Anmeldelse Shadow Gambit: The Cursed Crew
Sanntidstaktikk av ypperste klasse, men Shadow Gambit blir litt rotete
Skaperne av Desperados III prøver å gjøre for mye med for lite.
Skaperne av Desperados III prøver å gjøre for mye med for lite.
Baldur's Gate III er farleg nær rollespelperfeksjon.
Illusion Island tar opp arven fra Ubisofts fremragende Rayman-spill.
En dårlig immitasjon av bedre spill, men sandskøytingen er i det minste gøy i Atlas Fallen.
The Witchers tredje sesong byr på noen av seriens beste og verste øyeblikk.
Nintendos nyeste storspill byr på strategi for de som ikke hæler strategi.
Exoprimal er meir moro enn det har nokon rett til å vere.
Dave the Diver er eit sjarmerande og engasjerande eventyr under havoverflata.
Viewfinder gjør nesten alt riktig.
En moden, tankevekkende og sammensatt koda for spillet som imponerte oss i 2016.
Det nyeste Crash Bandicoot-spillet er en heseblesende opplevelse som blir bedre og bedre jo mer man spiller.
Settingen er ny, men utfordringen kjent: Du kan kanskje observere, men kan du se?
Final Fantasy XVI leverer ei sterk historie, men feilar på mange punkt.
Frictional Games gjør det de kan best, med en ny vri.
Hadde The Lord of the Rings: Gollum i det minste vært dårlig på en interessant måte, men nei, det er bare veldig kjedelig
Street Fighter 6 er tilbakekomsten serien har ventet på i syv år.
Warhammer 40,000: Boltgun leverer.
Tilbake til røttene med blodig kamp og storslagen historie.
Tears of the Kingdom er noe så sjeldent som en perfekt oppfølger.
Det begynner bra, men gleden forsvinner når Humanity går fra puslespill til klønete snikeaction.