Det er mye gjørme i Dirt 5.
Det er mye gjørme i Dirt 5. (Foto: Codemasters)

Er dette bilspillet du må ha til din nye konsoll?

Dirt 5 byr blant annet på 60 bilder i sekundet og strålesporing på PlayStation 5 og Xbox Series X.

Nye konsollgenerasjoner betyr som regel også nye og penere bilspill. Med PlayStation 3 fikk vi legenden Motorstorm som for undertegnede aldri helt er blitt overgått, mens PlayStation 4 kunne by på Need for Speed: Rivals, en noe mer forglemmelig tittel. PlayStation 5s største racer (som også er tilgjengelig på Xbox Series X) er nok Dirt 5, som med sine til tider flotte visuelle effekter forsøker å varte opp de bilfrelste. Men er dette nestegenerasjonsraceren vi lengter etter?

Gjørme, snø, og refleksjoner

Sjekk det lyset! Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det ble fort tydelig at Dirt 5 er en «mixed bag» på flere måter. Å sette seg bak rattet med en ny konsoll er alltid spennende, men vi skal huske på at Dirt 5 finnes på alle PlayStation- og Xbox-konsoller tilbake til de opprinnelige PlayStation 4 og Xbox One-maskinene. Visuelt sett er grafikkmotoren derfor ment å skalere mellom disse, som betyr at jo nyere og dyrere konsollen din er, jo penere ser doningene ut, og jo raskere skytes bildene mot retinaene dine.

På PlayStation 5 ser det meste aldeles nydelig ut – i riktig miljø, vel å merke. Sprutende gjørme, regndråper som renner ned bilruta, lys reflektert i tykk is og sollys som fargelegger veien foran omfatter mesteparten av det jeg ser etter i et nestegenerasjonsspill. Det er vakre saker vi er vitne til her, og spesielt tøft blir det når brettene benytter seg av dynamisk vær som endrer seg i løpet av racet. At man kjører i Nord-Norge om natten, i tykk snø og under himler fargelagt av nordlyset, er ikke et minus.

Dirt 5 er også startskuddet for grafikkteknologien strålesporing til bilspill på PlayStation 5, og fytti katta hvor vakkert ting blir når alt kommer sammen. Der spillet ser litt mindre livaktig ut er i sekvenser uten spesielle lyseffekter (for eksempel når det er grå himmel og lite skygger), hvor bildet går over i å fremstå mye mer flatt og dybdeløst. I tillegg kan det hende man får et dårlig førsteinntrykk av grafikken, ettersom bilene ser nokså tamme ut både i hovedmenyen og i garasjen. Det er i løpene selv at den virkelig skinner.

Daaamn. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Samtidig skilter Dirt 5 med en bildefrekvens på 60 i sekundet (og 120 hvis TV-en din klarer det, men da med lavere grafikkinnstillinger). I de fleste løpene klarer spillet å holde 60 bilder, men i visse situasjoner – for eksempel med ekstra mange biler, mye splæsjing i vann og spesielle lyseffekter, er det tydelig at bilefrekvensen faller. Samtidig er det merkelig at bildefrekvensen ofte faller i garasjen, som jo er en av de mest rolige sekvensene i hele spillet. 

Kjørefølelsen selv er god, men igjen avhenger det av hvilken bil du kjører. Fartsfølelsen er veldig relativ her, for selv om jeg virkelig kan kjede meg når jeg blir tvunget til å spille med større, tyngre biler, koser jeg meg med kjappere og smidigere rally-hjul. Det er også viktig å huske på hvilket underlag du ferdes på når du prøver på diverse triks. 

Har du en PlayStation 5 får du også kjent på DualSense-effekter i hånden. Både den haptiske tilbakemeldingen og de adaptive triggerne blir straks merkbare, spesielt når vi bryner oss på røffere terreng og tyngre underlag. Jeg synes for det meste det er tøft med kontrollens nye og forbedre risting, som gjør at det føles veldig annerledes å ferdes på forskjellig underlag. For eksempel gir skulderknappene fra seg motstand når du kjører i gjørme, noe er jeg litt mindre glad for ettersom det rett og slett kan bli slitsomt å «kjempe» mot R2-knappen i lengden. Kanskje er dette en tilvenningssak. Litt morsomt og uvant er det likevel. 

Det er gøy at Norge er med. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Uinspirert kampanjemodus

Noe av de kuleste med ordentlig gode bilspill er enspillermodusen hvor du gjerne skal kjempe mot den kunstige intelligensen i race etter race for virkelig å kjenne på hva spillet har å by på. Dirt 5 foregår i forskjellige land over hele verden, deriblant Norge, USA, Sør-Afrika, Italia og India, og tilbyr sådan en god del variasjon i områdene man kjører rundt i.

Det er likevel ikke noe iboende nytt med Dirt 5s baner, kanskje bortsett fra isbanene som finnes i Ice Breaker-løpene. Her kjører man rett og slett på is (som en frosset over elv i Norge og i New York), som gjør det til tider veldig vanskelig å lande spisse vinkler og sakke ned fra høy fart. Jeg vet ikke hvor fan jeg er av disse brettene for å være helt ærlig, men jeg synes likevel det er gøy at de er med og tilbyr noe ikke alle andre gjør.

