FEATURE: De største kanselleringstragediene
Feature
(Bilde: PlatinumGames/Microsoft)

Kansellerte spill

De største kanselleringstragediene

Vi tar en titt på noen av de mest spennende spillene som ikke fikk se dagens lys.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i 2017. Vi har trukket den frem igjen for et gjensyn.

Når man jobber med spill, er det nok lett å bli oppspilt over hva man allerede har skapt, og dermed slippes trailere, spillbare demoer og annet markedsføringsmateriale for å promotere det kommende spillet. I likhet med dem blir også vi spillere kjempespente, og vi gleder oss masse til lansering.

Grunnet uforutsette hendelser, som for eksempel at utgiver mister interessen og kutter finansieringen til prosjektet, eller at det oppstår tekniske problemer som viser seg å være for vanskelig eller kostbare å løse, eller utviklerne mister selv inspirasjonen underveis, og ønsker derfor å avslutte prosjektet før det er ferdigstilt.

Uansett årsak er det alltid et tap når et spill blir kansellert, så her er noen av de spillene vi aller helst skulle ønske ble ferdigstilt før de møtte sin ubetimelige død.

Silent Hills

PlayStation 4 (Kansellert i 2015)

Virkelig en tragedie var det da dette ekstremt lovende skrekkspillet fra Metal Gearl Solid-skaperen Hideo Kojima og filmregissør Guillermo Del Toro ble kansellert. Den eksakte årsaken er uviss, men spliden mellom Kojima og hans mangeårige utgiver Konami var nok hovedårsaken. Det kan argumenteres for at den timelange spillbare demoen P.T. (som står for «playable teaser») var en av de mest intense skrekkopplevelsene vi noen gang har opplevd gjennom spillmediet, og demoen har rettmessig blitt et slags kultspill i ettertid. Først og fremst fordi dette var en nådeløs grøsser av et spill, med alle ingredienser og litt mer på plass – alt klemt inn i omtrent én eller to timer med spilling.

Skjermbilde fra P.T. Foto: Skjermbilde/YouTube

Her fant vi tykk atmosfære, godt hjulpet av det nyanserte og noe merkelige lydbildet, tidvis avbrutt av ekstremt ubehagelige hoppeskremsler, og bak det hele lå det en mordgåte med en slags bisarr, freudiansk vri. Det hele virket så mystisk og forlokkende. Hvis Silent Hills hadde blitt ferdigstilt, hadde vi nok fått et av de beste skrekkspillene gjennom tidene i hendene våre.

Det gikk nesten sport i å la seg skremme av P.T. mens man la ut videoer av dette på YouTube – noe som gav spillet usannsynlig store mengder publisitet. Det var nesten vanskelig å se for seg hvordan man skulle klare å overleve et ferdigstilt spill av dette. Det viste seg dog at innholdet i P.T. ikke nødvendigvis skulle reflektere spillet Silent Hills i sin ferdigstilte form. Dette var noe Kojima var temmelig klar på, og ikke lenge etter at vi alle hadde blitt skremt vannet av i P.T., fikk vi se en ny trailer, og denne lå visstnok nærmere opp til hva spillet skulle bli til slutt.

Det var uvisst hvor på tidslinjen Silent Hills skulle utspille seg, eller om det skulle være en nylansering av hele serien, men uansett hadde Kojima og Del Toro uten tvil spikret ned den umiskjennelige blandingen av fysisk og psykologisk skrekk som Silent Hill-serien er så kjent for.

Kultstatusen ble ikke mindre da P.T plutselig ble fjernet fra PlayStation Store, og da Kojimas navn ble systematisk fjernet fra alt av markedsføringsmateriell knyttet til hans aller siste spill for Konami, Metal Gear Solid V: The Phantom Pain. Kanselleringen kom tilsynelatende som et resultat av riftet som hadde oppstått mellom Hideo Kojima og hans mangeårige utgiver Konami. Dette gikk ut over markedsføringen av The Phantom Pain, hvor Kojimas navn ble systematisk fjernet fra alt av materiell relatert til spillet. Samtidig ble Playstation 4-konsoller som hadde P.T. installert til ettertraktede samleobjekter som ble solgt til langt høyere enn standard pris.

