ANMELDELSE: Tony Hawk's Pro Skater 1+2

Det beste Tony Hawk-spillet på over 15 år

Tony Hawk's Pro Skater-serien fått behandlingen den fortjener.

En gang i tiden var Tony Hawk Pro Skater-serien blant de mest populære sportspillene i verden. Tony Hawk's Pro Skater 2 er stadig rangert som det nest beste gjennom tidene på Metacritic, og må få mye av æren for at «alle» skatet på starten av 2000-tallet.

Etter at Robomodo på slutten av 2000-tallet tok over ansvaret for utviklingen av skatespill med Tony Hawks navn på fronten, har imidlertid serien blitt kjørt helt i grøfta.

THPS1+2 føles slik et Tony Hawk-spill skal gjøre.

Kvaliteten på den tradisjonelt svært sterke spillserien sank i takt med at utviklerne bevegde seg lenger og lenger unna originaloppskriften som hadde funket så godt for dem i mange år. I 2010 ble det laget et Tony Hawk-spill med bevegelseskontroller som kun solgte 3000 kopier.

LES OGSÅ: Skatespillsjangerens historie

Robomodo skjønte nok selv at de var på bærtur med merkevaren, og har ved to anledninger forsøk på å gjenopplive serien ved å ta den tilbake til røttene. Det var noe ullent med fysikken i det første forsøket, Pro Skater HD (2012), og det virket som de hadde glemt av tidligere feil da de prøvde igjen med Pro Skater 5 tre år senere.

Robomodo gikk dukken i 2016, og ansvaret for merkevaren er løftet over på Vicarious Visions. De har klart det Robomodo aldri fikk til; nemlig å lage et Tony Hawk-spill som føles som et Tony Hawk-spill.

Endelig gjort riktig

Det er dette fans av Tony Hawk-spillene har ventet på og ønsket seg hele tiden. Grunnpillarene som gjorde de gamle spillene til umiddelbare klassikere, er tilbake. Responsive kontroller, høyt tempo, akkurat passe urealistisk og et uforglemmelig lydspor. Vicarious Visions har skjønt hva som gjorde originalspillene så populære, og gitt oss akkurat det.

Introvideoen som introduserer skaterne i spillet med Rage Against the Machines Guerilla Radio dundrende i bakgrunnen – akkurat som i originalen – setter stemningen umiddelbart, og minner meg kjapt på hvorfor jeg selv plukket opp et skateboard en gang i tiden. 

Her er alle fjesene fra år 2000. Steve Caballero, Elisa Steamer, Bucky Lasek. I tillegg er det lagt til noen nye spillbare karakterer som har markert seg i skateverden siden sist; som Nyjah Huston, Lizzie Armanto og Tony Hawks sønn, Riley.

Lizzie Armanto har slått seg opp i skateverden siden sist.

I lydsporet finner vi de fleste sangene som dannet lydsporet til ungdomstiden til mange på 2000-tallet. Millencollin, Rage Against the Machine og ikke minst Goldfinger. Sanger THPS-fans hører på den dag i dag. Det mange anser som tidenes beste lydspor i et spill er dessuten utvidet med ytterligere 37 låter.

Den beste avgjørelsen som er tatt i utviklingen av dette spillet, er å inkludere mekanikker fra Tony Hawk-spill som kom i senere utgaver. Den store nyvinningen i Tony Hawk's Pro Skater 2 var «manuals», noe som gjorde det mulig å fortsette å kombinere triks også på flatmark. Men THPS1+2 har også «reverts», «acid drop», «spine transfer», «hip transfer» og «wallplant», som har blitt lagt til gradvis ettersom spillserien har vokst.

Alle disse mekanikkene gjør spillet mer flytende og variert, og gjør det lettere å gjøre store kombinasjoner av triks, og dermed score flere poeng. 

Man blåses kanskje ikke av banen av grafikken i denne remasteren, i hvert fall ikke på PlayStation 4. Det er mye stive ansikter, og både figurer og kosmetiske gjenstander laster akkurat litt for sakte. Men det er heller ikke så farlig. Alt ser ikke lenger ut som grøt, og dessuten handler Tony Hawk-spillene om mekanikkene og spillefølelsen, og det har Vicarious Visions virkelig fått til.