Kampanjemodusen selv foregår via et helt greit menysystem hvor du åpner nye race etter hvert som du har fullført de foregående og samlet nødvendige poeng. I bakgrunnen snakker personer til deg eller sammen med andre (tilsynelatende i et radioprogram), og selv om det er koselig med litt prat her og der er det relativt sjeldent at vitsene treffer.

Å drifte er mer eller mindre gøy, avhengig av bil og underlag. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det er ikke i utgangspunktet et dårlig system for en kampanje å ha en slik lineær tilnærming. Jeg er for eksempel fan av systemet hvor race i teorien skal bli vanskeligere og med råere og raskere biler jo lenger man kommer. Likevel føler jeg ikke på gleden av å komme videre i Dirt 5. Banedesignet varierer veldig, men selv de kuleste banene er ikke så kule å kjøre på som de kunne vært. De dårligste er spesielt frustrerende, og jeg vet ikke om det er bare jeg som har dette problemet, men i banene som foregår om natten er det til tider alt for vanskelig å se hvor man faktisk kjører.

Jeg kjenner for eksempel sjelden på «wow»-følelsen av banene i Dirt 5, mens tilnærmet alle brettene i nå 13 år gamle Motorstorm fortsatt gir meg godfølelsen. I tillegg føler jeg ikke på noen spesiell prestasjonsglede av å låse opp nye biler, kanskje fordi spillet gjør så lite ut av det.

Å kjøre på is er nytt! Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Hvis du lurer på hvorfor Motorstorm blir hyppig nevnt er det ikke bare fordi det er et av tidenes tøffeste bilspill, men også fordi mange av utviklerne som jobbet på Motorstorm også jobbet med Dirt 5. Man kan skimte noe av inspirasjonen i dette nye spillet, men magien er ikke helt til stede. Man kan videre signere kontrakter for diverse sponsorer som gir deg mulighet til å tjene mer valuta for visse prestasjoner, men heller ikke dette fremstod som givende eller spesielt gøy.

En tam flerspiller

Flott. Skittent, men flott. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Ok, jeg vet jeg sa at noe av det kuleste med gode bilspill er enspillerkampanjen, men det gjør det ikke noe mindre sant at noe av det andre kule med bilspill er flerspillermodusen. Det er lite som å kjøre mot andre spillere i sanntid, og å oppleve virkelig tighte race som ender opp i din favør.

Dessverre er Dirt 5s flerspillermodus rett og slett for grunn til å by på ordentlig moro. Du har bare to moduser å velge mellom, og disse er «race» og «party games». Race setter deg ut på helt tilfeldige løp på tilfeldige brett. Det er ingen lobby hvor du kan velge og filtrere moduser, biltyper, baner, løpstype og lignende - dette finnes bare for enspilleren. Isteden må du vente, ofte alt for lenge, mens spillet setter deg opp mot andre spillere på de samme banene, med biltyper du kanskje ikke kan fordra. Party games endrer på formelen noe ved å sette deg opp mot andre spillere i moduser som er noe mer lekne: for eksempel har du en modus som minner om «harn», der biler må røre hverandre og unngå å bli rørt for å vinne. Dessverre har jeg fått prøvd denne modusen minimalt over nett fordi spillet ikke finner andre spillere som er interessert i å party, for å si det sånn.   

Det er i garasjen at spillet ser og kjører dårligst, av en eller annen grunn. Foto: Andreas Bjørnbekk/Gamer.no

Det forbauser meg hvor lite som tilsynelatende er lagt inn i flerspillermodusen, spesielt i en tid hvor «alle» har gode internettforbindelser og andre racingspill fokuserer mer og mer på spilling mot og med andre. 

Konklusjon

Dirt 5 er et til tider svært vakkert bilspill. På sitt beste sladder og drifter du høyre og venstre i det ene sekundet, sprinter i det neste, og suger til deg all gjørmen og de flotte refleksjonseffektene som er å oppleve. På sitt verste sitter du i en flerspillerlobby uten hell, før du blir satt inn i en modus og med biler du ikke kan fordra. Forhåpentligvis blir flerspilleren dypere i fremtiden.

Dirt 5 er på ingen måte et revolusjonerende eller spesielt dypt bilspill. Det er heller et helt greit arkadespill som kanskje kan slukke tørsten etter noe nytt frem til det neste og beste er på plass – bare husk at det kan ta lang tid, og at spillprisen på de nye konsollene er hevet. Kjørefølelsen er grei nok til å skape interesse, men er langt fra så unik eller leken som i andre titler. Jeg kan likevel tenke meg at Dirt 5 kan være til glede i en periode for mange - bare ikke forvent det neste store innen bilspill.

Vurdering

"Vakkert og til tider morsomt, men for det meste uinspirert og mangelfull."

Kommentarer (8)

Forsiden akkurat nå

Til toppen