Den andre og siste traileren fra Silent Hills,

Like trist er det at affæren med Silent Hills gjorde at Guillermo Del Toro visstnok mistet lysten til å jobbe med spill i fremtiden. Utsagnene hans ble forhåpentligvis ytret i midlertidig affekt; hans innflytelse på prosjektet så ut til å resultere i noe mer komplekst og psykologisk enn hva det gjennomsnittlige skrekkspillet klarer å oppdrive, og er det noe moderne skrekkspill trenger, er det nye impulser.  

Heldigvis var ikke dette slutten. På fjorårets E3-messe dukket Kojima opp på scenen som en gjenoppstått messias-skikkelse, og han hadde med seg den første traileren fra hans kommende spill: Death Stranding. Skuespiller Norman Reedus, som skulle ha hovedrollen i Silent Hills, følte på sin side at han ikke var ferdig med spillmediet, og dukker igjen opp som hovedrolleinnehaver i hva som ser ut til å bli et temmelig guffent åpen verden-spill med krigstematikk, ekle babydukker og en stor dose omkomne sjødyr.

Med unntak av Kojima selv, har det lille vi fikk se og spille av Silent Hills vist seg å være viktig for retningen på nyere skrekkspill. Resident Evil 7: Biohazard viste seg først frem med en timeslang spillbar demo, som for første gang lot oss spill Resident Evil fra en førstepersons synsvinkel. Et annet eksempel er nylig annonserte The Evil Within 2, som viste oss en sær, surrealistisk type skrekk som vi så i den andre og siste traileren fra Silent Hills.  

Scalebound

Xbox One (Kansellert i 2017)

Dette action-eventyret fra PlatinumGames skulle dekke en nisje som spill til Xbox vanligvis ikke gjør; dette skulle bli et sprøtt, fargerikt eventyr – langt mer japansk i stilen enn det meste som kommer ut til Microsofts hjemmekonsoll. Samtidig  skulle Scalebound i større grad enn PlatinumGames andre spill vektlegge rollespilldelen av studioets velkjente oppskrift på action-rollespill.

Scalebound skulle handle helten Drew og hans dragekompis Thuban. Som Drew skulle man kunne gi kommandoer til Thuban under kamp og (sikkert også) under utforsking av verdenen. Spillets sentrale plotpoeng var at Drew og Thuban var bindet sammen med samme sjel, og dette skulle overføres til gameplay i form av at de to delte samme liv, slik at begge ville dø hvis én av de går tom for liv. Slik skulle man kunne knytte sterke bånd til beistet.

Drew og Thuban hadde blitt en temmelig interessant duo. Foto: PlatinumGames/Microsoft

Rent grafisk la Scalebound seg på en noe mer avansert og fotorealistisk tilnærming enn hva vi er vant til fra PlatinumGames, og var sikkert tiltenkt en sentral rolle i markedsføringen av Microsofts nyeste kraftkonsoll, Xbox One X.  

Som utviklerstudio ser ikke PlatinumGames å ha tatt kanselleringen av Scalebound spesielt tungt, da de tidligere i år oppdrev det aldeles glimrende NieR: Automata, i tillegg til at de har nye prosjekter klare til neste år. Scalebound hadde nok likevel vært et temmelig pent tilskudd til PlatinumGames’ allerede imponerende katalog. Siden Hideki Kamiya skulle ha regien, hadde nok Scalebound tenkt blitt et skikkelig sært og kunstnerisk spill i samme gate som regissørens tidligere spill som Bayonetta 2, Okami og og The Wonderful 101.

Det er uvisst hvorfor Scalebound ble kansellert, da Xbox-sjef Phil Spencer mente at de fremdeles har et meget godt forhold til PlatinumGames. Spesielt synd er kanselleringen siden utviklingen av spillet var godt i gang, og planlagt lansering var senere i 2017. Dessverre blir nok dette et eventyr vi må klare oss uten.

Med forbehold om at Scalebound spillet hadde blitt like bra som det så ut, hadde dette blitt en skikkelig konsollselger for Microsoft, som ikke akkurat har monopol på spillere som liker sære japanske spill fra sære japanske utviklere. Samtidig forsvant også en usedvanlig gyllen mulighet for å sette sammen en råtøff lanseringstrailer akkompagnert av en mørk, indie-folk-tolkning av «Puff the Magic Dragon».

Gameplay-demo fra Scalebound.

Bli med over til neste side for å se de tre resterende kanseleringstragediene »

Silent Hills

PS4
Slippdato: Ikke fastsatt
Utvikler: 7780s Studio

Kommentarer (36)

Forsiden akkurat nå

Til toppen