.

Spillet er ikke spesielt nyskapende, men opplevelsen er lagt opp til å være variert og morsom selv for de som har noen av de tidligere spillene fra før av. Moroa kommer ofte av de hektiske actionsekvensene i spillet. Selv om Jak og Daxter ikke går av veien for å bruke vold for å nå sine mål, er det absolutt tegnefilmvold det er snakk om her.

Tegnefilm-sammenligningen passer på utseendet også. Her er det sterke og klare farger som gjelder, og underveis på reisen møter våre venner mange morsomme figurer. Spillet har både norsk tekst og tale, så de fleste burde klare å henge med.

Likevel gjør fokuset på skyting, og de mange oppdragene som krever en del tankearbeid til tider, at spillet ikke egner seg for de aller yngste. Litt eldre barn som synes eventyrene til Jak og Daxter virker spennende, vil nok sette pris på dette spillet.

Kjersti anmelder:

Eyepet til PS3

En gang i tiden var Tamagochi det ypperste man fikk av digitale kjæledyr. Et lite egg, en enda mindre skjerm og noen piksler som maste om både mat og lek.

Heldigvis har vi kommet lenger i dag. Tidligere i høst lanserte Sony nemlig Eyepet, og slår dermed et slag for foreldre hvis avkom gnåler om å anskaffe kjæledyr.

Eyepet er nemlig først og fremst en ypperlig kjæledyrerstatning. Ved hjelp av Eyetoy-kameraet til Playstation manes den lille apekattlignende krabaten frem på stuegulvet ditt – i hvert fall ser det slik ut på TV-skjermen. Undertegnede har ikke små mennesker hjemme selv, men lånte for anledningen et par testkaniner av en kamerat.

Moro for hele familien
Moro for hele familien

Det tok ikke Kaja (4 år) lang tid å oppdage at dyret på skjermen reagerte på det hun gjorde. Det følger med et "magisk" kort som på skjermen forvandles til alt tenkelig av utstyr og leker, i tillegg til at Eyepet reagerer på berøring. Du kan også tegne egne tegninger som Eyepet kopierer, og blant annet kan du tegne en bil som vekkes til live så Eyepet kan race rundt i den.

Alt i alt leverer Eyepet mye moro, både for store og relativt små. Lillebror Daniel (2 år) slet riktignok litt med det abstrakte konseptet med dyret på skjermen og saumfór stuegulvet etter Eyepet, så småfolket bør antagelig ha fire-fem år på baken for å få noe ut spillet.

Du bør også ha god tilgang på lys i stua for at spillet skal fungere knirkefritt, men er du lei det konstante maset om hamster/marsvin/katt/hund/gnu (stryk det som ikke passer) fra fire-til-tiåringen din vet du nå hva du bør satse på under juletreet.

Kjersti anmelder:

Cooking Mama 3 til DS

Hvem liker vel ikke marshmallows?
Hvem liker vel ikke marshmallows?

En skal tidlig krøkes, god sushimaker skal bli. Eller hvordan var det igjen?

I Cooking Mama 3 skal du lage mat. Mer spesifikt, ofte typisk japansk mat – som lages gjennom nusselige og tidvis krevende minispill. Mama selv står parat til å hjelpe deg når du svir, brenner eller søler på kjøkkenet, og sånn sett risikerer du aldri store nederlag.

Det er meget tvilsomt om poden blir en racer på kjøkkenet etter noen timer med Mama, og det er også en mulighet for at poden tillegger seg en nokså spesiel engelsk aksent. Mama går nemlig Thor Heyerdal en høy gang språkmessig når hun åpner kjeften. All tekst i Cooking Mama 3 er derimot oversatt til norsk, om enn i en form som innimellom ville voldt min gamle norsklærer uutholdelige smerter.

Allikevel er det vanskelig å mislike et spill som går inn for å være så til de grader koselig. Mama er søt, maten er søt – Cooking Mama 3 er generelt et veldig rosa og søtt spill.

Noe som jo absolutt ikke er negativt om man er ti år og nettopp har oppdaget manga.

For alle oss andre bør man være veldig glad i artige småspill for å få noe særlig ut av Cooking Mama 3.

Buzz: Quiz World

Buzz-familien har etter hvert vokst seg stor og sterk. Har du allerede spilt andre spill i serien, finnes det allikevel flere argumenter for at akkurat denne utgaven bør havne under familiens juletre.

Buzz: Quiz World byr nemlig på flere nye modier – blant annet den svært festlige "Ut i gørra"-modusen, i tillegg til rykende ferske spørsmål om alt mellom himmel og jord.

Tunga rett i munnen, ellers bærer det rakt ut i gørra
Tunga rett i munnen, ellers bærer det rakt ut i gørra

Det visuelle har i tillegg fått seg en kraftig oppgradering. Publikum er riktignok fremdeles en gjeng stive kloner, men mer spenstig kameraføring medvirker til at spillet føles levende – nærmest som et autentisk quiz-show på TV.

Av andre nyheter kan også den nye navnefunksjonen nevnes. Istedenfor å skrive inn navnet manuelt, velger du et navn fra en enorm navneliste. Dette fordi programlederen denne gangen bruker navnet du velger, noe som gir fornærmelsene som stadig hagler litt mer snert.

Buzz: Quiz World har ellers de samme fordelene som resten av serien. Man har fem knapper å forholde seg til og det eneste reelle kravet til å delta er at man er nogenlunde istand til å lese. Hvis familien din, som min, kaster seg over søndagsquizen i avisen, er denne tittelen absolutt en innertier under treet.

Kommentarer (3)

Forsiden akkurat nå

Til toppen