Masete rammeverk

Eplet faller ikke langt fra stammen. Tony Hawks sønn, Riley, er en av de spillbare figurene i THPS1+2.

Så er det noen ting som er fullstendig nytt. I stedet for at man må runde spillet med alle de forskjellige skaterne, lagres nå progresjonen til en profil. Dermed kan du spille et par baner som Tony Hawk, og fortsette progresjonen som Bob Burnquist. Den eneste begrensningen er at man må innom hver bane med hver skater for å plukke opp ferdighetspoeng, så alle ferdigheter kan makses. 

«Alt» man gjør i spillet gir erfaringspoeng som gjør at profilen din går opp i nivå. Å klare oppdrag i brettene, å lage en egen skater, å lage en park. Å nå et nytt nivå låser opp kosmetiske gjenstander i form av klær du kan kjøpe til skateren din, eller hindre og pynt til de hjemmelagde skateparkene. I tillegg finnes det en rekke utfordringer, hvorav de fleste kan gjennomføres når som helst. Utfordringene kan for eksempel være å lande en kombinasjon bestående av minst en flip, en grind og et grab-triks. Når en utfordring gjennomføres, låses det opp ting som profilikoner og nye skateboard.

Personlig synes jeg grafikken som stadig dukker opp fordi jeg klarer en utfordring helt tilfeldig er litt masete. Jeg regner med at det er for å holde på interessen til en spillergruppe som nok er vesentlig mer utålmodig enn man gjerne var for 20 år siden. Å slippe å spille de samme banene, og gjøre de samme oppdragene X antall ganger er forsåvidt behagelig, for det kan jo bli ensformig.

I tillegg er det laget en nettmodus hvor man kan møte andre skatere til dyst. Her plasseres man i en spilleliste, hvor spillet sirkulerer gjennom de forskjellige regelsettene. Førstemann til en gitt poengsum, høyest poengsum etter to minutter, høyeste enkelkombo, for å nevne noen. Det er jo alltid gøy å vise at man er best i Tony Hawk, men det er desidert mest moro å spille med en venn i sofaen. Noe som selvsagt også er mulig.

Kareem Campbell er en gammel ringrev som mange vil huske fra originalspillene.

De med ekstra stort konkurranseinstinkt, kan attpåtil forsøke seg på rangert spilling. Det kan fort bli mer frustrerende enn gøy, for online-opplevelsen forstyrres med hyppige, ujevne mellomrom. Plutselig fryser spillet, og du får igjen kontrollen over spilleren din to sekunder senere. To sekunder er ganske lenge i Tony Hawk's Pro Skater, så som regel ligger figuren din og spreller på bakken når du får igjen kontrollen.

Konklusjon

Tony Hawk's Pro Skater 1+2 er en nydelig nostalgipakke for de som vokste opp med og var glad i de tidligste spillene i serien. Begge de to første spillene er pusset opp med alle banene, de samme proffskaterne og det samme uforglemmelige lydsporet.

Denne remasteren blir neppe noen utfordrer i prisen for årets grafikk, men det har ikke så mye å si. Vicarious Visions har tatt den viktigste grunnpillaren, krydret med de beste mekanikkene som har blitt lagt til i senere utgaver, og gjenskapt den gode følelsen fra starten av 2000-tallet.

Forhåpentligvis er dette et grunnlag for nye Tony Hawk-spill. Jeg ser gjerne at de prøver seg på andre ting, som historiefortelling og større verdener, slik serien har blitt eksperimentert med tidligere. Det viktigste er at grunnpillarene ikke rokkes for mye ved.

Er du keen på en mer realistisk skateopplevelse, kan du jo sjekke ut Skater XL. Er du mer interessert i arkade-spill, er kanskje norskutviklede, Skate City, noe for deg.

Vurdering

"Det beste Tony Hawk-spillet på over 15 år."

Kommentarer (4)

Forsiden akkurat nå

Til toppen